Overvann er vann som renner av på overflaten som følge av regn og smeltevann. Kombinasjonen av kraftig regn og fortetting er en utfordring, fordi stor og hurtig avrenning kan skade bygninger, infrastruktur, helse og miljø.

Overvannshåndtering er lokal disponering, trygg bortledning og eventuelt behandling av overvann. Formålet er å forebygge skade på helse, miljø og infrastruktur, og samtidig ivareta overvannet som ressurs.

En god strategi- og beslutningsprosess for overvann er avgjørende for å lykkes med overvannshåndtering. Det er viktig å avklare hvor det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltak og hvilke tiltak som vil være robuste og kostnadseffektive.

Unngå skade

Skader som følge av overvann kan motvirkes ved å planlegge løsninger som i størst mulig grad lar vannet infiltrere i grunnen eller som samler opp og fordrøyer vannet før trygg bortledning til resipient. I noen tilfeller må også vannet renses på grunn av fare for forurensning.

Ved å velge løsninger som opprettholder vannets naturlige kretsløp og som lar vannet ta plass i byen, kan man begrense skadevirkninger og samtidig skape positive elementer i bymiljøet.

Det er ikke alle overvannstiltak som er like godt egnet overalt. Lokale forhold setter premisser for hvilke kombinasjoner av tiltak som vil gi den beste overvannshåndteringen.

Overvann som ressurs

Å planlegge og tilrettelegge for naturbaserte løsninger kan både være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og gi positive effekter for naturmiljø og helse. Eksempler på overvannstiltak som virker flomdempende, og samtidig utgjør trivselselement i byområdet, er åpne dammer og bekker.

Grønnstruktur holder tilbake overvann ved infiltrasjon i grunnen og ved opptak av planter. Naturlig infiltrasjon av overvann minker avrenning og bidrar til å opprettholde grunnvannsstanden.

Naturen leverer viktige økosystemtjenester, som å dempe flom og rense vann og luft. Kommunen kan oppnå gode resultater både for miljø og innbyggere ved å spille på lag med naturen og legge til rette for naturlige prosesser.

  • Håndtering av vann
    Grønne vegger og tak, gjenåpning av bekker og gjennomtrengelige flater som kan infiltrere og redusere avrenning av overflatevann
  • Rent vann til vanning
    Rent vann, for eksempel regnvann fra tak og vann i dammer kan brukes til å vanne eller til andre formål. Men det kan ikke brukes til drikkevann.
  • Rensing av vann
    Blågrønne infiltrasjonstiltak kan filtrere og rense forurenset vann
  • Rekreasjon, fysisk og mental helse
    Blågrønne overvannstiltak, særlig åpning av bekker, dammer og våtmarker med grønne omgivelser, kan gi opplevelser, redusere stress, mulighet for trening og "steder å være".
  • Estetikk, stedsidentitet og kulturarv
    Å åpne bekker, bevare dammer og våtmarker som et blågrønt overvannstiltak, gir estetiske tjenester og kan bidra til å skape identitet for et sted. Å åpne bekker kan bidra til å bevare kulturarv.
  • Utdannelse og kognitiv utvikling
    Naturelementer i parker og ved elver som for eksempel vann, liv i vann, planter og dyreliv, kan gi grunnlag for barns læring, lek og utvikling.
  • CO2-opptak og lagring
    Grønne planter omdanner CO2 ved fotosyntese. Grønne elementer i blågrønne overvannstiltak, som grønne tak og vegger, og vegetasjon i og rundt innsjøer og dammer bidrar dermed til CO2-binding.
  • Lokal klimaregulering
    Vegetasjon kan gi avskjerming, skygge, hindre vind og gi en lunere by. Grønne tak kan isolere og hindre varmetap.
  • Støyreduksjon
    Vann og vegetasjon virker støydempende, fordi det absorberer og reflekterer lyd.
  • Forbedret luftkvalitet
    Grønne elementer i blågrønn infrastruktur bidrar til å rense luft, for eksempel ved å binde svevestøv. Det gir friskere luft og kan forhindre luftveissykdommer.
  • Biologisk mangfold
    Vann og grønne elementer kan være positivt for det biologiske mangfoldet i urbane områder. I tillegg til at naturen kan ha bruksverdi, har opplevelser i naturen en egenverdi.
  • Pollinering og frøspredning
    Å opprettholde blågrønn infrastruktur kan gi leveområder for bier og humler. Fugler og dyr kan spre frø.

Ansvar for overvannshåndtering

Alle aktører med ansvar for en oppgave eller funksjon som påvirker eller påvirkes av overvann må forholde seg til overvannshåndtering. Det innebærer at alle i samfunnet har et ansvar for overvann; den enkelte, husholdninger, private foretak og myndigheter.

