Klimapositivt hytteliv på Lygna

Gran kommune i Oppland planlegger utbygging av en klimapositiv hytteklynge på Lygna. Det kan bli et foregangsprosjekt med overføringsverdi til andre kommuner.

Norsk Turistutvikling AS er engasjert av Gran kommune til å lede prosjekteringen av et modellområde med inntil 15 klimavennlige prototyphytter i mindre avgrensede hyttetun på Lygna. Kjell Ove Solbakken, daglig leder i Norsk Turistutvikling, forteller at prosjektet er innovativt på flere måter.

Lagre energi i bakken

– Vi ønsker å tenke nytt rundt hyttebygging. Vi vil benytte oss av nye løsninger for å oppnå klimagevinster knyttet til energibruk, avløp og byggematerialer. For eksempel ser vi på mulighetene for å lagre energi i bakken og ta den ut ved behov. Det er også potensial for økt bruk av tremateriale ved hyttebygging, sier Solbakken.

Arealeffektiv bygging

– Vi ønsker ikke å bygge ut mer areal enn det som er nødvendig. Vi tar sikte på å minimere arealbruken gjennom ulike fellesfunksjoner. Eksempelvis vil det være felles gjesterom som hytteeierne kan benytte seg av dersom de har besøk, sier Solbakken.

Det planlegges imidlertid ikke bare for at hyttebyggingen og bruken av hyttene skal være klimavennlig.

– Det er et ønske om å tenke helhetlig klimabevisst. Vi vil legge til rette for at hytteeierne kan være klimavennlige fra dørstokk til dørstokk, fra de reiser hjemmefra til de ankommer hytta. Mange av hytteeierne på Lygna er bosatt i Oslo-området, og de vil kunne ta toget til Jaren stasjon i Gran kommune, hvor de vil ha tilbud om å benytte elsykkel opp til hytta. Vi ønsker også å legge til rette for felles lading av elbiler og elsykler på hyttetunet, sier Kjell Ove Solbakken.

Vil dele kunnskap

Gran kommunes rolle i prosjektet er både som planmyndighet som vil legge til rette for mer klimavennlig hyttebygging, og som pådriver for en mer klimavennlig utvikling i hyttemarkedet. Kommunens mål for prosjektet er å skape et modellområde for å dele kunnskap og erfaring med andre utbyggere nasjonalt og internasjonalt, for å oppnå et grønt skifte i hvordan hytteområder utvikles. I prosjektet er det gjort markedsundersøkelser som viser at det er interesse for mer bærekraftige løsninger i hyttemarkedet.

Aktuelt også for små kommuner

– Det er muligheter også for små kommuner med begrensede ressurser til å redusere utslippene fra hyttesektoren, forteller Solbakken. Halvparten av fritidsboligene i Norge, rundt 200 000, er bygget før 1970. Dersom kommunen har eldre hytter, kan de ta i bruk teknologi fra de klimapositive hyttene. Energi- og avløpsløsningene som utvikles i dette prosjektet vil ha overføringsverdi. Vi håper at prosjektet skal ha positive effekter for andre. Siden vi befinner oss på prosjekteringsstadiet, er det vanskelig å si om det er dyrere med klimapositive hytter enn konvensjonelle hytter. Det er imidlertid snakk om mindre enheter som skal bygges tettere, noe som øker sannsynligheten for at det kan være rimeligere med klimapositive hytter, sier Kjell Ove Solbakken.

Støtte fra Klimasats til forprosjekt

Gran kommune fikk i 2016 støtte fra Klimasats til å gjennomføre forprosjektet på de klimapositive hyttene. Målet med forprosjektet var å avklare om det var mulig å skape et klimapositivt hytteområde på Lygna, blant annet ved å se på kundegrunnlaget og teknologiske løsninger. Forstudien konkluderte med at det var grunnlag for å gå videre, og i fjor gikk kommunen i gang med prosjekteringsarbeidet.

Gran kommune har fått støtte fra Klimasats også til gjennomføring av prosjekteringsfasen. I dag er kommunen godt i gang med prosjekteringen, og neste skritt er å bygge en enkelt prototyphytte som skal fungere som en demonstrasjonshytte.

Tips til andre kommuner

Under følger en oversikt over noen muligheter kommunen som planmyndighet har for å legge til rette for klimavennlig hyttebygging. Oversikten er basert på forslag fra Annbjørg Backer, som er arealplanlegger i Ringebu kommune.

– Generelt gjelder det at jo tidligere i planprosessen kommunen planlegger for klimavennlig hyttebygging, jo bedre. Mulighetsrommet for å få til gode løsninger er størst til å begynne med og snevrer seg mer inn etter hvert, sier Annbjørg Backer.

Muligheter i kommuneplanens arealdel:

• Lokalisering og utbyggingsstrategi: Det bør legges vekt på en mest mulig konsentrert utbygging med høy utnyttelsesgrad. En typisk alpelandsby kan være et godt forbilde. En slik konsentrert utbygging har flere fordeler:
  • Den gir gode muligheter for å legge til rette for kollektivtransport ved at man oppnår et stort kundegrunnlag på ett målepunkt.
  • Ved å samle mange ulike funksjoner i et sentrumsområde blir det mindre behov for lokal transport for å utføre diverse hverdagsfunksjoner.
  • Den gir gode muligheter for å benytte vannbåren varme og lokale energikilder til oppvarming ved at bebyggelsen er konsentrert til et mindre område.
  • Større leilighetsbygg med mange boenheter gir mindre oppvarmingsbehov enn mange frittliggende boenheter.
• For deler av arealet kan man bruke underformål fritids- og turistformål. Da kan flere dele på de samme boenhetene. Det kan også stimuleres til utleie av private hytter, men det gjelder enkelte begrensninger på hvor stor del av året ordinære fritidsboliger kan leies ut.
• Krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme, se plan- og bygningsloven § 11-9 punkt 3.

Muligheter ved utarbeidelse av reguleringsplaner:

• Sette krav til klimavennlig materialbruk, for eksempel utstrakt bruk av tre som byggemateriale.
• Sette krav til tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme, se plan- og bygningsloven § 12-7 punkt 8.
• Tillate solcellepanel og solfangeranlegg på tak og fasader.
• Stille krav til etablering av ladepunkter for elbiler og elsykler.
• Regulere parkeringsdekningen, herunder sette krav til maks antall parkeringsplasser for nye hytter, se plan- og bygningsloven § 12-7 punkt 7.