Økostor 2019: Basisovervåking av store innsjøer
Om publikasjonen
Rapporten presenterer resultater fra basisovervåking av ti av Norges store innsjøer i 2019.
Målsettingen med basisovervåkingen av store innsjøer er å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften basert på overvåking av alle relevante kvalitetselementer. En tilleggsmålsetting har vært tilpasning og utprøving av eksisterende metoder for overvåking og klassifisering til bruk i store, dype innsjøer.
Følgende ti innsjøer var med i overvåkingen i 2019: Nisser, Norsjø og Tinnsjå i økoregion Sørlandet, Eikeren, Gjende, Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden i økoregion Østlandet, Selbusjøen i Midt-Norge og Takvatnet i økoregion Finnmark og indre Troms.
Samlet økologisk tilstand på tvers av alle de undersøkte kvalitetselementene viste at Nisser, Takvatnet var i svært god tilstand, mens Tinnsjå, Mjøsa og Selbusjøen var i god økologisk tilstand i 2019 ut fra de kvalitetselementene som er lagt til grunn. Mjøsa har god tilstand for planteplankton på den pelagiske stasjonen langt fra land, men likevel betydelige oppblomstringer av cyanobakterier i store deler av strandsonen, noe som medførte advarsler mot bading i juli 2019. For Selbusjøen indikerer tidligere fiskeundersøkelser at tilstanden er dårlig pga effekter av fremmede høyrisikoarter (Mysis, ørekyt, gjedde). Våre tilstandsvurderinger kan ikke kobles til økologisk potensial for Selbusjøen, og kan dermed ikke si noe om avstand fra målet om godt økologisk potensial, men er ment som innspill til en diskusjon om videre forvaltning av innsjøen. Norsjø, Randsfjorden og Tyrifjorden var i moderat tilstand pga forekomst av regionalt fremmede høyrisikoarter (ørekyt eller mort), mens Eikeren var i moderat tilstand pga. redusert dominans av sik og ørret. For Norsjø er også vannplanter i moderat tilstand mht trofi-indeksen. Gjende er i moderat tilstand pga både planteplankton og fisk (redusert ørretbestand). Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men høy for Eikeren pga usikker metode for vurdering av bestandsendringer for fisk, og høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer.