Klimasats gir utslippskutt og omstilling i kommunene

Det viser en evaluering av Klimasats-ordningen gjennomført av Menon Economics.

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Ordningen støtter kommunene i alle deres roller, både som myndighet, eier og drifter, innkjøper og samfunnsutvikler.

Støtten gir blant annet mulighet til å prøve ut nye klimavennlige løsninger og teknologier.

To av tre har søkt

Ordningen administreres av Miljødirektoratet. Siden Klimasats ble etablert i 2016 har 950 prosjekter over hele landet fått tildelt støtte.

To av tre norske kommuner har søkt om tilskudd. 630 millioner kroner er delt ut til konkrete klimatiltak.

Sluttrapporten er klar

Menon Economics evaluerte støtteordningen løpende over tre år, og har nå levert sluttrapporten.

Som grunnlag har Menon blant annet gjennomført flere spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med ansatte i kommunene.

Kutter utslipp

Evalueringen viser at Klimasats bidrar til direkte utslippsreduksjoner, og hjelper fram bruk av klimavennlige teknologier, som for eksempel elektriske tjenestebiler, utslippsfrie anleggsmaskiner og klimavennlige materialer i kommunale bygg.

Klimasats har også bidratt til at kommuner samarbeider mer og deler ny kunnskap med hverandre.

Utløser tiltak i kommunene

Følgeevalueringen dokumenterer at ordningens utløsende effekt er relativt høy. Det vil si at kommunene nå har satt i gang en rekke klimatiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført.

I tillegg er graden av gjennomføring høy: Rundt 90 prosent av prosjektene gjennomføres som planlagt og få prosjekter avlyses.

Økt kompetanse og flere klimatiltak

For om lag halvparten av prosjektene har tiltaket ført til at kommunen setter i gang ytterligere klimatiltak. Evalueringen viser også at Klimasats har ført til mer kompetanse om klima i kommunen.

Dette gjelder ikke kun prosjekter som har fått støtte. Også prosjekter som har fått avslag på sine søknader, rapporterer om økt kompetanse og gjennomføring av ytterligere klimatiltak som følge av at de søkte om støtte.

Mye deling av kunnskap

Evalueringen viser at mange kommuner selv har delt innsikt fra prosjektene med andre kommuner, og at mange bruker kunnskapsressursene til Miljødirektoratet.

Søknader og tilsagn fra alle prosjekter som har fått støtte, er lagt ut på nettsidene våre. De finnes nå i en samlet liste hvor man kan søke på ulike typer tiltak for å se hva andre kommuner har gjort og lære av det.

Veiledning, webinarer og samlinger

Miljødirektoratet har også laget en rekke veiledninger for kommuner basert på erfaringer fra Klimasats-prosjekter. Vi har arrangert over 40 webinarer for kommunene med presentasjon av prosjekter fra hele landet.

Høsten 2019 startet vi Klimapodcast fra Miljødirektoratet, en podcast for kommunene hvor erfaringer fra Klimasats-prosjekter er en vesentlig del av innholdet.

Vi har til nå også arrangert fire regionale samlinger for kommunene (Vestlandet, Trøndelag, Agder og Innlandet) i 2018 og 2019, hvor formålet har vært deling av kunnskap fra lokale Klimasats-prosjekter, kompetanseheving og nettverksbygging.

Vanskelig å tallfeste utslippsreduksjoner

Klimasats støtter både prosjekter som gir utslippskutt på kort sikt, som for eksempel ladestasjoner til kommunale elbiler, og tiltak som bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet på lengre sikt, som klimavennlig areal- og transportplanlegging og løsninger for å få hurtigbåtene utslippsfrie.

For mange av disse tiltakene er det vanskelig å beregne utslippsreduksjoner presist i antall tonn CO₂. Virkningen av Klimasats-ordningen i årene 2016 til 2018 er derfor ikke tallfestet i antall tonn CO₂, men resultatene er dokumentert gjennom indikatorer.

Anbefaler justeringer

Støtteordningen har vært finansiert via årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Da den ble opprettet i 2016, het det i stortingsvedtaket at ordningen i utgangspunktet skulle vare i minst fem år. 2020 er siste år i denne femårsperioden.

Dersom ordningen skal videreføres, anbefaler Menon at begrunnelsene for støtteordningen i sterkere grad defineres ut fra hvilke typer markedssvikt den skal løse. Menon anbefaler også videreutvikling av indikatorer og systemer for å dokumentere klimaeffekten av ordningen.