Avløpsvann fra mindre tettbebyggelser-kommentarer

Forurensningsforskriften del 4 om avløp

Utslipp av avløpsvann reguleres i forurensingsforskriftens del 4 som består av kap. 11, 12, 13, 14 og 15, 15A og 15B.

Kapittel 12 regulerer utslipp av sanitært avløpsvann mindre enn 50 pe.

Kapittel 14 regulerer alle utslipp større eller lik 50 pe fra tettbebyggelser større enn 2000 pe (ferskvann, elvemunning) og større enn 10 000 pe (sjø). Kap.14 regulerer i tillegg alle utslipp fra avløpsanlegg større enn 2000 pe (ferskvann, elvemunning) og større enn 10 000 pe til sjø.

Kapittel 15 regulerer utslipp av oljeholdig avløpsvann.

Om regulering av utslipp av kommunalt avløpsvann etter forurensningsforskriften kapittel 13

Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for kapittel 13. Avløpsanleggene som faller inn under kapittel 13 kan være kommunalt eide eller privat eide. I tillegg til at kommunen er forurensningsmyndighet for private avløpsanlegg, er kommunen både ansvarlig forurenser og forurensningsmyndighet for de kommunale avløpsanleggene. Hva som er definert som kommunalt avløpsvann er definert i kap.11 § 11-3, bokstav b). Utslipp av sanitært avløpsvann fra private avløpsanlegg som faller inn under virkeområdet til kap.13, defineres også som kommunalt avløpsvann.

Kommunen som forurenser og private anleggseiere skal vite hvor stor mengde kommunalt avløpsvann som tilføres anlegget til enhver tid og sikre at anlegget har tilstrekkelig kapasitet til å motta og behandle det som tilføres anlegget.

Kommunen som forurensningsmyndighet skal ha en oversikt over tettbebyggelsens størrelse. Med 'tettbebyggelsens størrelse' henvises det både til tettbebyggelsens geografiske utstrekning og tettbebyggelsens beregnede, forventede/potensielle utslipp av avløpsvann i BOF₅ (pe). Tettbebyggelsens størrelse avgjør om utslippet av avløpsvann skal reguleres av kommunen som forurensningsmyndighet etter kap. 13 i forurensningsforskriften, eller av statsforvalteren etter kap. 14. Definisjonen av tettbebyggelse er gitt i forurensningsforskriften § 11-3 k).

Annet relevant regelverk

Plan- og bygningsloven

Plan og bygningsloven kap.27 om tilknytning til infrastruktur har en egen bestemmelse om avløp i § 27-2 som gjelder uavhengig av forurensningsloven. I § 27-2 om avløp står det at før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortledning av avløpsvann være sikret og i samsvar med forurensningsloven. Den ansvarlige for avløpsanlegget må i disse tilfellene vurdere om tilkoblingen medfører at kapasiteten på anlegget ikke er tilstrekkelig og om tilkoblingen utløser et behov for å søke om endret/ny utslippstillatelse. Dette betyr at utbygging av nye bolig- eller hytteområder, som skal kobles til offentlig avløpsnett innenfor tettbebyggelsen ikke vil være tillatt etter plan og bygningsloven § 27-2 før tilstrekkelig oppsamlings- og renseløsning er etablert i tråd med kravet i forurensningsloven kap.13.

27-2 i plan- og bygningsloven gir kommunen hjemmel til å kreve at bygninger skal knyttes til offentlig avløpsnett dersom den offentlige avløpsledningen går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Plan og bygningsloven § 30-6 bestemmer at tilknytningsplikt for vann og avløp etter § 27-1 og § 27-2 gjelder for fritidsbebyggelse bare når dette er bestemt i plan. Der hvor fritidsbebyggelse utgjør en del av større tettbebyggelser med boliger, bør kommunen bestemme i plan at det er tilknytningsplikt for fritidsboliger.

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (Vass- og avløpsanlegglova)

I henhold til Vass og avløpsanlegglova § 1 skal nye avløpsanlegg eies av kommunen. Bakgrunnen for lovregulert offentlig eierskap er hensynet til sikkerhet og beredskap, både på kort og lang sikt. Norge har et stort behov for fornyelse av ledningsnettet, noe som taler for offentlig eierskap til infrastrukturen. Det offentlige er uavhengig av investeringshorisont, har kapasitet og investeringskraft til å ivareta et helhetlig forvaltningsperspektiv på vann- og avløpssektoren. Kun unntaksvis skal et nytt avløpsanlegg eies av private, og vilkårene for dette i vass- og avløpsanlegglovens § 2 må da være oppfylt. Når et avløpsanlegg eies og drives av private, skal det være organisert som et andelslag eid av brukerne. Det er viktig å skille mellom utslippstillatelsen etter forurensningsloven/forskriften og tillatelsen til å opprette anlegget i henhold til Vass og avløpsanlegglova.

