Publisert i Stavanger Aftenblad, 27. juni 2024

Bærekraft må rapporteres

Kronikk av:

• Ellen Hambro, direktør, Miljødirektoratet
• Per Mathis Kongsrud, direktør, Finanstilsynet

Stortinget har vedtatt lovendringer som likestiller bærekraftsrapportering med finansiell rapportering. Reell og sammenlignbar informasjon om bedrifters bærekraft kan bli en sterk motivator for å dreie privat aktivitet og kapital i grønn retning. Vi oppfordrer bedrifter til å se på dette som en mulighet. 

For det grønne skiftet er det avgjørende at allmennheten gis tilgang til relevant informasjon om bærekraftsrisiko i bedrifter, og om hvordan bedrifter påvirker, og blir påvirket av, omgivelsene.

Endringen er en milepæl i selskapsrapporteringen

Innføringen av EUs bærekraftsdirektiv i regnskapsloven er en milepæl for selskapsrapportering. Bærekraft vil bli forankret i ledelse og styre, og rapporteringen vil revideres på lik linje med det finansielle regnskapet. Rapporteringen skal omfatte bedriftenes verdikjede og dermed gi en helhetlig forståelse av hvordan bedriftene påvirker, og påvirkes av, bærekraft og klimaomstilling. Både bedriftenes styre og revisjonsutvalg vil få en definert rolle for å sikre forsvarlig rapportering, på samme måte som de har for finansiell rapportering. Målet er at bærekraft blir en integrert del av bedriftenes virksomhet.

Finanstilsynet og Miljødirektoratet har ulike roller og ansvar i samfunnsmaskineriet. Regelverket om bærekraftsrapportering bringer oss sammen, og vi vil bidra med relevant informasjon til bedriftene og til at rapporteringen har god kvalitet og at regelverket etterleves.

Forebygge grønnvasking 

Regelverket innfører standardkrav som sikrer enhetlig rapportering. Krav til revisjon av bærekraftsrapporteringen bidrar til å sikre påliteligheten av opplysningene. Krav om at rapportene skal være åpent tilgjengelige hos bedriften og hos landenes myndigheter (Brønnøysundregisteret i Norge), sikrer innsyn, åpenhet og transparens. Det gjør at "publikum" (både investorer, konkurrenter, miljøorganisasjoner, pressen og andre interesserte) kan sammenligne bærekraftigheten på tvers av bedrifter og land – i hele EU/EØS-området – og bidra til å redusere risikoen for grønnvasking.

Vil oppnå faktiske miljøforbedringer

Vi har tro på at de nye reglene kan motivere til faktiske endringer på bærekraftsområdet, blant annet klima- og miljøforbedringer, som reduserte klimagassutslipp, mindre negativ påvirkning på areal og natur og til en sirkulær ressursøkonomi. Dette krever en endringsorientert tilnærming, hvor rapporteringen blir et verktøy, ikke bare for å måle, men for faktisk å forbedre – og samtidig en arena for å vise egen fremgang.

For å lykkes med bærekraftsarbeidet, vil det for mange bedrifter kreve ny miljøfaglig kompetanse og økt behov for samhandling på tvers av relevante fagområder.

Intensjonen bak EUs satsing på bærekraftig finans er å styre pengestrømmen mot bærekraftige aktiviteter. For den enkelte bedrift vil arbeidet med bærekraft også kunne bidra til å identifisere muligheter og risikoer som bedriften står overfor. Systematisk arbeid med bærekraft kan dermed åpne opp for nye forretnings- og finansieringsmuligheter.

Vi oppfordrer næringslivet til å se på bærekraftsarbeidet som en mulighet til å bidra til mindre klimaavtrykk og belastning på naturen.