Forvaltningen skal innenfor sine ansvarsområder bruke kunnskap om klima, ventede endringer og hvordan dette påvirker behovet for overvannshåndtering.

Dette følger av kapittel 4.1 Generelt, avsnitt to, og kapittel 4.2 Samarbeid og ansvar, avsnitt tre, i statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet skal ha oversikt over regelverk og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann og bidra til å samordne veiledning fra sektormyndighetene og tilrettelegge for tydelige forventninger og gode rammebetingelser for kommunenes overvannshåndtering.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NVE har det overordnede statlige ansvaret for forebygging av skader grunnet flom og skred. Dette innebærer å bistå kommuner og samfunnet for øvrig med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap. NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, og har et samordningsansvar på samfunnssikkerhetsområdet på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. DSBs rolle i klimatilpasningsarbeidet er å sørge for at klimaendringer og kunnskap om konsekvenser av klimaendringer blir en integrert del av det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet, også i kommunene. Det vil si at klimaendringer må inn i alt fra helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser, arealplanlegging, beredskap og krisehåndtering.

Statsforvalteren

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for overvann som er samlet opp eller er egnet for oppsamling. Dette fremgår av rundskriv T-3/12.

Normalt vil ikke forurensning fra overvann medføre nevneverdig skade eller ulempe, og krever derfor ikke tillatelse, jamfør forurensingsloven § 8 tredje ledd. Statsforvalteren kan likevel pålegge tiltak der overvannet fører til fare for forurensning. Dette følger av forurensningsloven § 7.

Statsforvalteren er ikke forurensningsmyndighet for overvann i kommunale avløpsanlegg som omfattes av forurensningsforskriften kapittel 12 eller kapittel 13. Her er kommunen forurensningsmyndighet, og kan stille krav til utslippet.

Statsforvalteren skal delta aktivt i planprosessene med kunnskap og veiledning om miljøverdier, konsekvenser av klimaendringer, nasjonale føringer og med høringsinnspill til relevante planer.

Statsforvalteren bør tidlig inn i planprosessene, og bør benytte eksisterende møtepunkt og veiledningssystemer for å gi kommunene informasjon om hva de bør ta hensyn til i sin planlegging.

Statsforvalteren har innsigelsesmyndighet, blant annet når planforslag vil kunne påvirke overvann og få konsekvenser for vesentlige områder innen miljø og samfunnssikkerhet. Statsforvalteren samordner innsigelser til planer fra statlige sektormyndigheter.

Der det er overlappende ansvarsområder bør statsforvalteren ta kontakt mellom fagorganene for å sikre best mulig samordning, se Rundskriv H-2/14. NVE vil blant annet kunne gi faglige råd og veiledning om urbanhydrologi.

 

 

Vannregionmyndigheten

Vannregionmyndigheten skal koordinere prosessen med å gjennomføre planarbeidet i tråd med vannforskriften. Dette skal skje i nært samarbeid med et vannregionutvalg bestående av berørte myndigheter på regionalt og lokalt nivå.

Kommunen

Kommunen har mange roller og funksjoner som påvirker eller påvirkes av overvann.

  • Myndighetsutøver. Dette gjelder blant annet som lokal planmyndighet, deltaker i regional planlegging, byggesaksbehandler, tilsynsmyndighet, forurensningsmyndighet, myndighet etter naturmangfoldloven, myndighet etter vannressursloven, vedtaksmyndighet på tilskuddsordninger innen jordbruk.
  • Tjenesteleverandør. Kommunen leverer tjenester innen blant annet vann og avløp, skole og helse.
  • Tilrettelegger og pådriver. Kommunen har en rolle som lokal samfunnsutvikler og tilrettelegger for næringslivet.
  • Eier. Kommunen er eier av blant annet infrastruktur, bygg og anlegg og kommunale veier.

Tiltakshaver

Tiltakshaver er ansvarlig for at krav og føringer i areal- og reguleringsplan og i byggteknisk forskrift er ivaretatt, også når det gjelder håndtering av overvann.

Eier av overvannsanlegg

Eier av overvannsanlegg er ansvarlig for å drifte og vedlikeholde anlegget. Dette følger av forurensningsloven §§21 og 24.

Prosessveileder

Miljødirektoratet har utarbeidet en prosessveileder for overvannshåndtering for kommunen i samråd med

  • Norges vassdrags- og energidirektorat
  • Direktoratet for byggkvalitet
  • Statens vegvesen
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet
  • Landbruksdirektoratet
  • Meteorologisk institutt.

Veilederen gir en oversikt over alle stegene i overvannshåndtering fra planlegging og konsekvensvurdering til gjennomføring og oppfølging.