Forurensningsforskriften kap.16 om kommunale vann og avløpsgebyrer

Kommunen kan kreve tilknytningsgebyr for eiendommer når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer. Tilknytningsgebyr er et engangsgebyr.

Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller som en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Både kommunen og den gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk.

Forurensningsforskriften kap.13 med veiledning

§ 13-1 Virkeområde

1. ledd

Kapittel 13 regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg større eller lik 50 pe i tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn 2000 pe (ferskvann, elvemunning) eller utslipp mindre enn 10 000 pe (sjø). Kapittel 13 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. For eksempel kan det være utslipp regulert etter kap.12, i en tettbebyggelse innenfor virkeområdet til kap.13 eller 14.

I tillegg regulerer kap.13 utslipp større eller lik 50 pe fra avløpsanlegg tilknyttet bebyggelse som ikke omfattes av en tettbebyggelse slik den er definert i kap.11. Dette kan for eksempel være utslipp fra et hotell, offentlig institusjon, annen turistvirksomhet mm. Utslipp av sanitært avløpsvann fra slike private avløpsanlegg, defineres også som kommunalt avløpsvann.

Kap.13 implementerer artikkel 7 i EUs avløpsdirektiv i norsk rett for utslipp innenfor disse størrelsene. Rensekravene er tilpasset avløpsdirektivets inndeling i resipientområder hvor hovedregelen er et minstekrav til rensenivå for normale og følsomme resipientområder. Mindre følsomme resipienter har lempeligere rensekrav. Kartet over områdene er tatt inn i forurensningsforskriften kap.11.

En personekvivalent (pe) er definert som den mengden oksygen som forbrukes i løpet av 5 døgn når organisk stoff brytes ned i vann. 1 pe er definert som 60 g BOF5 og betyr at 1 pe daglig tilfører avløpsnettet en mengde organisk stoff som mikroorganismer forbruker 60 g oksygen i løpet av 5 døgn for å bryte ned.

§ 13-2 Forurensningsmyndighet

Kommunen har fått delegert myndighet generelt innenfor sitt myndighetsområde etter fl. §§ 7, 18, 49-51, 58, 73-75 og 78-79, jf. Miljøverndepartementets rundskriv om kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven T-5/98.

Det er kommunen ved kommunestyret som er forurensningsmyndighet, herunder tilsynsmyndighet, for utslipp av kommunalt og sanitært avløpsvann omfattet av kapittel 13. Når det gjelder kommunestyrets adgang til å delegere den myndighet som er lagt til kommunen, følger det av forurensningsloven § 83 første ledd at det er kommunelovens delegasjonshjemler som kommer til anvendelse. Kommunestyret kan og vil i mange tilfeller delegere denne myndigheten til andre kommunale organer.

Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med at forskriften og vedtak truffet i medhold av denne følges, jf. forurensningsloven § 48. Forurensningsmyndigheten skal som tilsynsmyndighet ha fri adgang til virksomheten/anlegget, jf. forurensningsloven § 50. Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere avløpsanlegget til enhver tid. For gjennomføring av kontrollen gjelder forvaltningsloven § 15. For utøvelse av tilsynet kan forurensningsmyndigheten gi den ansvarlige pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven §§ 49 og 51. Kommunen kan i lokal forskrift fastsette gebyr for kontroll jf. forurensningsforskriften § 11-4. Kommunen skal gjennomføre tilsyn både på kommunale og private avløpsanlegg med utslipp over 50 pe etter forurensningsloven kap. 13.

For anlegg der tillatelse er gitt før 1. januar 2007 bør det føres tilsyn med at bestemmelsene i § 13-18 følges, og kommunene bør revidere tillatelser som ikke er oppdatert med dagens forskriftskrav eller tillatelser som av andre grunner anses som utdatert. Det bør også jobbes systematisk med å lukke avvik. Kommunen skal også systematisk sørge for at eldre utslipp som iht til § 13-18 fortsatt er lovlige, ulovliggjøres og at det søkes om utslippstillatelse iht til dagens regelverk. Dette er i samsvar med forventningene til kommunens avløpsarbeid i de nye nasjonale føringene for vannforvaltning.

