Kartlegger tidevannssonen fra satellitt

Miljødirektoratet har fått laget en første versjon av kartlegging av tidevannssonen langs hele kystlinjen ved hjelp av satellitt-bilder.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 09.09.2021

Norge har en langstrakt kyst med skjærgård og fjordlandskap og et rikt plante- og dyreliv. Kystlinjen vår er 100 915 km, og bare Canada har lengre kyst enn oss. Sjøen og fjordene er dessuten et skattkammer for fiske, hvor tidevannssonen og grunne områder er svært viktige oppvekstområder for fisk og bløtbunnsfjærer er viktige næringsområder for vadefugler som tjeld og myrsnipe. I tillegg fungerer de som karbonlagre.

  • Definert som området mellom laveste og høyeste tidevann, og dekkes av vann ved høyvann og kommer i kontakt med luft ved lavvann.
  • Er under sterk press fra ulike påvirkningsfaktorer som bla. arealendringer (for eksempel nye konstruksjoner, kysterosjon, habitatødeleggelse), endringer i marint bruk, forurensning (overgjødsling og avrenning fra jordbruket), klimaendringer og havnivåstigning
  • Viktig for økosystemene og friluftslivet, men også verdifullt areal for blant annet næringsliv.

For å få best mulig kunnskap om miljø- og friluftslivsverdiene og hvor de finnes har Miljødirektoratet arbeidet med å videreutvikle kartleggingsmetodikken for denne delen av naturen. På oppdrag fra direktoratet har Norce nå produsert en første versjon av kart over tidevannssonen for hele Norge. Kartet er produsert ved hjelp av nye satellittdata og nye analysemetoder.

NORCE har i sin metodikk identifisert og kartlagt arealer, hvor lenge områdene er tørrlagt og hvilke naturtyper vi finner der ved hjelp av data fra satellittene Sentinels-1 og 2 i det europeiske Copernicus-programmet.

  • Miljødirektoratet deltar i Copernicus-programmet, og samarbeider tett med Norsk Romsenter i satsingen på bruk av fjernmåling og Copernicus-data og -tjenester i miljøkartlegging og overvåking.
  • EUs Copernicus-program er et dedikert program med en ny serie av operasjonelle jordobservasjonssatellitter, Sentinelene (foreløpig 1-6), som gir et kraftig økt tilfang av jordobservasjoner med høy oppløsning og mange detaljer.
  • Programmet tilbyr sentrale europeiske tjenester for atmosfære, hav, land, klima, katastrofehåndtering og samfunnssikkerhet, som utnytter og bygger på disse sammen med andre observasjoner, regnemodeller og datakraft. I tillegg bruker programmet et effektivt system for distribusjon av data og produkter til brukere og tilrettelegging for videreforedling, forskning og utvikling av nye tjenester og produkter.

Naturtypene som ble klassifisert er:

  • permanent vann
  • grunt vann
  • bløtbunn
  • sandstrand/grusstrand
  • fjell
  • tang/tare
  • land

En videreutvikling av metoden vil etter hvert gi en bedre tilpasning til offisielle naturtypestandarder.

Studien som NORCE har gjort avdekket også muligheter for å kartlegge oppdrettsanlegg, partikler i vannet, tareskog og å estimere båttrafikk eller havneanlegg i befolkede områder.