Næringsliv

Selskapene skal rapportere etter dobbelt vesentlighets-prinsippet. Det betyr at selskapene skal identifisere hvordan de påvirker omgivelsene vesentlig og hvordan de selv blir vesentlig påvirket finansielt av klima- og miljøendringer. For det som vurderes som vesentlig, skal det rapporteres i tråd med standardene. 

5 av de 12 standardene (de såkalte ESRS'ene) ligger innenfor Miljødirektoratets forvaltningsområde. Dette er: 

• ESRS E1 Klimaendring (utslipp og tilpasning) 
• ESRS E2 Forurensning 
• ESRS E3 Vann og marine ressurser 
• ESRS E4 Naturmangfold og økosystemer 
• ESRS E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi 

Tilgjengelig veiledningsmateriell og lenker finner du under hver av standardene lenger ned på siden. 

De nye kravene vil innføres trinnvis. Kravene og reglene vil først gjøres gjeldende for de største selskapene av allmenn interesse (store børsnoterte selskap, banker, kredittinstitusjoner og forsikringsforetak).

Det er relativt få selskaper som direkte omfattes av kravene om å rapportere på bærekraft. De store selskapene skal imidlertid rapportere på hele sin verdikjede. I tillegg vil finansielle institusjoner etterspørre bærekraftsinformasjon fra mindre selskaper. Dermed vil kravene om å rapportere på og jobbe med bærekraft, få betydning også for små og mellomstore selskaper (SMB'er). 

EU jobber med forenklede standarder for små og mellomstore bedrifter som vil gi mer forholdsmessige krav og forventninger om hva de mindre selskapene skal rapportere på. EFRAG har hatt på høring et utkast til standarder for SMB'er – både for SMB'er som faller inn under rapporteringskravene og en "frivillig" standard til andre SMB'er. De frivillige standardene er tenkt å standardisere hva de store selskapene/finansinstitusjoner kan etterspørre av informasjon fra de mindre selskapene. EU jobber også med å utarbeide mer bransjespesifikke standarder på sikt. 

Nyttig artikkel:

En vesentlighetsanalyse er et verktøy for å identifisere hvor selskapet har stort potensiale til å redusere negativ belastning, eller øke positiv innvirkning, på klima og miljø. Vesentlighetsanalysen kan også vise selskapets risiko ved blant annet klimaendringer. En vesentlighetsanalyse burde involvere en kartlegging av selskapets struktur og virkeområder. Dette kan for eksempel inkludere:  

• Hva gjør selskapet?  
• Hvor har selskapet kontorer/fasiliteter?  
• Hvilke innsatsfaktorer kjøper selskapet og hvilke tjenester leveres?   

Videre bør en vesentlighetsanalyse innebære kartlegging av relevante interessenter (f.eks. brukere, ansatte, eiere, ideelle organisasjoner og leverandører). Sentrale interessenter bør konsulteres i arbeidet med vesentlighetsanalysen, for å forstå selskapets påvirkning. 

Etter EUs regelverk om bærekraftsrapportering skal det rapporteres på dobbelt vesentlighet. Det vil si at det skal rapporteres både på hvordan selskapet påvirker klima og natur og hvordan selskapet påvirkes finansielt av klima- og naturendringer. Vår veiledning gjelder kun fysisk vesentlighet og ikke de finansielle aspektene. Den fysiske vesentligheten kan omfatte både hvordan selskapet påvirker og blir påvirket. 

Selskaper skal  sette seg mål for de klima- og miljøaspektene som er vesentlige for selskapet. Det er viktig å ha mål for å kunne vurdere effekten av tiltak og beslutninger.

Rapporteringsstandardene viser til relevant  underlag (f.eks. i form av direktiver, Naturavtalen, Parisavtalen m.m.) for å sette seg mål. Målene skal være målbare og resultatorienterte. Både underlag og metodikk har foreløpig kommet lengst på klimaområdet. Rapporteringsstanderen på klima (ESRS E1) sier at selskapene skal oppgi om målene er vitenskapsbaserte og i tråd med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det finnes ulike tilnærminger til å gjøre slike vurderinger. Ett av dem er Science Based Targets Initiative (SBTI)3.