Det er kommunen som svarer på henvendelser vedrørende forurensningsforskriften kapittel 15. Statsforvalteren veileder kommunen.

Til § 15-1 Virkeområde for kapittel 15

1. ledd

Kapittel 15 gjelder kun for virksomheter nevnt i første ledd bokstav a) til f). Oljeholdig avrenning fra blant annet brannøvelsesplasser og flyplasser reguleres ikke av kapittel 15. Kommunen kan, i medhold av § 15A-4, stille krav til påslipp av oljeholdig avløpsvann til offentlig avløpsnett fra andre virksomheter enn de som fremgår av første ledd.

Til § 15-2 Forurensningsmyndighet

Kommunen har fått delegert myndighet generelt innenfor sitt myndighetsområde etter fl. §§ 7, 18, 49-51, 58, 73-75 og 78-79, jf. Miljøverndepartementets rundskriv om kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven T-5/98.

Det er kommunen ved kommunestyret som er forurensningsmyndighet, herunder tilsynsmyndighet, for utslipp av oljeholdig avløpsvann omfattet av kapittel 15. Når det gjelder kommunestyrets adgang til å delegere den myndighet som er lagt til kommunen, følger det av forurensningsloven § 83 første ledd at det er kommunelovens delegasjonshjemler som kommer til anvendelse. Kommunestyret kan og vil i mange tilfeller delegere denne myndigheten internt til andre kommunale organer.

Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med at forskriften og vedtak truffet i medhold av denne følges, jf. forurensningsloven § 48. Forurensningsmyndigheten skal som tilsynsmyndighet ha fri adgang til virksomheten/anlegget, jf. forurensningsloven § 50. Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere avløpsanlegget til enhver tid. For gjennomføring av kontrollen gjelder forvaltningsloven § 15. For utøvelse av tilsynet kan forurensningsmyndigheten gi den ansvarlige pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven §§ 49 og 51.

Den som er tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48, er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften av 6. desember 1996, jf. denne forskrift § 7.

Til § 15-3 Krav om tillatelse

1. ledd

Utslipp av oljeholdig avløpsvann fra virksomhet nevnt i § 15-3, kan ikke etableres før tillatelse er gitt.  

2. ledd

Utslipp som økes vesentlig er søknadspliktig. Innholdet i søknaden følger av § 15-4 første ledd. Med vesentlig økning menes normalt 25 % økning eller mer. En vesentlig økning av utslippet kan bero både på økning i mengde, endring av utslippssted og endring i type utslipp. Endring i type oljeholdig avløpsvann kan være andre kjemikalier/stoffer eller økte konsentrasjoner av olje.

Større ombygningsarbeid medfører normalt vesentlig økning. Med større ombyggingsarbeider menes her ombygginger som kan påvirke utslippet eller som er slik at det vil være naturlig for forurensningsmyndigheten å vurdere å stille tilleggskrav knyttet til utslipp av oljeholdig avløpsvann i forbindelse med ombyggingsarbeidene. Dette kan f.eks. være krav om installering av målekum i forbindelse med allerede planlagt arbeid som berører bedriftens rørsystemer.

Til § 15-4 Søknad om tillatelse

1. ledd

Søknadsplikten gjelder uansett renseløsning. Se kommentar til § 15-3. Det skal således søkes om tillatelse når oljeholdig avløp går til tett tank. Søknad må leveres skriftlig.

Med fullstendig søknad, menes en søknad som inneholder alle nødvendige opplysninger som gjør kommunen i stand til å foreta en forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven § 17.  Nødvendige opplysninger er opplysninger som fremgår av § 15-4 første ledd og eventuelt andre relevante opplysninger som kommunen krever for at saken skal bli ”så godt opplyst som mulig”, jf. forvaltningsloven § 17. Dersom kommunen mottar en ufullstendig søknad, har kommunen plikt til å gi søker beskjed så snart som mulig, jf. kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Kommunen kan ikke betegne en søknad som ufullstendig etter at saksbehandlingsfristen på seks uker, jf. § 15- 5, er utløpt dersom søknaden inneholder alle opplysningene som følger av § 15-4 første ledd nr. 1, bokstav a) til i).

Nummer 1, bokstav a): Det må fremkomme av søknaden hvem som er nærmest til å gjøre de plikter den ansvarlige er pålagt i forskriften. Det bør også fremgå om ansvarlig søker ikke er den samme som den ansvarlige eieren (tiltakshaver).

Nummer 1, bokstav b): Det må fremkomme om den ansvarlige søker om å etablere og drive utslippet i henhold til standardkravene i kapittel 15 eller om det søkes om andre krav. Søknad om andre krav må begrunnes særskilt. Dersom det søkes om andre krav, gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på seks uker, jf. § 15-5 første ledd.

Nummer 1, bokstav c): Anleggets plassering i forhold til eiendomsgrenser og andre grenser av betydning for arealbruken bør fremkomme av kartet. I tillegg bør vegadkomst tegnes inn på kartet dersom dette er relevant. Det må fremgå om det søkes om påslipp til offentlig avløpsnett.