Den som er tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48, er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften av 6. desember 1996, jf. denne forskrift § 7.

§ 13-3 Krav om tillatelse

1. ledd

13-3 første ledd bestemmer at et nytt utslipp eller en vesentlig økning av eksisterende utslipp ikke kan etableres før tillatelse er gitt. For eksempel vil nye utslipp større enn 50 pe ved for eksempel etablering av nye boligområder/hytteområder, eller fortetting innenfor eksisterende område, kunne utløse krav om å søke om ny tillatelse. I alle tilfeller vil en økning av utslippets størrelse på 25 % eller mer anses som vesentlig, men det må alltid gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av hva som kan være en vesentlig økning. Det kan være både økning av mengden avløpsvann, endring av sammensetning av avløpsvannet, om utslippet medfører behov for oppgradering av ledningsnett eller behandlingskapasitet, eller om utslippsstedet endres. Vær oppmerksom på om endring i utslippets størrelse kan føre til at utslippet i stedet skal reguleres av statsforvalteren etter kap.14.

Eksempler på forhold som kan medføre at utslipp økes vesentlig og hvor det må vurderes om det er behov for ny tillatelse:

Utvidelse av tettbebyggelsen f.eks. på grunn av at nye områder tas i bruk og kobles til kommunalt nett. Kommunen som forurensningsmyndighet og planmyndighet må ha oversikt over det potensielle utslippet fra tettbebyggelsen og kommunen som forurenser må sikre at tilstrekkelig oppsamlings- og renseløsning blir etablert for slike utslipp før tillatelse etter plan- og bygningsloven gis. Ved oppdeling av tillatelsen skal avløp være sikret før det gis rammetillatelse. Hvis utslippet er vurdert til å ikke være innenfor rammene i eksisterende tillatelser, må det utarbeides en tiltaksplan for hvordan dette kan oppnås før området tas i bruk. Utbygging av nye bolig- eller hytteområder (større enn 50 pe) innenfor tettbebyggelsen vil ikke være tillatt etter plan og bygningsloven § 27-2 før tilstrekkelig oppsamlings- og renseløsning er etablert i tråd med kravet i forurensningsloven kap.13.
Nye/økte påslipp av prosessavløpsvann fra industribedrifter
Tilknytning av hytteområder til det kommunale ledningsnettet. I slike tilfeller må kommunen vurdere om det nye utslippet kan skje innenfor rammen av eksisterende tillatelse og rensekapasitet eller om det er behov for utvidelse. Merk at Plan og bygningsloven § 30-6 bestemmer at tilknytningsplikt for vann og avløp etter § 27-1 og § 27-2 gjelder for fritidsbebyggelse bare når dette er bestemt i plan. Der hvor fritidsbebyggelse utgjør en del av større tettbebyggelser med boliger, bør kommunen bestemme i plan at det er tilknytningsplikt for fritidsboliger.
Etablering eller utvidelse av turistanlegg el. som medfører økt utslipp og/eller endring av avløpsanlegg

Økt belastning til kommunalt avløpssystem som følge av endrede tilførsler. For eksempel kommunalt avløpsvann som har et særskilt høyt innhold av organisk materiale på grunn av påslipp fra næringsmiddelindustri.

Endring av utslippsforhold som medfører fare for nye/større brukerkonflikter

Plan- og bygningsloven § 27-2 om avløp gjelder uavhengig av forurensningsforskriften kapittel 13. Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortledning av avløpsvann være sikret og i samsvar med forurensningsloven. Den ansvarlige for avløpsanlegget må i disse tilfellene vurdere om tilkoblingen medfører at kapasiteten på anlegget ikke er tilstrekkelig og om tilkoblingen utløser et behov for å søke om endret/ny utslippstillatelse. Dette betyr at utbygging av nye bolig- eller hytteområder innenfor tettbebyggelsen ikke vil være tillatt etter plan og bygningsloven § 27-2 før tilstrekkelig oppsamlings- og renseløsning er etablert i tråd med kravet i forurensningsforskriften kap.12, 13 eller 14.

