Naturregnskap
Naturregnskap basert på eksisterende data
Miljødirektoratet har satt sammen eksisterende kunnskap om naturareal, tilstand og økosystemtjenester til et førstegenerasjons naturregnskap.
Sentrale deler av dette kunnskapsgrunnlaget er oppsummert i tabeller lenger ned på denne siden.
Omfattende utviklingsarbeid
Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utvikle et nasjonalt naturregnskap etter rammer fra FN og EU. Naturregnskapet setter kunnskap om arealutbredelse, økosystemtilstand, forsyning og bruk av naturgoder i sammenheng, og vil på sikt bli et viktig verktøy i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. En første versjon av naturregnskapet skal være på plass innen 2026.
Som første steg i utviklingsarbeidet har Miljødirektoratet utarbeidet en rapport som vurderer eksisterende kunnskapsgrunnlag i Norge opp mot standarder og krav til naturregnskap. Gjennomgangen viser at eksisterende offisielle data ikke uten videre kan settes sammen til et naturregnskap etter rammene som FN og EU har fastsatt. Etablering av et naturregnskap i samsvar med de overordnede føringene fra KLD forutsetter derfor at det gjennomføres et betydelig arbeid med utvikling av metoder, tilpasning av eksisterende data og innhenting av nye data.
Faglige utfordringer frem mot 2026
En sentral utfordring med å ta i bruk eksisterende kunnskap i et naturregnskap er at datagrunnlaget bygger på ulik klassifisering av arealer. For å etablere et nasjonalt naturregnskap er det behov for å bearbeide datagrunnlaget slik at det blir mulig å sammenstille kunnskap om arealutbredelse, økosystemtilstand og forsyning og bruk av økosystemtjenester for en enhetlig økosysteminndeling som er tilpasset rapporteringskravene som er under utvikling i EU.
Andre viktige utfordringer er at eksisterende data er ufullstendige eller har mangler som medfører at de ikke tilfredsstiller behovene i et naturregnskap. I rapporten går vi nærmere inn på disse utfordringene og beskriver hvilke utviklingsoppgaver som allerede er påbegynt eller som er planlagt gjennomført for å etablere et regnskap innen 2026.
Alt i alt viser gjennomgangen i rapporten at det gjenstår mye faglig utviklingsarbeid før vi kan få på plass et forvaltningsnyttig naturregnskap. Utviklingsarbeidet som er påbegynt i 2023 vil gi kunnskap som blir viktig for prioriteringer og planlegging av arbeidet framover.
Førstegenerasjons naturregnskap
Miljødirektoratet har satt sammen eksisterende kunnskap om naturareal, tilstand og økosystemtjenester til et førstegenerasjons naturregnskap. Regnskapet er et første steg i utviklingen av naturregnskapet og viser hvilken kunnskap vi har per i dag om areal, tilstand og økosystemtjenester. Regnskapet er oppsummert i tabeller nedenfor. I Norge har vi eksempelvis ifølge SSB 17180 km2 åpen myr. Dette utgjør 5,2 pst. av landarealet. Tilstanden i våtmark var ifølge Naturindeks 0,68 i 2019. Våtmark bidrar med en rekke økosystemtjenester, hvorav vi har tall på noen. Av regnskapet ser vi at vann og myr førte til klimagassutslipp på 99 000 TC/år i 2021, ifølge Nasjonalt klimagassregnskap.
Et viktig formål med et naturregnskap er å kunne tallfeste endringer i arealutbredelse, økosystemtilstand og forsyning og bruk av økosystemtjenester fra en periode til en annen. Dette har vi ikke grunnlag for å gjøre ennå, men er noe vi jobber med å utvikle. I eksempelet med våtmark vil et regnskap som viser endringer fra periode til periode vise hvordan nedbygging av areal og endringer i tilstand påvirker våtmarkene sin evne til å fange og lagre karbon samt andre viktige naturgoder, slik som flomdemping.
Sentrale deler av kunnskapsgrunnlaget er oppsummert i tabeller, se under. Tabellene er basert på eksisterende, lett tilgjengelige data. Tabellnummerering henviser til rapporten.
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Midt-Norge: Trøndelag, Møre og Romsdal. Vestlandet: Vestland, Rogaland. Sørlandet: Agder, Vestfold og Telemark, Viken-kommunene fra Buskerud. Østlandet: Innlandet, Viken-kommunene fra Akershus og Østfold. Oslo: Oslo.
Data fra fagsystem for økologisk tilstand angir avvik fra en referansetilstand som tilsvarer intakt natur. For skog og fjell er vurderingene gjort med indeksmetoden, hvor vurderingene sammenstilles til en indeks mellom 0 (svært degradert økosystem) og 1 (intakt økosystem). For arktisk tundra og hav er det brukt fagpanelmetoden, som gir en kvalitativ vurdering av om økosystemene avviker fra et intakt økosystem.
Naturindeksen gir en indeksbasert vurdering av tilstanden til det biologiske mangfoldet på skalaen mellom 0 (svært degradert økosystem) og 1 (intakt økosystem). Naturindeksen for skog og fjell inngår som indikator i fagsystem for økologisk tilstand, og er derfor ikke vist i tabell 2. Naturindeksen finnes også for ferskvann og kystvann, og inneholder flere data på biologisk mangfold (artsbestander) enn rapporteringen til vannforskriftens klassifiseringssystem, som i større grad inkluderer data på kjemisk/abiotisk tilstand. Naturindeksen for hav inngår ikke som en indikator i fagsystemvurderingene for hav, og er derfor vist i tabell 2.
For data fra vannforskriften er tallene andel (%) vannforekomster i god eller svært god økologisk tilstand (nEQR > 0,6). Tallene er prosent av areal/lengde og inkluderer både naturlige og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Alle SMVF med godt økologisk potensial er lagt inn med nEQR < 0,6. Det finnes også naturindeks-vurderinger for skog og fjell, men disse er ikke vist fordi naturindeksen inngår som en del av fagsystemvurderingen for disse økosystemene.
* Karbonregulering er opptak og utslipp av karbon innen arealkategorier, hvor negative tall viser opptak.. ** Gjelder korn med 15 prosent vanninnhold. Foreløpige tall fra Norske Felleskjøp november 2022. *** Foreløpig tall. **** Totalt for fisk. Bløtdyr, krepsdyr, pigghuder og alger i tillegg.
*Disaggregering på kommunenivå er mulig, men gir et for lite datagrunnlag for analyser. **Rødrev ikke inkludert. *** Karbonregulering er opptak og utslipp av karbon innen arealkategorier, hvor negative tall viser opptak.