Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder kravene som er fastsatt i tillatelser etter forurensningsloven.

Dataene inngår også i nasjonal og internasjonal rapportering.

Krav og forventninger til program for utslippskontroll

Alle bedrifter skal ha et program for utslippskontroll (heretter kalt: program)

Programmet skal omfatte

• Alle komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller i forskrifter.
• Andre komponenter som er rapporteringspliktige (dette er nærmere beskrevet i Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenkontrollrapportering).   

Programmet skal beskrive og begrunne

• Prøvetakingsfrekvens som sikrer representative prøver.
• De ulike trinnene for målinger:
  - metoder for volumstrømmålinger
  - prøvetaking
  - analyse
  - utregning og rapportering av utslipp

I noen situasjoner kan det være hensiktsmessig med indirekte metoder for å bestemme utslippet, f.eks. ved bruk av surrogat-parametere, massebalanse eller utslippsfaktorer. Dette må framgå av programmet for utslippskontroll.

Forurensningsmyndighetene forventer at måleprogrammet

• Er basert på en grundig kartlegging av alle utslipp og variasjonene i utslippene (for eksempel ved forskjellige driftstilstander, ved unormale driftsbetingelser, når renseanlegg er ute av drift og når produksjonsvolumet eller råstoffene endres).
• Har et omfang som sikrer at resultatene gjenspeiler de faktiske utslippene.
• Beskriver hvilke standardmetoder som benyttes ved prøvetaking.
• Beskriver frekvensen for deltakelse i ringtester og aksjonsgrenser ved avvik fra sanne verdier.
• Beskriver frekvens for tredjepartskontroll.
• Angir hvilke laboratorier bedriftene benytter når utslippsmålingene utføres av eksterne aktører.
• Beskriver utregning og rapportering av resultatene fra utslippsmålingene.
• Inngår i bedriftens internkontrollsystem.
• Beskriver hvordan måle- og beregningsprogrammet fastlegges, og hvem som har ansvaret for å utarbeide og for å gjennomføre det.

Representative prøver

Bedriftene skal velge prøvetakingsfrekvenser som sikrer at standardavviket blir tilstrekkelig lavt slik at prøvene blir representative. Dette må bedriftene gjøre ut fra kjente variasjoner i prosessene og utslippene.

Derfor kan det være behov for å gjennomføre et høyere antall målinger i en periode, for å kunne bestemme frekvensen.

Beregning av usikkerhet

Bedriftene skal vurdere usikkerheten ved de forskjellige trinnene i målingene, betydningen av disse usikkerhetsbidragene og i hvilken grad de kan føre til at utslippene bedriftene rapporterer inn, avviker fra de faktiske utslippene.

Deretter må de vurdere om det er behov for endringer i målingene for å redusere usikkerheten.

En slik vurdering må omfatte utslippets betydning for miljøet, hva som er praktisk gjennomførbart og de økte kostnadene ved å redusere usikkerheten ytterligere.

Den enkelte bedrift må finne ut om den selv har tilstrekkelig kompetanse til å beregne usikkerhetene og om det er behov for endringer i målingene, eller om de trenger ekstern bistand.

Volum

Måleprogrammet skal inneholde opplysninger om

• Målinger av volumstrømmer som vannmengder eller gasstrømmer. Disse må gjennomføres på egnet sted og etter anerkjente standarder eller anbefalinger fra leverandørene av måleutstyret. Eventuell feil i resultatet som følge av ikke korrekt måling, skal bestemmes.
• Hvilke usikkerheter som er oppgitt for måleinstrumentene de bruker og om instrumentene som er valgt, er tilstrekkelig nøyaktige for å angi det målte volumet.
• Rutiner for kalibrering, vedlikehold og renhold og hvordan resultatet endres ved avvik fra rutinene.
• Hvor i i volumstrømmen måleutstyret er plassert for å få en representativ måling i overensstemmelse med standarden. Eventuell feil i resultatet som følge av ikke korrekt måling skal bestemmes.

