Foreslår nye jakt- og fangsttider

– Jakt er i all hovedsak ingen trussel for naturmangfoldet i Norge i dag. Vi ser likevel at vi bør begrense eller stanse jakten på noen arter på grunn av bestandsnedgang, særlig gjelder dette enkelte fuglearter, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

I Norge er ordinær jakt kun tillatt på de artene Miljødirektoratet åpner for jakt på i forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun. Gjeldende jakt- og fangsttider gjelder fram til april i 2022. Miljødirektoratet har nå sendt forslag til forskrift for perioden 1. april 2022 til og med 31. april 2028 på høring.

Ifølge naturmangfoldloven kan jakt og sanking kun tillates dersom best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør.

Vil innskrenke jakt på fugler med bestandsnedgang

Flere av fugleartene vi jakter på har vært i tilbakegang, både i Europa og i Norge. Noen av disse er trekkende arter, og vi har et ansvar for å iverksette tiltak for å unngå ytterligere nedgang i felles bestander.

I Artsdatabankens foreløpige vurderinger for Rødlista 2021 er svartand foreslått som sårbar og er dermed inne blant de truede artene, mens heilo og rødvingetrost er foreslått som nær truet. Bestanden av gråtrost vurderes som livskraftig, men også den er i grenseland til kategorien nær truet. Miljødirektoratet foreslår derfor å oppheve jakta på svartand, heilo, gråtrost og rødvingetrost.

Vi foreslår også innskrenkinger i jakta på storskarv, en art som også er foreslått som nær truet på Rødlista 2021. Ettersom 40 prosent den europeiske bestanden av underarten Carbo hekker i Norge, har vi et spesielt ansvar for å ta vare på denne.

Foreslår å stanse jakt på ærfugl

Ærfugl er en annen fugleart som er i tilbakegang i Europa. I Norge har ærfugl hatt en bestands­nedgang på omtrent 30-35 prosent over de siste ca. 30 årene, og er derfor foreslått som sårbar på Rødlista 2021. Miljødirektoratet foreslår å oppheve jakt på ærfugl. Innstilling av jakt kan bidra til å snu den negative bestandstrenden som vi har sett i en årrekke både i Norge og Europa.

Alternativet til Miljødirektoratet sin anbefaling om å oppheve jakt, er å videreføre dagens jakttid for ærfugl, men med en kvote som begrenser uttaket. Kvoten vil fastsettes gjennom et internasjonalt forvaltningsprogram for høsting av ærfugl som er under utarbeidelse.

Miljødirektoratet foreslår også å oppheve muligheten til å sanke egg fra ærfugl på grunn av bestandsnedgangen.

Eggsanking fra måker

Måkebestandene er i tilbakegang, og det er ikke jakt på noen måkearter i dag. Det er imidlertid lov å høste egg fra gråmåke, sildemåke og svartbak. Gråmåke er foreslått som nær truet på Rødlista 2021, mens de andre artene er vurdert som livskraftige.

Miljødirektoratet foreslår noen justeringer som kan bidra til en bærekraftig gjennomføring av aktiviteten. Blant annet foreslår vi at det kun er tillatt å høste ett egg fra hvert reir årlig.

Måkeegg er en ressurs og kan benyttes som mat, men det er viktig at sankingen av egg gjennomføres på en bærekraftig måte. Det vil si at sankingen må skje tidlig i hekkesesongen og før ruging finner sted, slik at måkene kan legge nye egg. I tillegg bør ikke reiret tømmes helt, men minst ett egg bør ligge igjen. Hvis eggsanking ikke gjennomføres på en bærekraftig måte, kan dette bidra til bestandsnedgang.

– Det er tradisjon for eggsanking fra måker, spesielt nord i landet. For å ivareta denne tradisjonen, ønsker Miljødirektoratet å videreføre muligheten til eggsanking, samtidig som vi sikrer at det foregår bærekraftig, sier Hambro.

Ønsker å beholde lange jakttider på hjortevilt

Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse som vurderer holdninger til jakttider og eventuelle konflikter mellom ulike småviltjegere og hjorteviltjegere, og mellom jegere og andre friluftsinteresserte. Nesten alle friluftsinteresserte (96 %) og jegere (90 %) synes ikke den utvidede jaktperioden for elg har vært problematisk for seg eller for grupper de kjenner til.

Hva med rypa?

Det er lange tradisjoner og stor interesse knyttet til rypejakt i Norge. Både lirype og fjellrype er oppført som nær truet på dagens rødliste som er fra 2015. Rypejakt har imidlertid vært tillatt i hele perioden. Bestanden av både fjellrype og lirype har stabilisert seg de siste årene, og er foreslått tatt ut av Rødlista 2021 på bakgrunn av forbedret bestandssituasjon. Basert på overvåkingsdata ser vi ikke behov for å justere de sentrale jakttidene for rypene.

– Lokale reguleringer av jakta ser ut til å ha fungert godt i den femårs perioden rypene har vært rødlistet. Her må vi gi honnør til rettighetshavere og andre som har tilpasset jakta til den lokale bestandssituasjonen, sier Hambro.

Miljødirektoratet foreslår noen justeringer knyttet til snarefangst av rype. Endringene innebærer i praksis at muligheten til snarefangst utvides for kommuner hvor det i dag er tillatt med snarefangst, og som er slått sammen med én eller flere andre kommuner.

Harmonisering av jakttider

Vi foreslår harmonisering av jakttider for kråkefugler, pelsvilt og fremmede fugler. Konkret foreslår vi samme jakttid for alle kråkefugler i hele landet, noe som innebærer justert jakttid for ravn og kråke. Tilsvarende foreslår vi at røyskatt får samme jakttid som mår, samt at kanadagås og fasan får samme jakttid som andre fremmede fuglearter. Dette skal bidra til en forenkling av regelverket for jegerne.

For å tilpasse oss neste revisjon av Rødlista, foreslår vi seks års varighet for forskriften.

Vil du si din mening?

Kommentarer til Miljødirektoratet sitt forslag til nye jakt- og fangsttider kan lastes opp på høringssiden. Her kan du lese mer om forslaget og se oversikt over alle endringer.

Høringsfrist for kommuner og lokallag er 1. juli 2021. Kommuner sender sine innspill til fylkeskommunen, og lokallag sender sine innspill til den sentrale organisasjonen.

Høringsfrist for fylkeskommuner, sentrale organisasjoner og andre er 15. oktober 2021.