27-2 i plan- og bygningsloven gir kommunen hjemmel til å kreve at bygninger skal knyttes til offentlig avløpsnett dersom den offentlige avløpsledningen går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Plan og bygningsloven § 30-6 bestemmer at tilknytningsplikt for vann og avløp etter § 27-1 og § 27-2 gjelder for fritidsbebyggelse bare når dette er bestemt i plan. Der hvor fritidsbebyggelse utgjør eller vil komme til å utgjøre en del av større tettbebyggelser med boliger, bør kommunen bestemme i plan at det er tilknytningsplikt for fritidsboliger. Om rehabilitering av renseanlegg er søknadspliktig, beror på om rehabiliteringen bryter med vilkår i utslippstillatelsen eller fører til en endring i utslippets størrelse eller sammensetning.

2. ledd

I de nasjonale føringene for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene fra mars 2019 skriver regjeringen at kommunene skal sette i verk tiltak for å sørge for at utslipp etablert før 1. januar 2007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensningsforskriften kap.12 og 13. Dette innebærer at kommunene må sørge for å fatte vedtak om at gamle uregulerte utslipp blir ulovlige etter en fastsatt frist, slik at disse søker om tillatelse. Hjemmelen er forurensingsforskriften § 13-17, jf. forurensningsloven § 18. Se for øvrig kommentarene til § 13-18 tredje ledd om lovlige utslipp uten tillatelse, etablert før 1.januar 2007.

§ 13-4 Søknad om tillatelse

Før etablering av et nytt utslipp eller en vesentlig økning av eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann, må den ansvarlige utarbeide en søknad om tillatelse. Søknadsplikten gjelder uansett avløpsløsning, hvem som er ansvarlig for at det oppstår kommunalt avløpsvann/sanitært avløpsvann og hvem som behandler dette avløpsvannet.

13-4 bestemmer hva den ansvarlige forurenser må ha med i en søknad om tillatelse. Den ansvarlige må i søknad jf. § 13-4 første ledd, angi om det søkes om en rensegrad i samsvar med § 13-7.

1. ledd

Med fullstendig søknad, menes en søknad som inneholder alle nødvendige opplysninger og som gjør kommunen i stand til å foreta en forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven § 17. Nødvendige opplysninger er opplysninger som fremgår av § 13-4 første ledd og eventuelt andre relevante opplysninger som kommunen krever for at saken skal bli ”så godt opplyst som mulig”, jf. forvaltningsloven § 17. Dersom kommunen mottar en ufullstendig søknad, har kommunen plikt til å gi søker beskjed så snart som mulig, jf. kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Kommunen kan ikke betegne en søknad som ufullstendig etter at saksbehandlingsfristen på seks uker jf. § 13-5, er utløpt dersom søknaden inneholder alle opplysningene som følger av § 13-4 første ledd nr. 1 bokstav a) til i).

Nummer 1, bokstav a): Det må fremkomme av søknaden hvem som er nærmest til å gjøre de plikter den ansvarlige er pålagt i forskriften. Det bør også fremgå om ansvarlig søker ikke er den samme som den ansvarlige eieren (tiltakshaver).

Nummer 1, bokstav b): Det må fremkomme om den ansvarlige søker om å etablere og drive utslippet i henhold til standardkravene i kapittel 13 eller om det søkes om andre krav. Søknad om andre krav må begrunnes særskilt. Dersom det søkes om andre krav, gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på seks uker jf. § 13-5 første ledd.

Nummer 1, bokstav c): Beskrivelse av anlegg som ikke er infiltrasjonsanlegg.

Her skal det gis opplysninger om leverandør, modell og så videre for anlegget, og dokumenteres at anlegget skal etableres, drives og vedlikeholdes av fagkyndige jamfør krav til utforming og drift § 13-11, prøvetaking jamfør § 13-12, analyse jamfør § 13-14 og vurdering av analyseresultater jamfør § 13-15.

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg som ikke gjennomfører årlig prøvetaking

Renseanlegg med naturlig infiltrasjon kan ha dokumentasjon som alternativ til årlig prøvetaking. Det skal foreligge dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelser og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassens egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Naturlig infiltrasjonsanlegg skal i tillegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal være utført av fagkyndig.

Nummer 1, bokstav d): Anleggets plassering i forhold til eiendomsgrenser og andre grenser av betydning for arealbruken bør fremkomme av kartet. I tillegg bør adkomstvei tegnes inn på kartet dersom dette er relevant.

Nummer 1, bokstav e): Forurensningsforskriften kap.11 definerer personekvivalent, pe som følger: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF₅, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som samlet går til overløp, renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.

For et utslipp fra en tettbebyggelse må utslippskildene legges ved i tillegg til det samlede potensielle utslippet fra tettbebyggelsen. For utslipp fra private avløpsanlegg må ansvarlig for avløpsanlegget legge ved gammel og ny utslippsstørrelse i pe. Hvordan dette skal beregnes er beskrevet i Norsk standard 9426 NS 9426:2006 (standard.no).

Nummer 1, bokstav g): Brukerinteresser knyttet til resipienten vil ha stor betydning for hvilke utslippsvilkår som bør fastsettes. Det er blant annet viktig at søknaden inneholder en risikovurdering av helseforhold.

Nummer 1, bokstav i): Dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven, kan kommunen som forurensningsmyndighet kun godkjenne utslipp med samtykke fra planmyndigheten.

Nummer 2: Bestemmelsen skal sikre at parter og andre spesielt berørte av saken gis anledning til å uttale seg i konkrete utslippssaker. En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2 bokstav e) i forvaltningsloven. Med andre særskilte berørte menes for eksempel foreninger og lag med interesser i området.

Den ansvarlige har plikt til å gjøre de berørte oppmerksomme på deres anledning til å uttale seg til den ansvarlige innen fire uker. Kopi av varselet skal sendes til kommunen.

Nummer 3: Når søknad skal sendes kommunen, skal blant annet kvitteringer for at varsel er sendt vedlegges. Som kvittering regnes rekommandert brev, underskrift eller annen form for bekreftelse fra parter og andre som kan bli særlig berørt av saken. Dersom den ansvarlige mottar uttalelser, skal uttalelsene sendes sammen med søknaden til kommunen. Søknaden skal uansett inneholde informasjon som nevnt i første ledd og eventuelle andre opplysninger kommunen har krevd. Den ansvarlige kan i tillegg sende kopi av søknaden til de som har gitt uttalelse.

§ 13-5 Behandling av søknad

1. ledd

Søknad om tillatelse i samsvar med kravene i §§ 13-6 til 13-18 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Tillatelse regnes som gitt dersom seks uker er gått etter at kommunen mottok fullstendig søknad om utslippet og kommunen ikke har bestemt noe annet i medhold av bestemmelsens andre ledd. For at søknaden skal være fullstendig må krav i § 13-4 være etterkommet. Se for øvrig kommentarene til § 13-3.

Fristen begynner å løpe når kommunen har mottatt fullstendig søknad. Det vil si at dersom den ansvarlige leverer en ufullstendig søknad, starter ikke fristen å løpe. Søknaden anses som mottatt den dagen søknaden registreres som mottatt av kommunen.

Søknad om andre krav enn de som fremgår av §§ 13-6 til 13-16, skal behandles av kommunen uten ugrunnet opphold i samsvar med forvaltningsloven § 11a. Det vil si at den absolutte saksbehandlingsfristen på seks uker ikke gjelder. Den ansvarlige kan ikke etablere utslippet før kommunen har gått aktivt inn og gitt en tillatelse i medhold av bestemmelsens andre ledd.

2. ledd

Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å fastsette andre krav enn standardkravene i kapittel 13. Der søknaden er i samsvar med §§ 13-6 til 13-16 er hjemmelen betinget av at kommunen varsler eller treffer vedtak innen seks uker. Dersom det søkes om lempeligere krav enn §§13-6 til 13-16, må dette begrunnes særskilt. Søknaden må også inneholde dokumentasjon som blant annet viser at utslippet ikke har skadevirkninger på miljøet og at utslippet ikke medfører brukerkonflikter.

Supplerende eller strengere krav er først og fremst aktuelt å vurdere der det foreligger protester eller der vannforekomsten er særlig sårbar for utslipp. Avgjørelsen av saker der det foreligger protester skal begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24 første og andre ledd. Kommunen kan nekte etablering av nye eller økte utslipp grunnet særlige hensyn til miljø og/eller brukerinteresser.

Dersom søknad om utslipp er i samsvar med § 13-6 til § 13-15, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller liknende.

Eksempler på forhold som kan gjøre at kommunen bør varsle utvidet saksbehandlingstid:

Utslippets størrelse skaper behov for utvidet saksbehandlingstid
Særlig sårbar resipient eller viktige naturverdier
Forhåndsvarsel eller høring skaper behov for utvidet saksbehandlingstid

3. ledd

Jf. forurensningsloven § 11 fjerde ledd plikter forurensningsmyndigheten å samordne behandling av søknad om utslippstillatelse med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Denne plikten innebærer et særskilt ansvar for at tillatelsen ses i sammenheng med planbestemmelsene i arealdelen.