Nummer 1, bokstav d): Beskrivelsen bør inneholde:

- En situasjonstegning som bl.a. viser plassering av kraner, sluk og eventuelt renseutstyr.

- Informasjon om hvilke prosesser og aktiviteter som kan gi oljeholdig avløpsvann, inkl. hvilke typer kjemikalier, vaske- og avfettingsmidler etc., som vil bli benyttet.

- Opplysninger om omfanget av påslippet og potensialet for uhellsutslipp.

Nummer 1, bokstav f): Brukerinteresser knyttet til resipienten vil ha stor betydning for hvilke utslippsvilkår som bør fastsettes. Det er derfor spesielt viktig at søknaden inneholder en risikovurdering av helseforhold.

Nummer 1, bokstav i): Dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven, kan kommunen som forurensningsmyndighet kun godkjenne utslipp med samtykke fra planmyndigheten

Nummer 2: Bestemmelsen skal sikre at parter og andre spesielt berørte av saken gis anledning til å uttale seg i konkrete utslippssaker. En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2 bokstav e) i forvaltningsloven.  Med andre særskilte berørte menes for eksempel foreninger og lag med interesser i området.

Den ansvarlige har plikt til å gjøre de berørte oppmerksomme på deres anledning til å uttale seg til den ansvarlige innen fire uker. Kopi av varselet skal sendes til kommunen.

Det vil normalt ikke være berørte parter som må varsles, dersom det søkes om påslipp til offentlig avløpsnett.

Nummer 3: Når søknad skal sendes kommunen, skal blant annet kvitteringer for at varsel er sendt vedlegges. Som kvittering regnes rekommandert brev, underskrift eller annen form for bekreftelse fra parter og andre som kan bli særlig berørt av saken. Dersom den ansvarlige mottar uttalelser, skal uttalelsene sendes sammen med søknaden til kommunen. Søknaden skal uansett inneholde informasjon som nevnt i første ledd og eventuelle andre opplysninger kommunen har krevd. Den ansvarlige kan i tillegg sende kopi av søknaden til de som har gitt uttalelse.   

Til § 15-5 Behandling av søknad

1. ledd

Søknad om tillatelse i samsvar med kravene i § 15-7 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Tillatelse regnes som gitt dersom seks uker er gått etter at kommunen mottok fullstendig søknad om utslippet og kommunen ikke har bestemt noe annet i medhold av bestemmelsens andre ledd. For at søknaden skal være fullstendig må krav i § 15-7 være etterkommet. Se forøvrig kommentarene til § 15-3.

Fristen begynner å løpe når kommunen har mottatt fullstendig søknad. Det vil si at dersom den ansvarlige leverer en ufullstendig søknad, starter ikke fristen å løpe. Søknaden anses som mottatt den dagen søknaden registreres som mottatt av kommunen.

Søknad om andre krav enn de som fremgår av § 15-7 skal behandles av kommunen uten ugrunnet opphold i samsvar med forvaltningsloven § 11a. Det vil si at den absolutte saksbehandlingsfristen på seks uker ikke gjelder. Den ansvarlige kan ikke etablere utslippet før kommunen har gått aktivt inn og gitt en tillatelse i medhold av bestemmelsens andre ledd.

2. ledd

Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å fastsette andre krav enn standardkravene i kapittel 15. Der søknaden er i samsvar med § 15-7, er hjemmelen betinget av at kommunen varsler eller treffer vedtak innen seks uker. Dersom det søkes om lempeligere krav enn § 15-7, må kravene begrunnes særskilt. Søknaden må også inneholde dokumentasjon som blant annet viser at utslippet ikke har skadevirkninger på miljøet og at utslippet ikke medfører brukerkonflikter.

Supplerende eller strengere krav er først og fremst aktuelt å vurdere der det foreligger protester eller hvor vannforekomsten er særlig sårbar for utslipp. Avgjørelsen av saker der det foreligger protester skal begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24 første og andre ledd.  Det kan f.eks. settes vilkår for utslippspunkt, restutslipp, overløp, resipientundersøkelser, tekniske løsninger, internkontroll, målinger, rapportering m.m., jf. forurensningsloven § 16. Et eksempel på et vilkår er krav til prøvetakingskum. Ved fastsettelse av vilkår er det viktig å sette vilkårene slik at det er lett å kontrollere om de overholdes.

Kommunen kan nekte etablering av nye eller økte utslipp av oljeholdig avløpsvann grunnet særlige hensyn til miljø og/eller brukerinteresser.

3. ledd

Det forutsettes at behandlingen av søknad samordnes med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

4. ledd

Tillatelsen faller bort hvis arbeid ikke er igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt. Med arbeid menes her arbeid på eller i boligen/huset. Ved nybygg må det være satt i verk vesentlige tiltak i marken for at arbeid kan sies å være igangsatt. Hvis grunnmuren eller tilsvarende fundament er oppført, må arbeidet sies å være i gang. Utgangspunktet for fristen er når underretning om tillatelsen er kommet frem til søkeren.

Til § 15-6 Lokal forskrift

Kommunen kan fastsette standardiserte krav i lokale forskrifter som trer i stedet for standardkravene i § 15-7. Kommunen har ikke anledning til å endre søknadssystemet som følger av §§ 15-4 til 15-5 eller endre bestemmelsene om forholdet til eksisterende utslipp, jf. § 15-10.

Lokal forskrift skal bygge på de samme definisjonene som i denne forskrift og være tilpasset annet regelverk. Alle krav som skal regulere utslippene, må komme klart frem av den lokale forskriften, selv om enkelte krav overlapper krav i kapittel 15. Fastsettelsen av lokale forskrifter skal følge forvaltningslovens regler i kapittel 7.

Standardkravene i kapittel 15 vil normalt sett være tilstrekkelige for å ivareta miljøhensyn og brukerinteresser med tanke på olje i avløpsvann. Kommunene bør fokusere på å utarbeide lokaltilpasset veiledning til regelverket. Det er ikke hensiktsmessig å lage lokale forskrifter med standardkrav for olje i avløpsvann med mindre avvik fra de nasjonale standardkravene. Kommunen kan uansett fastsette strengere krav i henhold til § 15-5, dersom det foreligger helt spesielle lokale forhold.

Tilleggskrav kan omfatte utslippskrav til andre parametere som f.eks. tungmetaller og organiske miljøgifter etc. og skjerpede krav til olje i avløpsvannet. De kan også omfatte krav til drift og tilsyn med anlegg samt krav til registrering og rapportering av utslipp o.l. Som en del av rensekravene kan kommunen fastsette krav til utslippskontroll, herunder godkjenne andre analysemetoder for olje i vann enn det som fremgår av vedlegg 2, punkt 2.2 til kapittel 11.

Til § 15-7 Utslipp

1. ledd

For de fleste virksomheter som omfattes av bestemmelsen, vil kravet om 50 mg olje /l normalt kunne overholdes gjennom etablering av hensiktsmessige drifts- og vedlikeholdsrutiner og gjennom bevisst valg av vaske- og avfettingsmidler.

2. ledd

Kravet om installering av sandfang er satt både for å sikre forsvarlig kvalitet på avløpsvannet, og for å sikre mot akuttutslipp av olje ved søl, lekkasjer o.l.

Det er den som er ansvarlig for virksomheten som har ansvar for at sandfang og oljeutskiller, eller eventuelt annet godkjent utstyr, er dimensjonert i forhold til den belastning som reelt kan tenkes forekomme.

Virksomhetene plikter å vise aktsomhet for å unngå at utslipp fører til vesentlige forurensningsmessige skader eller ulemper. Slik aktsomhetsplikt følger både av forurensningsloven § 7 og produktkontrolloven § 3. Aktsomheten gjelder også med hensyn til valg av kjemikalier og stoffer som anvendes i virksomheten, slik at påslippene medfører minst mulig fare for forurensning.

Slam fra oljeutskiller og rensing av sandfang regnes som farlig avfall og omfattes av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 farlig avfall.  I henhold til avfallsforskriftens § 11-8 om leveringsplikt av farlig avfall, skal farlig avfall leveres minimum en gang pr. år dersom mengden overstiger 1 kg. Normalt vil dette gjelde avfall samlet opp i oljeutskilleren, noe som innebærer at oljeutskilleren skal tømmes minimum en gang pr. år.

3. ledd

Virksomhetens plikt til å kunne dokumentere at kravene til utslipp av oljeholdig avløpsvann er overholdt, må sees i sammenheng med kravene i forskrift av 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Denne forskriften stiller ytterlige krav til dokumentasjon, bl.a. plikter virksomheten å ha oversikt over annet relevant regelverk og fastsette rutiner for hvordan dette overholdes.

4. ledd

Dokumentasjon av rensegrad for oljeholdig avløpsvann, innebærer normalt prøvetaking. Det skal derfor være mulig å ta prøver av utslipp fra nye oljeutskillere eller andre egnete renseinnretninger. Ofte vil det være nødvendig med en prøvetakingskum. Krav til analyse av oljeholdig avløpsvann fremgår av vedlegg 2, punkt 2.2 til kapittel 11. Det skal analyseres for upolare hydrokarboner.

Til § 15-8 Endring og omgjøring av tillatelse

Kommunen kan bare endre tillatelser dersom vilkårene i forurensningsloven § 18 er oppfylt.

Til § 15-9 Klage

Der kommunestyrets myndighet er delegert internt til andre kommunale organer, skal klage på enkeltvedtak behandles av kommunestyret eller særskilt klagenemnd. Når kommunestyret selv har truffet vedtaket, skal statsforvalteren behandle klagen.

Til § 15-10 Forholdet til eksisterende utslipp

Tillatelsens krav til utslipp erstattes med kravene i § 15-7 fra 31.12.2007, dersom tillatelsens vilkår er lempeligere enn krav i § 15-7. Det vil si at det strengeste kravet gjelder uavhengig av om rensekravet fremgår av tillatelsen eller kapittel 15. Det er kommunen som avgjør om vilkår i tillatelse er strengere eller lempeligere enn krav i § 15-7.