Miljødirektør Ellen Hambro

Vår tids største miljøtrusler

De siste 15-20 årene har strenge krav ført til at utslippene av flere kjente miljøgifter har blitt kraftig redusert. FN rapporten Global Chemicals Outlook II spår imidlertid en dramatisk økning i salget av kjemikalier.

Rapporten ble lansert på FNs miljøforsamling tidligere i år, og sendte et rungende varsko om at miljøfarlige stoffer fortsatt slippes ut i miljøet i store mengder, og at miljøutfordringene knyttet til miljøgifter stadig vil forverres dersom man ikke lykkes i å stanse utslippene.

Samtidig finner vi stadig nye problemstoffer ute i miljøet. Dette gir økt press på å identifisere skadelige stoffer på et tidlig tidspunkt, slik at stoffene kan forbys.

Miljøgifter er kjemiske stoffer som brytes sakte ned i miljøet, som hoper seg opp i dyr og mennesker, og som kan gi alvorlige langtidseffekter som for eksempel kreft, reproduksjonsskade, skade på arvestoffet, nerveskade, redusert læring, svekkelse av immunforsvaret eller hormonforstyrrende effekter i mennesker eller miljøet.

Klimaendringene kan forsterke effektene av miljøgiftene og øke risikoen for at det oppstår negative effekter på menneskers og dyrs helse.

Sammenhengen mellom miljøgifter og klimaendringer blir stadig viktigere, og noe vi nå ønsker å sette enda høyere på dagsorden. Dette er spesielt aktuelt nå fordi trusselbildet er i ferd med å endre seg og fordi risikoen øker.

Endret trusselbilde og økt risiko

Miljøgifter og klimaendringer utgjør hver for seg en betydelig trussel for miljøet, og er noen de største miljøutfordringene vi har.

I et endret klima vil transporten og spredningen av miljøgifter endre seg. Miljøgifter frigis fra isbreer, jord og havis i takt med at isen smelter og at det blir mer nedbør. Mer nedbør og ekstremvær kan også øke avrenningen og spredning av miljøgifter fra bygninger, deponier og landbruk.

Klimaendringene fører også til drastiske endringer i økosystemene og kan gjøre oss mer utsatt for skadelige effekter av miljøgifter. Klimaendringene kan i tillegg bety mer bruk av miljøfarlige stoffer til skadedyrbekjempelse.

Uakseptable konsekvenser i Arktis

Det er i Arktis vi ser de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene og det er her vi vet mest om sammenhengen mellom klimaendringer og miljøgifter.

Arktis varmes opp mer enn dobbelt så fort som resten av verden, og miljøgiftene som finnes der skyldes for det meste utslipp fra andre steder. Miljøgifter kan påvirke dyrs evne til å tilpasse seg et endret klima, samtidig så gjør klimaendringene at dyr som lever i dette miljøet blir mer utsatt for skadelige effekter av miljøgifter.

Mindre isdekke og økte nivåer av miljøgift har blant annet ført til at isbjørnen er en av artene med høyest nivå av miljøgifter i seg. Dette kan vi ikke lenger akseptere.

Kunnskap, samarbeid og innovasjon

Forskning gir oss stadig mer kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og klimaendringer, men det er likevel mange spørsmål som gjenstår.

Vi vet at løsningen ligger i mer kunnskap, bidrag fra alle sektorer og innovasjon. På vår sjette Miljøgiftkonferanse ønsker vi derfor å fokusere på denne sammenhengen, og høre om hvordan ulike sektorer søker å løse problemstillingene knyttet til klimaendringer og miljøgifter.

Her vil vi la oss inspirere av blant annet Jotun som jobber med å utvikle utendørsmaling med mindre klimaavtrykk, Hydro sin nye bærekraftsenhet som skal se på risikoer ved klima og miljøgifter, og Vestlandsforskning som utvikler et nytt digitalt verktøy for kunnskapsbygging og kartlegging av lokale kilder til miljøgifter til nytte for kommunene.

Med konferansen ønsker vi å oppnå en mer helhetlig tilnærming til disse to problemstillingene. Dette vil gi oss og dere en bedre forståelse av miljøutfordringene vi står overfor, omfanget av dem og hvordan vi og andre kan bidra til forbedring.