Naturpanelets første hovedrapport fra 2019, slo fast at gjennomgripende samfunnsendringer må til for stoppe natur- og klimakrisen.

Rapporten som ble godkjent desember 2025 hadde som oppgave å presentere kunnskap om de underliggende årsakene i samfunnet til tap av naturmangfold, og hva gjennomgripende samfunnsendringer er, hvordan det kan oppnås og hvilke barrierer som må overvinnes. I tillegg til å bygge rapporten på vitenskapelige referanser, så har forfatterne samlet og vurdert over 400 eksempler (case studier) av initiativer og aktiviteter som kan bidra til gjennomgripende endringer.

Ifølge Naturpanelet er de tre underliggende årsakene til tap av naturmangfold frakobling fra og dominans over natur og mennesker, konsentrasjon av makt og rikdom, og prioritering av kortsiktige, individuelle og materielle gevinster. Hovedutfordringene og barrierene mot å oppnå endringer er knyttet til disse tre årsakene. En bevisst gjennomgripende samfunnsendring må adressere de underliggende årsakene, og endre både menneskers holdninger og adferd, og samfunnets strukturer. Naturpanelet presenterer konkrete strategier for å oppnå endringer, og understreker at det er roller for alle i dette arbeidet.

Sammendraget for beslutningstakere presenterer hovedfunnene i rapporten, og den mest sentrale bakgrunnsinformasjonen.

Rapporten stadfester at verden står overfor økende og sammenkoblede kriser der særlig naturtap og klimaendringer har store negative konsekvenser på tvers av samfunnssfærer og sektorer.  Målet med rapporten er å forstå sammenhengene mellom de fem elementene naturmangfold, helse, mat, vann og klima. Dette gir et kunnskapsgrunnlag for en helhetlig forvaltning, som gir nytteverdi på tvers av de fem elementene og redusrerer målkonflikter. Ekspertene understreker at en silobasert og sektorvis innrettet forvaltning ikke er egnet for å håndtere dagens store og komplekse utfordringer innen miljø og samfunn.

Rapporten beskriver over 70 ulike mulige tiltak for å fremme en bærekraftig forvaltning innen ett eller flere av de fem elementene, og hvordan man må innrette beslutningsprosesser for å lykkes med slike tiltak og tilpasse dem lokale forhold. 

Rapporten legger vekt på at en stor del av verdens investeringer går til aktiviteter som undergraver naturen, og at det investeres svært lite i å bevare eller restaurere naturen som verdensøkonomien er helt avhengig av. Dette har en stor økonomisk kostnad, og en kostnad for velferd og livskvalitet. 

Sammendraget for beslutningstakere presenterer hovedfunnene i rapporten, og den mest sentrale bakgrunnsinformasjonen.

Fremmede skadelige arter er én av de største globale truslene mot naturmangfold. Disse artenes påvirkning på økosystemene truer videre økonomi, matsikkerhet og menneskers helse.

Naturpanelets rapport fra 2023 viser at antall invasjoner av fremmede arter øker globalt.  Anslagsvis er nå 37 000 av verdens arter spredd utover sin naturlige utbredelse på grunn av menneskelig aktivitet. Disse defineres som fremmede arter. For 3500 av disse er det registrert negativ påvirkning og de kategoriseres dermed som fremmede skadelige arter.

Naturpanelet peker på at vi i dag har god kunnskap om hvordan fremmede arter sprer seg og at vi har mange verktøy for å lykkes med å bekjempe disse artene. Samtidig peker rapporten på at tiltak og reguleringer som er innført hittil ikke er nok. Rapporten fastslår at den mest kostnadseffektive måten å bekjempe fremmede skadelige arter på, er å hindre at de introduseres og etablerer seg. Det er derfor avgjørende å oppdage og bekjempe de fremmede artene så tidlig som mulig, slik at det ikke får negative konsekvenser for naturmangfold.

Bruken av ville arter til mat, materialer, energi og annet har økt. For en rekke arter er ikke bruken bærekraftig.

Naturpanelets rapport fra 2022 skal bidra til at alle som bruker naturens ressurser tar bedre beslutninger, både myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn, urfolk og lokalsamfunn.

Rapporten trekker i stor grad på kompetanse og erfaringer fra forskere innen natur- og samfunnsvitenskap, men også fra urfolk og lokalsamfunn.

Noen hovedfunn i rapporten:

• I de fleste tilfeller har bruken av ville arter økt de siste 20 årene. Bærekraften i bruken har variert, og på mange områder er den ikke bærekraftig. For eksempel er rundt 34% av verdens marine villfiskbestander overfisket.
• Rapporten identifiserer en rekke sosiale, økonomiske og miljømessige drivere som samhandler med hverandre for å påvirke bærekraftig bruk av ville arter. Disse driverne inkluderer landendringer og endringer sjø og hav, klimaendringer, forurensning og fremmede arter.

Når vi skal ta beslutninger som får konsekvenser for naturen, er det ofte utfordrende å veie verdiene i naturen opp mot andre samfunnshensyn.

