Behov for bedre tiltak mot forurensning ved ekstremvær

Miljødirektoratet ser behovet for bedre virkemidler for å unngå forurensning og forsøpling ved ekstremvær og flom.

Publisert 20.09.2024

Ekstremværet "Hans" rammet store deler av Sør-Norge i august 2023. Resultatet var oversvømmelser, storflom og jordskred.

I tillegg til skader på bygninger og infrastruktur, fikk vi også omfattende forsøpling og forurensning, med fare for utlekking fra deponier og forurensa grunn, avløp i overvann og rundballer med plast på avveier for å nevne noe. 

Klimaendringene vil gi hyppigere ekstremvær-situasjoner med flom og jordskred enn tidligere.

Begrense forurensning og forsøpling ved ekstremvær og flom

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet å vurdere behovet for å styrke virkemidlene for å begrense forurensning og forsøpling ved ekstremvær og flom. Dette gjelder både forebygging og opprydding.

Miljødirektoratet peker i rapporten på flere mulige tiltak som kan redusere faren for forsøpling og forurensning. Blant annet:

  • det interkommunale samarbeidet bør styrkes
  • forurensning og forsøpling vurderes i ROS-analyser
  • rundballer/gjødsel ikke lagres i flomsoner
  • bedre arealplanlegging som forebygger forurensning ved ekstremvær

Plan- og bygningsloven er et godt egnet verktøy, men kan brukes bedre

Måten vi disponerer arealer på er sentralt for å forhindre de negative konsekvensene ved ekstremvær når det gjelder å forebygge forurensning og skader på infrastruktur. Plan- og bygningsloven gir kommuner og andre myndigheter et verktøy for å redusere forurensning og forsøpling ved flom og ekstremvær.

Miljødirektoratet mener det er mer å hente på bedre konsekvensvurderinger og risiko- og sårbarhetsanalyser som kommunene legger til grunn når de beslutter hvordan arealene skal benyttes.

Vurderingene bør også omfatte faren for forsøpling og forurensning som følge av ekstremvær i de kommunene som har flomutsatte områder.

Bedre koordinering og samarbeid – tydeligere ansvarsfordeling

Det er mange aktører involvert når det oppstår akutt forurensning og ansvarsfordelingen bør være tydelig slik at alle vet hvem som har ansvar for hva. Erfaringene fra ekstremværet "Hans" viser at det er behov for å utarbeide rutiner for samarbeid mellom myndighetene.

For eksempel har kommunen det primære ansvaret for å sette i gang tiltak, Kystverket har ansvar for å lede statlige aksjoner og statsforvalteren skal bistå kommunene.

Jordbruket er utsatt for skader ved ekstremværet

Ved ekstremvær utsettes også jordbruksareal for stor skade. Det er viktig at det innføres strengere krav til hvor blant annet gjødsel og rundballer lagres, slik at disse ikke blir til forsøpling og forurensning ved ekstremvær.

Miljødirektoratet anbefaler også at det blir lagt mer vekt på å etablere kantsoner. Disse kan hindre at landbruksjord vaskes ut ved ekstremvær.

Overvann i tettbebygde områder

Spesielt tettbebygde områder utsettes for mye overvann og skader fra avløp eller overløp fra renseanlegg. Det er behov for å prioritere tiltak for å håndtere overvann.

Miljødirektoratet veileder om ulike tiltak for å redusere mengde overvann på avløpsnettet gjennom blågrønne løsninger, som for eksempel grønne flater og tak, regnbed og åpne vannveier.

Dette vil bidra til å redusere forurensning fra overvann fra vei, som er en av hovedkildene til forurensning til bynære vassdrag og fjordområder.

Miljørisiko i industri med hensyn til framtidige klimaendringer

Kommunene rapporterer om forurensning fra avrenning fra industri, deponier og annen næringsvirksomhet.

Miljødirektoratet anbefaler at miljørisikoanalyser i industrivirksomhet i framtiden også skal ta hensyn til ekstremvær, flom og framtidige klimaendringer. Områder som er utsatt for avrenning av miljøgifter som følge av ekstremvær og flom er også viktige å kartlegge.

Relevante lenker