I tillegg skal forurensningsmyndigheten sørge for at helsemyndighetene involveres når søknad om utslipp mottas, jf. forskrift om miljørettet helsevern av 24.04.2003.

§ 13-6 Avløpsnett

1. ledd

Hovedmålet er å sikre at avløpsnettet er funksjonelt til enhver tid, slik at kommende generasjoner ikke påføres store vedlikeholds- og oppgraderingskostnader. Kravet forutsetter godt fungerende avløpsnett med minst mulig utslipp fra overløp og lekkasjer. Overløp er kun ment for teknisk svikt ved pumpestasjon og andre nødsituasjoner. Det skal derfor ikke planlegges overløp på avløpsnettet for å løse utfordringer med manglende dimensjonering av renseanlegget. Bestemmelsen tar utgangspunkt i bruk av best tilgjengelig teknikk, ut fra kunnskap om bl.a. anerkjent teknologi, fremtidige endringer i tidspunkt, frekvens og mengde tilført avløpsvann, herunder også overvann. Overvann skal fortrinnsvis håndteres separat. Bestemmelsen forutsetter også bruk av driftsrelatert kompetanse.

Bestemmelser i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter skal legges til grunn når avløpsnett skal dimensjoneres og bygges.

§ 13-7 Utslipp til følsomt og normalt område

Følsomme områder består av kystfarvannet fra svenskegrensen til Lindesnes, Grimstadfjordområdet ved Bergen og de tilhørende nedbørsfeltene som drenerer til disse områdene. Normalområder består av øvrige ferskvannsforekomster i Norge som ikke karakteriseres som følsomme områder. Se også forurensningsforskriften kap.11 for beskrivelse av områdene.

Krav om 90 % reduksjon av fosformengden betyr at 90 % av den mengde fosfor som ledes inn på renseanlegget fjernes fra avløpsvannet før utslipp. Rensing av fosfor prioriteres fordi opphopning av slike næringssalter i vannmiljøet normalt fører til en økt fare for eutrofiering. Eutrofiering fører til uønsket økning i algevekst, redusert siktedyp og oksygenmangel i vannet, som igjen fører til endret biologisk mangfold og livsbetingelser for de organismene som naturlig lever i vannresipienten og ofte også til reduserte bruksmuligheter for menneskelig aktivitet.

Standardkravene i forskriften er minstekrav til utslipp. Kommunen som forurensningsmyndighet må vurdere om kravene er tilstrekkelige for å ivareta ytre miljø. Kommunen kan fastsette strengere rensekrav i medhold av §§ 13-5 eller 13-17 når for eksempel resipienten er spesielt følsom eller dersom sammensetningen av det kommunale avløpsvannet tilsier det. For eksempel kommunalt avløpsvann som har et særskilt høyt innhold av organisk materiale på grunn av påslipp fra næringsmiddelindustri.

Kommunen skal også ta andre forurensningskilder til resipienten med i betraktning, for eksempel kan landbruket være en kilde til forurensning. Kommunen må også vurdere om det eksisterende eller planlagte utslippet er i strid med målene i vannforskriften og naturmangfoldloven.

I de nasjonale føringene for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene skriver departementet at kommunene skal sette i verk tiltak for å sørge for at utslipp etablert før 1. januar 2007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensningsforskriften kap.12 og 13. Dette innebærer at kommunene må sørge for å fatte vedtak om at gamle uregulerte utslipp blir ulovlige etter en fastsatt frist, slik at disse søker om tillatelse. Hjemmelen er forurensingsforskriften § 13-17, jf. forurensningsloven § 18.

§ 13-8 Utslipp til mindre følsomt område

Standardkravene i forskriften er minstekrav til utslipp. Kommunen som forurensningsmyndighet må vurdere om kravene er tilstrekkelige for å ivareta ytre miljø. Kommunen skal også ta andre forurensningskilder til resipienten med i betraktning. Sentrale kilder kan være landbruksforurensning, næringsmiddelindustri og andre utslipp fra avløp. Kommunen må også vurdere om det eksisterende eller planlagte utslippet er i strid med målene i vannforskriften og naturmangfoldloven.

13-18 regulerer utslipp etablert før 1.1.2007. Det er bare utslipp etablert før 1.1.2007 og som omfattes av § 13-8 som kan oppfylle bokstav c) og d).

§ 13-9 Utslippssted

Bestemmelsen angir de hovedhensyn som skal ivaretas når den ansvarlige skal lokalisere utslippet, bestemme utslippsdyp og -anordning.

