Klimagasser

I 2019 var den årlige gjennomsnittlige konsentrasjonen av karbondioksid (CO₂) i atmosfæren 410 ppm, noe som er høyere enn på minst to millioner år. Det er minst 800 000 år siden vi hadde like mye metan (CH₄, 1866 ppb) og nitrogenoksid (N₂O, 332 ppb) i atmosfæren.

Siden førindustriell tid har konsentrasjonene av CO₂, CH₄ og N₂O økt med henholdsvis 47%, 156% og 23%.

For CO₂ og CH₄ er disse endringene mye større enn de naturlige endringene som har funnet sted mellom istider og mellomistider de siste 800 000 årene, mens endringene i N₂O-konsentrasjon tilsvarer de naturlige endringene.

(A.1.1, A.2.1)

Karbonopptak

På land og i havet har naturlige karbonlagre tatt opp omtrent 56 % av de årlige menneskeskapte CO₂-utslippene de siste 60 årene.

Det forventes at det vil bli tatt opp en gradvis større karbonmengde på land og i havet i de to høyeste scenarioene (SSP3-7,0 og SSP5-8,5) sammenlignet med i de lave scenarioene (SSP1-1.,9 og SSP1-2,6), men i scenarioene hvor CO₂ utslippene øker vil opptaket etter hvert bli mindre effektivt.

Det vil si at andelen utslipp som tas opp av de naturlige karbonlagrene vil bli mindre ved økte samlede CO₂-utslipp, og dette vil igjen medføre at en større andel av CO₂-utslippene forblir i atmosfæren.

(A.1.1, B.4.1)

I det midterste scenarioet (SSP2-4.5), der CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren stabiliseres i løpet av dette århundret, beregner klimamodeller at karbonlagrene på land og i havet vil ta opp mindre CO₂ i løpet av andre halvdel av dette århundret.

I de to laveste scenarioene, der CO₂-konsentrasjonen når en topp og deretter synker i dette århundret, vil det tas opp mindre CO₂ både på land og i havet som følge av synkende konsentrasjoner av CO₂ i atmosfæren.

I det laveste scenarioet vil de naturlige karbonlagrene kunne omgjøres til svake netto karbonkilder innen 2100.

I scenarioene uten netto negative utslipp er det svært usannsynlig at de kombinerte karbonlagrene på land og i havet vil bli til svake kilder innen 2100.

(B.4.2)

Tilbakekoblingsmekanismer mellom klimaendringene og karbonsyklusen blir suksessivt større i høye scenarioer, men også mer usikre.

Likevel viser klimamodellene at usikkerheten rundt hvor høy CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren vil bli i 2100, i større grad påvirkes av hvilket scenario som følges, enn bidraget fra slike tilbakekoblingsmekanismer.

Ytterligere økosystemrespons som følge av oppvarming, slik som utslipp av CO₂ og CH₄ fra våtmark, smelting av permafrost og skogbranner, er foreløpig ikke fullstendig inkludert i klimamodellene. Slike responser vil også bidra til å øke konsentrasjonen av disse gassene i atmosfæren.

(B.4.3)