Siden 1990 har CO2-utslippene økt, mens utslippene av andre klimagasser er redusert.

Størst utslipp fra transport, olje- og gass og industri

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble sluppet ut klimagasser tilsvarende 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2023. Det er 4,7 prosent – eller 2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter – mindre enn i 2022.

De viktigste utslippskildene i Norge er olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk og annen transport.

Olje- og gassutvinning

De norske utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 40 prosent siden 1990. Mesteparten av økningen skjedde fram mot årtusenskiftet.

I 2023 var utslippene 11,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en nedgang på 4,3 prosent i forhold til 2022. Utslippene er primært CO2 fra gassturbiner.  

Industri

Industrien var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men er redusertmed 43 prosent siden 1990. Mesteparten av nedgangen kom før 2010. Årsaken var i første rekke tekniske og driftsmessige tiltak som reduserte utslippene av andre klimagasser enn CO2.

Utslippene fra industrien gikk ned med 5,5 prosent fra 2022 til 2023. Det var nedgang i flere av industrinæringene. Det var særlig lavere produksjon i metallindustrien som bidro til utslippsnedgangen i 2023.

Veitrafikk

Utslippene fra veitrafikk har økt med 8 prosent fra 1990 til 2023. Økningen skyldes i første rekke økt godstransport, som har gitt større utslipp fra varebiler og tyngre kjøretøy.

Utslippene fra personbiler var, på grunn av lavere drivstofforbruk og økt andel dieselbiler, relativt stabile fra 1990 og fram til 2015, til tross for store økninger i kjørelengde.

Etter 2015 har utslippene gått nedover. Hovedårsaken til dette er økt andel elbiler og hybridbiler – og økt innblanding av biodrivstoff.

Fra 2022 til 2023 gikk de samlede utslippene fra veitrafikk ned med 7,8 prosent.

Annen transport

Annen transport omfatter sjøfart, fiske, motorredskaper, jernbane og innenriks luftfart.

De totale utslippene fra annen transport økte med 46 prosent fra 1990 til 2023. Utslippene varierer betydelig fra år til år. Den langsiktige trenden er at utslippene fra luftfart er ganske stabile, mens utslippene fra innenriks sjøfart og motorredskaper har økt.

Utslippene i 2020 og 2021 var preget av lavere aktivitet særlig i flytrafikken på grunn av koronapandemien, men nå nærmer flytrafikken seg nivået før pandemien.

De totale utslippene fra annen transport økte med 0,7 prosent fra 2022 til 2023.

Jordbruk

Jordbruket står for 9,5 prosent av de norske utslippene av klimagasser – i hovedsak metan og lystgass fra husdyr og gjødsel. Disse utslippene har vært relativt stabile siden 1990.

Fra 2022 til 2023 gikk utslippene fra jordbruket ned med 3,9 prosent. Hovedårsaken var en nedgang i antall melkekyr og ammekuer. I tillegg bidro også redusert bruk av mineralgjødsel til reduserte utslipp i 2023.  

Oppvarming av bygg

De direkte utslippene fra oppvarming av bygg er relativt lave i Norge (1,2 prosent av totalen). De er betydelig redusert siden 1990. Utslippene kommer i hovedsak fra fyring med olje, parafin og gass, og fra metanutslipp fra vedfyring.

Disse utslippene har variert mye fra år til år, blant annet avhengig av temperaturen. Den langsiktige trenden er mindre utslipp.

Forbudet mot bruk av fossil fyringsolje fra 2020 har bidratt til å trekke utslippene ned i senere år. Likevel har utslippene fra oppvarming siden 2019 vært nokså stabile.

En grunn kan være at de høye strømprisene i Sør-Norge i førte til at det ble brukt mer propan og ved til oppvarming, og mindre elektrisitet og naturgass.

Fra 2022 til 2023 gikk utslippene fra oppvarming ned med 5,6 prosent.

Avfall

Avfall står for omtrent 4,6 prosent av utslippene.

Dette er i hovedsak metan fra nedlagte avfallsdeponier og CO2 fra avfallsforbrenning, samt mindre utslipp fra blant annet avløp og kompostering..

Andre kilder

Utslippene fra andre kilder står for 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller 3,1 prosent av de totale utslippene.

Den største enkeltkilden her er produkter som inneholder fluorgasser (0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter).

Utslippene fra slike produkter var sterkt økende fram til 2013, fordi fluorgassene HFK-er har blitt brukt som erstatning for ozonnedbrytende kuldemedier. Etter dette har utslippene stabilisert seg på grunn av reguleringer av bruken.

En annen kilde som har hatt en viss betydning, er gasskraftverk. Nå er utslippene relativt lave på grunn av nedleggelse og begrenset drift.

  • Inkluderer alle menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og arealbruk. 
  • Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med.
  • Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 sluppet ut per tonn fyringsolje solgt).
  • Fordi sammenstillingen av regnskapet tar tid, blir det publisert foreløpige utslippstall i mai/juni, og endelige utslippstall i november eller desember året etter.
  • For skog og arealbruk publiseres nye tall årlig i klimagassregnskapet når det skal rapporteres til FN.
  • SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering.
  • Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Parisavtalen.

CO2-utslippene dominerer 

CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge, og utgjorde 83 prosent av utslippene i 2023.

CO2-utslippene stammer stort sett fra forbrenning av oljeprodukter, gass og andre fossile energibærere. De henger derfor nært sammen med utviklingen innen kraftkrevende industri, transportsektoren og energibruken innen olje- og gassutvinning.

Fra 1990 til 2023 økte utslippene av CO2 med 11 prosent. Siden årtusenskiftet har utslippene vært relativt stabile.

Metan står for 10 prosent av utslippene. Utslippene stammer i hovedsak fra jordbruk, avfallsdeponier og olje- og gassutvinning. De totale utslippene av metan har hatt en svakt nedadgående trend siden 1990.

Omtrent 4 prosent av totalutslippene er lystgass. Mesteparten av utslippene kommer fra bruk av husdyr- og mineralgjødsel i jordbruket. Produksjon av mineralgjødsel var tidligere en stor kilde til utslipp.

For gruppen fluorholdige klimagasser (f-gasser) har det siden 1990 vært en sterk nedgang i utslippene av PFK-er og SF6 fra industrien, mens utslippene av HFK-er fra kuldeanlegg har økt sterkt.

Skogens opptak av klimagasser har økt

Skog og arealbruk spiller en viktig rolle for klimaet, og gir både utslipp og opptak av klimagasser. Opptak og utslipp knyttet til arealbruk og arealbruksendringer regnes med.

Alle landarealer i Norge er inkludert i det norske klimagassregnskapet:

  • Skog, dyrket mark, beite, utbygd areal, vann og myr, og annen utmark.
  • Karbon som lagres i treprodukter.

Skogen tar opp store mengder klimagasser. Opptaket er vesentlig større i dag enn i 1990. Økningen er primært et resultat av aktiv skogskjøtsel i perioden etter andre verdenskrig. Trær som ble plantet i denne perioden, er i sterk vekst, og bidrar dermed til et høyt årlig opptak.

For de andre arealene er utslippene større enn opptaket. De største utslippene kommer fra jord og vegetasjon i forbindelse med utbygging og oppdyrking av jordbruksområder.

Fordi opptaket i skog er så stort, var det et nettoopptak av klimagasser fra skog og arealbruk på 13,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2022.

FNs klimakonvensjon bestemmer hvilke utslipp som skal regnes med i det norske klimagassregnskapet. Det rapporteres til FN hvert år.  

Norge er et lite land med åpen økonomi. Vi importerer mange av varene som forbrukes nasjonalt. Derfor vil mye av det vi forbruker i Norge ikke forårsake utslipp her, men i andre land der produksjonen skjer. Slike utslipp regnes ikke med i det offisielle norske utslippsregnskapet. 

På samme måte – bare motsatt – eksporterer Norge mye olje, gass og produkter fra energikrevende industri, som metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge og bokføres i vårt klimagassregnskap, mens utslipp fra bruken bokføres i det landet der oljen, gassen og produktene brukes.

De nasjonale utslippstallene inkluderer også utslipp fra transport knyttet til norsk territorium. For eksempel er internasjonale flyreiser utelatt.  

Det finnes også andre stoffer og gasser som påvirker klimaet enn de som er omtalt over, men som ikke regnes med. Dette gjelder blant annet visse kortlevde klimadrivere, og mange av gassene som bryter ned ozonlaget er også sterke klimagasser.

  • CO2-ekvivalenter er en benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren.
  • Utslipp av en gitt klimagass målt i CO2-ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming.
  • GWP (globalt oppvarmingspotensial) er et uttrykk for hvor sterk klimaeffekt gassen har, og brukes som omregningsfaktor.
  • GWP for CO2 er per definisjon lik 1, mens metan har GWP på 28 og lystgass har 273, ifølge den nyeste (sjette) hovedrapporten til FNs klimapanel. Mange av f-gassene har svært høye GWP-verdier. Disse verdiene gjelder i et 100-års perspektiv (GWP100).
  • I det norske klimagassregnskapet og i internasjonal rapportering brukes eldre verdier fra den femte hovedrapporten til fra 2013 på 28 for metan og 265 for lystgass.