§ 13-10 Lukt

Kravet gjelder ikke kun renseanlegget, men avløpsnettet, renseanlegget og utslippsanordning. Se definisjon av avløpsanlegg i kap.11 § 11-3 f).

§ 13-11 Utforming og drift av renseanlegg

1. ledd

Avløpsanleggets utslippsstørrelse skal beregnes ut fra den maksimale, gjennomsnittlige ukesbelastning (maksukes belastning) som kan oppstå.

Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter gjennom målinger, og om nødvendig også gjennom beregninger av avløpsvannets mengde, å dokumentere hvilke rensekrav, prøvetakingskrav og analysekrav som gjelder for det enkelte renseanlegg

Sannsynlige fremtidige endringer i klimatiske forhold i anleggets levetid må tas med, når lokalisering og utforming av renseanlegget vurderes.

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996 med senere endringer, krever at virksomheten iverksetter rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av fastsatte krav.

2. ledd

Kap.13 regulerer ikke påslipp til offentlig avløpsnett, men kommunen har anledning til å regulere påslipp med visse begrensninger etter forurensningsloven og forurensningsforskriften kap.15A.

3. ledd

Dumpeforbudet gjelder generelt og omfatter blant annet dumping fra fartøyer, lektere og lignende og bl.a. også utslipp fra utslippsledninger. Dumpeforbudet omfatter restprodukter som genereres i renseanlegg for sanitært eller kommunalt avløpsvann. Ved mottak av for eksempel septikslam på mekaniske renseinnretninger, vil mesteparten av slammet bli ført ut i vannforekomsten. En slik praksis anses å være omfattet av forbudet mot utslipp fra rørledning eller annen innretning. Utslipp av for eksempel septikslam via et renseanlegg som oppfyller primær, sekundær- eller tertiærrensekravene i denne forskriften, anses ikke å være i strid med dumpeforbudet, så fremt slammet ikke hentes fra et avløpsanlegg med høyere rensegrad og så fremt septikslammet renses innenfor rammene av angitte rensekrav.

Med vannforekomst menes innsjø, elv, elvemunning, fjord og havområde.

§ 13-12 Prøvetaking

1. ledd

Her slås det fast at den ansvarlige er pliktig til å ta prøver av renset avløpsvann så lenge renseanlegget faller inn under forskriftens §§ 13-7 og 13-8 bokstav a og b. Ved verifisering av renseeffekt må det tas prøver av innløps- og utløpsvann over samme tidsperiode.

Kommunen kan kreve at det skal tas prøver i tillegg til de forhåndsplanlagte prøvene, jf. § 51 i forurensningsloven.

2. ledd

Med en representativ prøve av tilført avløpsvann menes:

avløpsvann fra innløpet til et renseanlegg, tatt fra et punkt oppstrøms eventuelle tilbakeføringer av returstrømmer som for eksempel rejektvann, og
avløpsvann tatt fra et punkt der hele vannstrømmen kan fanges opp og som har god omblanding. Eksempler er pumpesump/utløp fra pumpesumper, rør under trykk, vannsprang eller kanaler med god vannrotasjon fra for eksempel lufttilsetting.

Med en representativ prøve av renset avløpsvann menes:

avløpsvann som ikke er kunstig fortynnet med hensikt, og
avløpsvann tatt fra et prøvested der hele vannstrømmen kan fanges opp og som har god omblanding.

Med jevne mellomrom menes at tidspunktet for prøvetaking fordeles jevnt over de forskjellige årstidene og spres på forskjellige ukedager.

Vannføringsmålingen skal gi et mål på mengden av tilført avløpsvann og man må passe på at eventuelle returstrømmer ikke inngår.

3. ledd

Med ukeblandprøve menes blandprøver tatt over minst fem døgn innenfor en periode på maks syv påfølgende døgn.

Bokstav a): vil normalt være aktuell for utslipp til normalt og følsomt område, fordi det er mulig å bruke dokumentasjon som alternativ til prøvetaking for renseanlegg mellom 50 og 1000 pe med utslipp til mindre følsomt område, jf. § 13-13.

Bokstav b): vil normalt være aktuell for utslipp til normalt og følsomt område og utslipp større eller lik 1000 pe til mindre følsomt område.

4. ledd

Overløp i og ved renseanlegget skal inkluderes i renseeffektskravet for alle typer rensing. Anleggseier må sørge for omregning før rensegraden rapporteres jf. § 11-5.