Naturpanelets rapport setter blant annet søkelys på at kortsiktig profitt og vekst ofte skygger for de mange verdiene i naturen. Samtidig beskriver panelet en rekke metoder og verktøy for å ta hensyn til ulike verdier. 

I vår miljøhistorie får du en rask innføring hovedbudskapene fra rapporten:

6. mai 2019 kom Naturpanelet med sin første hovedrapport - den mest omfattende som noen gang er laget om naturens tilstand. 

150 ledende eksperter fra 50 land var hovedforfattere for rapporten. Ytterligere 250 eksperter bidro til den.

Rapporten gir svar på hva status er for de internasjonale målene om bærekraftig utvikling, Aichi-målene for naturmangfold og Paris-avtalen om klimaendringer.

Det er første rapport av denne typen siden 2005, og den første som er utarbeidet med så bred internasjonal forankring.

Lanseringsseminar

I forbindelse med offentliggjøringen av rapporten ble det holdt et lanseringsseminar på Sentralen i Oslo med flere presentasjoner og en paneldebatt.

Det er en global utfordring at økosystemer på land (terrestriske økosystemer) blir skadet og forringet.

I rapporten sin om landforringelse fra 2018 gjennomgår Naturpanelet kunnskapen som finnes om status og trender. Rapporten beskriver også driverne bak utviklingen og viktigheten av terrestriske økosystemer.

Rapporten slår fast at det er viktig å motvirke trenden for å beskytte naturmangfold og økosystemtjenester som er vitale for livet på jorda og oss mennesker.

Tilstanden i naturen er ikke lik i alle deler av verden. Naturpanelet har derfor laget en serie regionale utredninger som oppsummerer tilstanden i hver region.

Utredningen om Europa og Sentral-Asia fra 2018 oppsummerer status og trender, og beskriver driverne bak utviklingen i regionen.

Rapporten beskriver også hva naturen i regionen bidrar med til oss mennesker, og hvordan endringer i dette bidraget kan ramme oss.

Naturpanelet beskriver også mulige løsninger og tiltak for å redusere tapet av naturmangfold.

I store deler av verden er en rekke insektarter i tilbakegang. Konsekvensen kan være alvorlig for eksempel for pollinering som er en økosystemtjenestene insekter leverer.

I rapporten sin om pollinering, pollinatorer og matproduksjon fra 2017 gjennomgår Naturpanelet kunnskapen som finnes om status og trender. Rapporten beskriver også driverne bak utviklingen og viktigheten av pollinering for oss mennesker og verdens matproduksjon.

Rapporten peker også på mulige tiltak for å motvirke utviklingen.

Naturpanelet ønsker å bruke best tilgjengelige kunnskap i sine rapporter og har derfor laget en egen rapport om metoder som bør brukes når modeller og scenarier skal utvikles.

I arbeidet med rapporten fra 2016 er mer enn 1 500 relevante vitenskapelige publikasjoner gjennomgått og vurdert.

Rapporten gir en kritisk analyse av beste tilgjengelige praksis for bruk av scenarier og modeller i utredninger. Den foreslår også hvordan man kan ta i bruk metodene og rette på datamangler.

Arbeidet med å videreutvikle metoder for bruk av modeller og scenarier har fortsatt også etter at rapporten ble levert.

Naturpanelet har opprettet en egen arbeidsgruppe for dette, hvor de blant annet jobber sammen med eksperter fra FNs klimapanel (IPCC).

Rapport om gjennomgripende samfunnsendringer (transformative change):

• Karen O'Brien, Universitetet i Oslo/cCHANGE
• Vera Hausner, Universitetet i Tromsø
• Håkon B. Stokland, Norsk institutt for naturforskning
• Fern Wickson, Universitetet i Tromsø

Rapport om koblinger mellom naturmangfold, mat, vann, helse og klima/energi (nexus):

• Connor Cavanagh, Universitetet i Bergen
• Francesco Cherubini, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Siri Ellen Hallstrøm Eriksen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
• Udaya Nagothu, Norsk institutt for bioøkonomi
• Leonard Sandin, Norsk institutt for naturforskning
• Carlos das Neves, Veterinærinstituttet

Rapport om fremmede skadelige arter:

• Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen

Rapport om bærekraftig bruk av ville dyr og planter:

• Marla Emery, Norsk institutt for naturforskning  
• Elizabeth Barron, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Håkon B. Stokland, Norsk institutt for naturforskning

Rapport om verdier og verdsetting av natur:

• Arild Vatn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
• David Barton, Norsk institutt for naturforskning
• Erik Gomez-Baggethun, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Naturpanelets første hovedrapport:

• Graciela Rusch, Norsk institutt for naturforskning
• Elizabeth Selig, Norsk institutt for vannforskning

Regional rapport for Europa og Sentral-Asia:

• Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen
• Gunnar Austrheim, NTNU Vitenskapsmuseet
• Nikolai Friberg, Norsk institutt for vannforskning

Rapport om modeller og scenarier:

• Anders Skonhoft, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Ekspertgruppe – verktøy for beslutningstakere:

• Trine Hay Setsaas, Norsk institutt for naturforskning

Ekspertgruppe - kapasitetsbygging:

• Bente Herstad, Norad