Oppvarming fram til i dag
Siden førindustriell tid har den globale oppvarmingen vært omtrent 1,1°C (0,95°C - 1,2°C), med større temperaturøkning over land (1,6°C) enn over havoverflaten (0.9°C). Det er hevet over enhver tvil at hovedårsaken til temperaturøkningen er menneskeskapt.
(WG1 SPM A.1, WG1 SPM A.1.2, WG1 SPM A.1.3)
Sist gang det var så varmt som i forrige tiår (2011-2020) var for ca. 6500 år siden (0,2°C - 1°C høyere enn mellom 1850 og 1900). Før det, må vi 125000 år tilbake i tid for å finne tilsvarende temperaturnivåer (0,5°C - 1,5°C høyere enn mellom 1850 og 1900).
(WG1 SPM A.2.2)
Hvert av de siste fire tiårene har vært varmere enn det foregående. Overflatetemperaturen har økt raskere siden 1970 enn over noen annen 50-års periode i løpet av de siste 2000 årene.
Siden 1970 har endringene i landbiosfæren vært i samsvar med den globale oppvarmingen: klimasoner har forflyttet seg mot polene på begge halvkuler. Vekstsesongen på land har i snitt blitt forlenget med opptil to dager per tiår siden 1950-tallet utenfor tropene på den nordlige halvkule.
(WG1 SPM A.1.2, WG1 SPM A.1.8, WG1 SPM A.2.2, A.1.8)
Oppvarming framover
Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å øke, i alle fall fram mot midten av dette århundret under alle scenarioene.
I det laveste scenarioet vil temperaturen i slutten av dette århundret være 1,0°C -1,8°C høyere enn mellom 1850 og 1900.
I det midterste scenarioet vil temperaturøkningen være på mellom 2,1°C og 3,5°C.
I det høyeste scenarioet vil den være på 3,3°C -5,7°C.
Det er mer enn 3 millioner år siden sist temperaturen var mer enn 2.5°C høyere enn i perioden 1850-1900.
(WG1 SPM B.1, B.1.1)
Passering av 2°C
I de to scenarioene med lave og veldig lave klimagassutslipp vurdert i denne rapporten, vil den globale oppvarmingen med stor sannsynlighet holde seg under 2°C sammenlignet med perioden 1850-1900.
I det høyeste scenarioet er det svært sannsynlig at 2°C passeres allerede i perioden 2041-2060. Dette er også sannsynlig i det høye, og mer sannsynlig enn ikke i det midterste scenarioet.
(WG1 SPM B.2.1)
Passering av 1,5°C
Den globale oppvarmingen vil overskride 1,5°C i løpet av dette århundret i det midterste, høye og høyeste scenarioet.
(WG1 SPM B.1.3)
Alle scenarioene vil, med ulik sannsynlighet, overskride 1,5°C global oppvarming i løpet av perioden 2021-2040. For det aller laveste scenarioet er imidlertid denne overskridelsen ikke mer enn 0,1°C, og oppvarmingen vil synke tilbake til under 1,5°C igjen mot slutten av århundret.
Temperaturen i hvert enkeltår kan variere over eller under den langvarige menneskeskapte trenden på grunn av betydelig naturlig variasjon. Et hvert år kan derfor ha en temperatur over et visst nivå, som 1,5°C eller 2°C sammenlignet med 1850-1900, uten at det betyr at global oppvarming har nådd dette nivået.
(WG1 SPM B.1.3, WG1 SPM B.1.4)
Klimapådriv
I 2019 var det menneskeskapte klimapådrivet 2,72 W/m2 høyere enn i førindustriell tid, og dette har varmet opp klimasystemet. Oppvarmingen skyldes hovedsakelig økte klimagasskonsentrasjoner, delvis redusert av at økt mengde partikler (aerosoler) har kjølt ned atmosfæren.
Klimapådrivet har økt med 0,43 W/m2, tilsvarende 19%, siden forrige hovedrapport ble utgitt, og 0,34 W/m2 av dette skyldes økningen i klimagasskonsentrasjoner siden den gang.
Den gjenværende økningen skyldes forbedret vitenskapelig forståelse, samt endringer i vurderingen av pådrivet fra partikler, som inkluderer reduksjoner i konsentrasjon og forbedringer i beregningene.
(WG1 SPM A.4.1)
Menneskeskapt netto klimapådriv gjør at det samles opp et overskudd av varmeenergi i klimasystemet, som delvis reduseres på grunn av økt energitap til verdensrommet som følge av oppvarming av overflaten. Den gjennomsnittlige oppvarmingshastigheten i klimasystemet økte fra 0,5 W/m2 mellom 1971 og 2006 til 0,79 W/m2 mellom 2006 og 2018.
(WG1 SPM A.4.2)
Oppvarming av havet sto for 91% av oppvarmingen i klimasystemet, mens landoppvarming, tap av is og oppvarming av atmosfæren sto for henholdsvis 5%, 3% og 1%.
(WG1 SPM A.4.2)
Menneskelig påvirkning og naturlig variasjon
Opplevde klimaendringene vil på kort sikt påvirkes noe av naturlig klimapådriv (som vulkanutbrudd og solaktivitet) og intern variasjon i klimasystemet.
Disse variasjonene vil enten forsterke eller svekke effekten av menneskeskapte klimaendringer på regionalt nivå, men vil ha liten innvirkning på effekten av global oppvarmingen på lengre sikt.
(WG1 SPM C.1)
Historiske data for globale overflatetemperaturer viser at variasjoner fra tiår til tiår har både forsterket og skjult underliggende menneskeskapte endringer, noe som vil fortsette i fremtiden.
Selv om intern variasjon og variasjoner i naturlige pådriv fra sola og vulkanutbrudd delvis skjulte menneskeskapt oppvarming av overflaten i perioden 1998-2012, fortsatte oppvarmingen av klimasystemet i denne perioden, noe som vises både gjennom oppvarmingen av verdenshavene og i den økte hyppigheten av varmeekstremer på land.
(WG1 SPM C.1.1)
Temperaturen på enkelte steder kan synke i nær fremtid som følge av intern variasjon, dette vil likevel være i tråd med økt globale overflatetemperatur forårsaket av menneskelig påvirkning.
(WG1 SPM C.1.2)