Prøver

Bedriftene skal angi og beskrive blant annet

• Hvilke standarder de benytter, eventuell oppgitt usikkerhet for metodene som de benytter, og vurdering av om metodene som er valgt, gir tilstrekkelig nøyaktighet.
• Hvor i utslipsstrømmen utstyret for prøvetaking er plassert for å oppnå representativt prøveuttak.
• Volumet av prøvene. Det er viktig å sikre tilstrekkelig prøvemateriale slik at det er mulig å beregne utslippene. Dette gjelder spesielt ved konsentrasjoner nær deteksjonsgrensen.
• Varigheten på måleperiodene for å sikre representative prøver.
• Hvordan prøvene håndteres fram til de blir analysert, og hvordan eventuelle avvik fra standardene påvirker resultatet.
• Beregne usikkerhetsbidrag fra prøvetakingen.

Analyser

• Når bedriftene utfører analysene selv, skal resultatene fra ringtestene inngå når usikkerhetsbidragene skal bestemmes.
• Når et eksternt laboratorium gjennomfører analysene, skal bedriftene bruke usikkerhetsbidragene de får oppgitt av laboratoriet.

Beregning av utslippsverdier

• I måleprogrammet skal bedriftene beskrive kort hvilke metoder de bruker for å beregne utslipp både knyttet til utslippsgrensene og de totale årlige utslippene. Det er kun døgn med drift som skal inngå ved beregning av middelverdier.
• Dersom det er betydelige utslipp, for eksempel fra vannrenseanlegg også ved stans i driften, kan slike døgn tas med når middelverdien beregnes.
• Dersom ikke annet er presisert i tillatelsen, skal bedriften beregne utslippene per produsert mengde (spesifikt utslipp) i forhold til netto produksjon (produksjon godkjent for salg).

Gjennomføring av målinger

Bedriftene skal benytte laboratorier/tjenester som er akkreditert for den aktuelle tjenesten, dersom den blir utført av eksterne.

Måleutstyr som inngår i utslippsmålinger, må kontrolleres, kalibreres og vedlikeholdes regelmessig etter standarder eller spesifikasjoner fra utstyrsleverandørene.

Bedriftene må kunne dokumentere rutiner for ettersyn og kalibrering sammen med kalibreringsbevis og vedlikeholdshistorikk for måleutstyret.

Det er viktig med riktig kvalitet på prøveflasker, riktig konservering, og riktig oppbevaring og behandling av prøver før de analyseres. Feil i noe av dette kan ødelegge prøvene og gi gale resultater.

Dersom kontinuerlige måleinstrumenter er ute av drift på grunn av havari eller vedlikehold, forventer myndighetene at bedriftene har alternative metoder for å bestemme utslippene i denne perioden.

For analyseresultater under deteksjonsgrensen for komponenter som det er sannsynlig å finne i bedriftenes utslipp, stilte vi tidligere krav om at utslipp av komponenten skulle angis som en verdi lik halve deteksjonsgrensen.

Vi benytter nå kvantifiseringsgrense som grense for når et stoff skal rapporteres.

Konklusjoner for ny praksis

• Dersom analysen viser resultater under kvantifiseringsgrensen, rapporteres 0.
• I tillegg til måleresultatet, skal kvantifiseringsgrensen oppgis i egen obligatorisk kolonne (for enkelte stoffer)

Definisjoner

• Kvantifiseringsgrensen (LOQ) er den konsentrasjonen der man med gitt sannsynlighet kan kvantifisere mengden av analytt i prøven.
• Deteksjonsgrensen (LOD) er den konsentrasjonen der man med en gitt sannsynlighet (vanligvis 95 prosent) kan påvise et stoff i prøven.

Bedriften skal gjennomgå og kvalitetssikre alle resultatene fra utslippsmålingene. De må ta ansvaret for kvaliteten og vurderingen av resultatene – også om det er konsulenter som gjennomfører målingene.

Rapportering til forurensningsmyndighetene

Alle bedrifter som har tillatelse til forurensende virksomhet fra forurensningsmyndighetene, unntatt bedrifter i risikoklasse fire, har krav om årlig egenrapportering via Altinn.

Bedriftene skal rapportere alle utslippskomponenter som kan ha miljømessig betydning til miljømyndighetene – også komponenter det ikke er stilt konkrete krav til i tillatelsen.

Det står mer om andre rapporteringspliktige komponenter og om egenrapporteringen generelt, i veilederen til bedriftenes egenkontrollrapportering.