Med overløp i og ved renseanlegget menes overløp som avleder urenset avløpsvann før renseinnretning med utslippsanordning. Øvrige regnvannsoverløp på avløpsnettet skal i utgangspunktet ikke inkluderes i avløpsanleggets rensegrad.

§ 13-13 Alternativ til prøvetaking

1. ledd

Prøvetakingsrapporter bør utarbeides av fagkyndige.

2. ledd

Infiltrasjonsanlegg kan etableres der grunnundersøkelser viser at løsmasser på stedet har tilstrekkelig kapasitet til å kunne behandle og transportere avløpsvann. Metoden forutsetter en viss avstand fra avløpsanlegget til grunnvann, bekk og drikkevannskilde. Naturlige infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

3. ledd

Med fagkyndig menes en person som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering.

§ 13-14 Analyse

Det vises til vedlegg 2 til kapittel 11, tabell 2.2 analysemetoder. Med høy korrelasjon menes en korrelasjonsfaktor på minst 0,9.

§ 13-15 Vurdering av analyseresultater

2. ledd

Prøver tas uansett hvor uvanlige omstendighetene på renseanlegget er i prøveperioden. Det kan ses bort fra prøvene dersom analyseverdiene er ekstreme på grunn av uvanlige forhold som anleggseier ikke med rimelig innsats kunne ha forutsett eller forebygget.

Eksempler på uvanlige forhold er:

Analysefeil som gir ekstreme analyseresultater
Værforhold som har forårsaket uforutsette brudd på strømtilførselen til renseanlegget og som ikke kan utbedres ved bruk av eksisterende strømgeneratorer på anlegget
Streiker som har påvirket renseresultatet
Oversvømmelse på anlegget
Akutt forgiftning av biomassen i biologisk rensetrinn
Akutte og uforutsette utslipp fra virksomheter
Kraftig nedbør som gir avløpsmengder som overstiger forventet maksimum over lengre tid, og som overstiger renseanleggets kapasitet så fremt dette er dimensjonert etter reelle forhold.

§ 13-16 Rapportering

Bestemmelsen gir en plikt til ansvarlige for private anleggsanlegg større enn 50 pe til å årlig rapportere nødvendige opplysninger til myndighetene. Denne rapporteringen gikk tidligere til kommunen, men har de siste årene gått til staten. Teksten i forskriftsbestemmelsen er ikke oppdatert etter at dette ble endret. Anleggseier er ansvarlig for å rapportere til Miljødirektoratet via Altinn innen 1.mars hvert år. Hvilke opplysninger som skal innrapporteres framgår av skjema med veiledning som legges ut årlig.

§ 13-17 Endring og omgjøring av tillatelse

Kommunen kan bare endre tillatelser dersom vilkårene i forurensningsloven § 18 er oppfylt.

§ 13-18 Forholdet til eksisterende tillatelser

1. ledd

For utslipp mindre enn 1000 pe til mindre følsomme områder fra før 1.januar 2007, gjelder i utgangspunktet fortsatt de samme krav som da de ble gitt. Dersom utslippet har økt vesentlig siden 2007, inntrer krav om tillatelse jf. § 13-3. Dersom utslippet overstiger 1000 pe vil forskriftens krav til rensing, prøvetaking mm. bli gjeldende, jf. § 13-18 andre ledd.

I de nasjonale føringene for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene skriver departementet at kommunene skal sette i verk tiltak for å sørge for at utslipp etablert før 1. januar 2007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensningsforskriften kap.12 og 13. Det betyr at gamle tillatelser under 1000 pe hvor forskriftens krav ikke har inntrådt som følge av økning av utslippet, må revideres av kommunen, f. eks med hjemmel i forurensningsloven § 18 tredje ledd.

2. ledd

Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann til følsomt og normalt område, og utslipp større enn eller lik 1000 pe til mindre følsomt område gitt før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende, men forskriftens krav erstatter kravene i tillatelsen der forskriften er strengere. Dette innebærer at forskriftens krav fra 31. desember 2008 i all hovedsak også gjelder for eksisterende tillatelser der utslippet ikke har økt vesentlig.

3. ledd

Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. Kommunen kan ikke fastsette dette i forskrift. I de nasjonale føringene for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene skriver departementet at kommunene skal sette i verk tiltak for å sørge for at utslipp etablert før 1. januar 2007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensningsforskriften kap.12 og 13. Dette innebærer at kommunene må sørge for å fatte vedtak om at gamle uregulerte utslipp blir ulovlige etter en fastsatt frist, slik at disse søker om tillatelse.