Alle typer flytende mineralolje er omfattet av forbudet

Begrepet 'mineralolje' er definert i bokstav a). Definisjonen omfatter alle typer mineralolje av fossil opprinnelse som kan benyttes til oppvarming av bygninger. All fossil mineralolje som kan brukes i en oljekjel, parafinkamin eller varmeaggregat o.l. til å varme opp en bygning er omfattet av forbudet. Det vil si både tung og lett fyringsolje, fyringsparafin, fossil diesel og alle andre fossile brensler som er flytende ved standard trykk og temperatur.

Olje av biologisk opprinnelse (biofyringsolje, biodiesel og bioparafin basert på animalsk eller vegetabilsk råstoff) er ikke omfattet. Ettersom det ikke er lov å bruke fossil olje til oppvarming av bygninger, er det heller ikke tillatt å bruke fossil olje som er blandet med biologisk olje. Fossil gass (f.eks. naturgass, propan e.l.) er ikke omfattet av forbudet.

Hva menes med "oppvarming"?

Forskriftens virkeområde er "oppvarming av bygninger", jf. § 2. Oppvarmingsbegrepet er nærmere definert i § 3 bokstav b). Definisjonens første setning er i samsvar med forståelsen av hva et permanent varmesystem skal dekke i "Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse – Metode og data" (NS 3031). Denne standarden ligger til grunn for energikravene i bygningsregelverket og energimerkeordningen. "Varmesystem" er i standarden definert som "bygningens komplette anlegg for varmegenerering, varmelagring, varmedistribusjon og varmeavgivelse, som dekker romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann" (vår utheving).

Et oljefyringsanlegg som distribuerer varme gjennom et vannbårent anlegg vil typisk kunne dekke alle tre varmeformål. Mens en parafinkamin som oftest kun dekker oppvarming av rom, gjennom å varme opp luft. Det er tilstrekkelig at fyringsanlegget dekker ett av disse varmebehovene for å falle inn under definisjonen av oppvarming. Bruk av mineralolje til andre formål enn oppvarming av bygning, for eksempel permanente anlegg for tørking av produkter, eller anlegg for industriprosesser, faller ikke inn under denne definisjonen av oppvarming.

Mens første setning primært dekker permanente varmebehov i bygningen, dekker andre setning primært midlertidige varmebehov. Det står i andre setning bokstav b at "Midlertidig oppvarming og tørking av bygninger og bygningsdeler (byggvarme) regnes også som oppvarming". Det er ofte behov for slik midlertidig oppvarming ved oppføring av bygg, særlig i vinterhalvåret, og spesielt for større bygg med støping av betong og annet konstruksjonsarbeid på byggeplass.

Det kan brukes ulike varmekilder til å dekke dette formålet. Mineralolje i form av anleggsdiesel i et varmeaggregat har tradisjonelt sett vært mye benyttet. Byggvarmen benyttes til formål som betongherding, fasadeoppvarming, tining/frostsikring og oppvarming/uttørking. Når det gjelder bygninger under oppføring eller endring er det i praksis ikke klare grenser mellom oppvarming og tørking, og begrepet 'byggvarme' dekker begge deler.

Forskriftens definisjon av oppvarming dekker altså både permanent og midlertidig oppvarming.

Hva menes med "bygning"?

Bokstav c) slår fast hva som menes med 'bygning'. Definisjonen (første setning) er basert på energiloven § 1-3 fjerde ledd, som definerer bygning slik:

"Med bygning forstås i denne lov: En konstruksjon med tak og vegger som er varig forbundet med grunnen, der det brukes energi for å påvirke inneklimaet. Som bygning regnes også del av slik konstruksjon som er utformet eller endret for separat bruk.".

Definisjonen (første setning) er noe forenklet i denne forskriften. Det er tilstrekkelig at konstruksjonen har tak, vegger og tekniske installasjoner, for å falle inn under forskriftens definisjon av 'bygning'. Det er altså ikke nødvendig at konstruksjonen er varig forbundet med grunnen. Det er videre presisert at bygningsbegrepet omfatter midlertidige bygninger som brakker, såfremt disse har tekniske installasjoner som varmeinstallasjoner (varme, ventilasjon og/eller varmt vann). Slike midlertidige bygg er ofte ikke varig forbundet med grunnen. Midlertidige telt, campingvogner osv. er heller ikke varig forbundet med grunnen, men kan ikke anses som bygninger i form av konstruksjon med vegger og tak, og faller dermed utenfor bygningsbegrepet. Det er ingen nedre grense for hvor kort tid midlertidige bygninger skal stå for å være omfattet av forskriften.

Bygninger under oppføring og endring er omfattet

Siste del av andre setning slår fast at definisjonen av 'bygning' også omfatter "bygninger som er under oppføring eller endring". Dette er ment å dekke bygninger som er under oppføring, men som enda ikke er en ferdig bygning med tak, vegger og tekniske installasjoner som definert i første setning av bokstav c. Dette betyr at bygningsarbeider som f.eks. støping av dekke og oppføring av råbygg også er å regne som 'bygning', selv om alle vegger, tak og tekniske installasjoner ikke er på plass enda.

Definisjonen omfatter også bygninger under endring. Mens bygninger under oppføring normalt vil vise til nye bygninger, viser 'endring' til alle typer arbeid på eksisterende bygninger. For eksempel istandsetting/rehabilitering, ombygging av eller tillegg til en eksisterende bygning. Der det er aktuelt å benytte byggvarme ved endring av en eksisterende bygning, gjelder altså forbudet mot å bruke mineralolje til byggvarme, på samme måte som ved oppføring av et nybygg.

Hva menes med "driftsbygning i landbruket"?

Bygninger som er nødvendige i landbruksdrift, som blant annet veksthus, gjødsellager, silo og bygg for dyrehold, er omfattet av definisjonen, og forbudet vil ikke gjelde for disse bygningene før 1.1. 2025 jf. § 2. Definisjonen er hentet fra bygningsregelverket (byggesaksforskriften SAK10 § 3-2) og er ment å ha samme innhold. I veiledningen til SAK10 er det gitt følgende eksempler på hvilke bygg som regnes som driftsbygning i landbruket: "Dette omfatter blant annet driftsbygninger for jordbruk, husdyrbruk, seterdrift, hagebruk, gartneri, skogsdrift, pelsdyravl, reindrift og yrkesfiske".

Bygningene må være i tilknytning til driften av landbruket, og ikke til privat bruk. Et boligbygg tilknyttet landbruksdrift vil ikke være omfattet av definisjonen, heller ikke bygg for dyrehold utenom landbruket, for eksempel en stall med hester til bruk utenom landbruket. Bygninger brukt til akvakultur faller ikke inn under definisjonen av driftsbygninger i landbruket. Disse bygningene vil derfor ikke være omfattet av det tidsbestemte unntaket i § 2 bokstav d. Det betyr at forbudet gjelder for oppvarming av disse bygningene innenfor akvakultur fra 2020.

Mineralolje som benyttes til tørking av korn i landbruksbygninger (korntørker) er ikke omfattet av forbudet, da dette ikke defineres som oppvarming av bygning, men som tørking.

Hva menes med "fjernvarmeanlegg"?

Fjernvarmeanlegg over en viss størrelse er unntatt forskriftens virkeområde, se § 2. Bokstav e) definerer hva som menes med 'fjernvarmeanlegg'. Definisjonen er identisk med energiloven § 1-3 andre ledd. Det er avgjørende for definisjonen at anlegget leverer til eksterne forbrukere, og ikke bare til eget forbruk.