Forskrift om utvalgte naturtyper er oppdatert

Oppdateringen av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven ble vedtatt av Kongen i statsråd 21. september.

Bakgrunnen for oppdateringen er at Miljødirektoratets kartleggingsinstruks er innført som anerkjent metode for kartlegging av terrestriske naturtyper, og at kartlegging etter DN håndbok 13 er faset ut.

I Miljødirektoratets kartleggingsinstruks vurderes naturtypens tilstand og naturmangfold, og dette brukes for å fastsette lokalitetskvalitet. Lokalitetskvalitet synliggjør forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype.

Med den nye oppdateringen, er det for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei spesifisert hvilke trinn av lokalitetskvalitet som er utvalgt naturtype. Fram til nå har de utvalgte naturtypene slåttemark, slåttemyr og kystlynghei vært definert kun ut fra kvalitet fastsatt etter DN-håndbok 13.

Se de nye definisjonene av slåttemark, slåttemyr og kystlynghei her:

Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml. § 3

Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 er forekomster av:

1. slåttemark, inkludert lauveng og semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg, klassifisert av Miljødirektoratet som

«svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C-lokalitet), eller
«svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med enten «moderat tilstand» eller «moderat naturmangfold», for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lav» eller «svært lav lokalitetskvalitet».

Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som har vært lite eller ikke gjødslet eller jordbearbeidet, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Med semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg menes slåttemark på våtmark som ikke danner torv.

2. slåttemyr klassifisert av Miljødirektoratet som

«svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller
«svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med «moderat tilstand».

Med slåttemyr menes jordvannsmyr som er preget av langvarig hevd gjennom slått og som fortsatt bærer preg av dette.

6. kystlynghei klassifisert av Miljødirektoratet som

«svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller
«svært høy», «høy», «moderat» eller «lav lokalitetskvalitet».

Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått.

Se forskriften i lovdata her.

Definisjonene som er basert på klassifisering etter DN-håndbok 13 er beholdt uendret i forskriften. Det er kartlagt mye slåttemark, slåttemyr og kystlynghei etter DN-håndbok 13. Disse lokalitetene vil fortsatt være utvalgt naturtype etter oppdateringen.

Endringer for verdisetting

I håndboka M-1941 Konsekvensutredning av klima og miljø har utvalgte naturtyper "svært stor verdi" i verditabell for naturmangfold. Lokaliteter med slåttemark, slåttemyr og kystlynghei som er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks og som nå faller inn under forskriften, har heretter "svært stor verdi".

Fram til nå har lokaliteter av disse naturtypene som er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks blitt verdisatt med grunnlag i rødlistekategori og lokalitetskvalitet.

Håndboka er oppdatert i tråd med revidert forskrift:

Kartlag i Naturbase er oppdatert

Kartlaget "Utvalgte naturtyper" i Naturbase er oppdatert og inkluderer nå slåttemark, slåttemyr og kystlynghei kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. "Naturtyper – KU-verdi" er også oppdatert med svært stor verdi for alle utvalgte naturtyper.

Se også:

Endringene er basert på fagrapport fra Nibio (lenke), og er det samme som var på høring sommeren 2021: