Miljødirektør Ellen Hambro

Helt vilt i 40 år!

Kanskje ikke? Men det er et eksempel på hvordan Bernkonvensjonen har påvirket forvaltningen av naturen vår gjennom 40 år.

Bernkonvensjonen om ivaretakelse av ville planter og dyr i Europa 

Norge var i den første gruppen av land som signerte Bernkonvensjonen. Statssekretær Tore Jarl Christensen dro pennen og skrev under på vegne av Norge samme dag som det ble åpnet for å underskrive i 1979.

Avtalen om ivaretakelse av ville planter og dyr i Europa fyller i 40 år og har påvirket oss i alle disse årene – for eksempel hvordan vi tenker om jakt.

Speilvendingsprinsippet var en nyvinning da viltloven i 1981 erstattet den tidligere jaktloven i Norge. Det nye er at vi fra da regner alt vilt i Norge som fredet, med mindre det blir åpnet for jakt.

Tidligere var det motsatt; alt vilt kunne jaktes på, med mindre det var fredet.

Norges tilslutning til Bernkonvensjonen var en viktig årsak til at det nye tankegodset ble lovfestet, og er et eksempel på at konvensjonen førte til endringer allerede fra starten.

Fra Ural til Atlanterhavet

Den internasjonale avtalen er inngått for å bevare ville planter og dyr, og de naturlige leveområdene deres. Hele Europa er med – helt øst til Uralfjellene – i tillegg til fire nord-afrikanske land (!).

Norge er et av de 51 landene som er medlemmer.

Avtalen har hatt stor innvirkning i norsk naturforvaltning. Utover speilvendingsprinsippet, har den bidratt til å klargjøre hvilke metoder som kan brukes ved jakt. Norge har for eksempel satt begrensninger for hvilke våpen og feller som kan brukes til jakt som en følge av konvensjonens bestemmelser.

Den har påvirket norsk rovviltforvaltning, blant annet fordi den ikke tillater ordinær jakt og fangst på ulv, jerv og bjørn.

Konvensjonen hadde også betydning da Norge i 2009 fikk en lov om forvaltning av mangfoldet i naturen vår; Naturmangfoldloven.

Avtalen skal bidra til økt samarbeid og høyere standarder, men er ikke overordnet lovene i medlemsstatene. Mange land, inkludert Norge, legger likevel føringer i Bernkonvensjonen til grunn når lovverk utvikles.

Klagesaker

Om man mener at en medlemsstat ikke følger opp forpliktelsene sine etter konvensjonen, kan man klage til konvensjonens sekretariat. For eksempel bruker ulike interesseorganisasjoner stadig denne muligheten til å få en sak belyst.

Å behandle slike klagesaker er en av de viktigste oppgavene konvensjonen har.

Sakene behandles som regel raskt, og konvensjonen kommer ofte med sin uttalelse før det er gått et år.

Klagene kan for eksempel dreie seg om hvordan naturinngrep knyttet til veibygging, vindkraft eller vannkraft påvirker arter som står på konvensjonens fredningslister, eller leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

Et nettverk av «smaragder»

Nettopp bevaring av leveområder for arter er en viktig suksess som Bernkonvensjonen har gitt. Den har etablert et nettverk av verneområder som er viktige for truede arter og naturtyper, kalt Emerald Network.

Nettverket er en parallell til EUs Natura 2000. Til sammen dekker de to nettverkene hele Europa øst til Uralfjella.

Nesten 600 norske verneområder er meldt inn som «våre smaragder» i nettverket.

Verneområdene på Runde i Møre og Romsdal er blant dem som er meldt inn til Emerald Network blant annet fordi de er viktige for sjøfugl. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.

40 historier fra 40 år

Årets jubileum markeres blant annet med en nettside med 40 miljøhistorier fra 40 år.

Her forteller Bernkonvensjonen historier om det biologiske mangfoldet i Europa, fra arbeidet for å ta vare på greske strender hvor havskilpadder legger egg, til prosjekter for å bevare leoparden i Kaukasus.

Her er historier om hvordan miljøutfordringer som klimaendringer, endret arealbruk og fremmede arter påvirker Europa.

Det gis eksempler på hvordan din og min innsats kan bety noe for bevaring av biologisk mangfold, og hvilken betydning det har å ivareta leveområder for å ta vare på truede arter for framtida.

• Sjekk ut historiene

Og gratulerer med jubileet!