Spørsmål og svar om forurenset grunn

  1. Hvor får jeg oversikt over eiendommer med forurenset grunn
  2. Hva er kriteriene for å få fjernet en merknad om grunnforurensning fra matrikkelen?
  3. Det står påvirkningsgrad "02 - Liten/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk" på eiendommen min. Hvorfor står den da i matrikkelen?
  4. Hvem kontakter man for å få ryddet opp i forurenset grunn på en eiendom?
  5. Hvem er klageinstans etter vedtak truffet i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2?
  6. Er det alltid kommunen som er myndighet for tiltak etter forurensningsforskriften kapittel 2? For eksempel i forbindelse med tiltak knyttet til kabel- og rørtrasèer, og i tiltak som strekker seg ut i sjø?
  7. Hva mener Miljødirektoratet med begrepet Eiendom i kap. 2 i forurensningsforskriften (bygge- og gravekapitlet)?
  8. Hvordan kan jeg vite hva som er naturlig bakgrunnsnivå for et område?
  9. Hvordan kan masser med naturlig forhøyet bakgrunnsnivå disponeres?
  10. Gjelder Miljødirektoratets (SFTs) veileder 99:01 A Risikovurdering av forurenset grunn og 99:01 B Eksempelsamling fremdeles?
  11. Hvordan utføres en stedsspesifikk risikovurdering av forurenset grunn?
  12. Jeg har undersøkt et område for forurenset grunn i henhold til veilederen helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Analyseresultatene viser at kun en av prøvene overskrider normverdien. Hvordan skal jeg tolke resultatene?
  13. Hvordan skal vi håndtere ulike gravemasser for videre disponering etter et oppryddingsprosjekt?
  14. Vi har overskuddsmasser fra ett av våre byggeprosjekter, kan vi gjenbruke disse massene i et annet byggeprosjekt?
  15. Hva gjelder ved mellomlagring av forurensede masser?
  16. Hvor finner jeg oversikt over godkjente deponier og behandlingsanlegg for forurenset jord og farlig avfall?
  17. Hvor kan jeg få tak i standarden for undersøkelse av forurenset grunn, NS-ISO 10381-5 «Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelser av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter»?
  18. Hvilke krav i veileder om helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009, gjelder for masser som ligger under en kjeller?
  19. Hvem har myndighet og ansvar ved lekkasjer fra nedgravde oljetanker?
  20. Hvordan bestemmes normverdi for nye stoffer?
  21. Hvordan bestemmes de helsebaserte tilstandsklassene?
  22. Hvordan skal forurensning fra eldre sivile skytebaner håndteres?
  23. Vi ønsker å undersøke om det er forurensning i jorden i barnehagen vår. Hva skal vi gjøre?
  24. Kan jeg bruke helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn for å klassifisere avfall?
  25. Kan jeg bruke de helsebaserte tilstandsklassene for å finne ut om avfallsmasser kan brukes uten tillatelse fra forurensningsmyndigheten?
  26. Hvordan bruker man tabellen i TA-2553/2009 for å beregne antall prøver for et areal som er over 10 000 m2?
  27. Det er påvist alifater i et område der man ikke kjenner til oljeforurensende aktivitet. Hva kan dette komme av?

1. Hvor får jeg oversikt over eiendommer med forurenset grunn

Databasen Grunnforurensning gir oversikt over 5000 eiendommer i Norge med forurenset grunn. Dette er eiendommer i Norge hvor forurensningsmyndigheten vet, eller har begrunnet mistanke om, at det kan være forurensning i jord. Opplysningene om forurenset grunn overføres til Norges offisielle register for fast eiendom, matrikkelen. Informasjonen fra matrikkelen er blant annet tilgjengelig på www.seeiendom.no

2. Hva er kriteriene for å få fjernet en merknad om grunnforurensning fra matrikkelen?

Dette skjer når saksbehandler hos kommunen, Fylkesmannen eller Miljødirektoratet har gitt lokaliteten påvirkningsgrad 1 i databasen Grunnforurensning. Påvirkningsgrad 1 vil si at det ikke er noen påvirkning av forurensning på lokaliteten og at det derfor ikke er behov for restriksjoner på areal- og resipientbruk. Saksbehandler må da ha mottatt dokumentasjon på at det ikke er påvist forurensning over Miljødirektoratets normverdier for forurenset jord eller lokal bakgrunnsnivå på eiendommen. Disse normverdiene fremgår i forurensningsforskriften kap. 2, vedlegg 1. Lokaliteter fjernes ikke fra selve databasen.

3. Det står påvirkningsgrad "02 - Liten/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk" på eiendommen min. Hvorfor står den da i matrikkelen?

Dette betyr at det er bekreftet forurenset grunn på eiendommen, men at det med dagens areal/resipientbruk er et akseptabelt nivå på forurensningen. Dersom areal/resipientbruk endres er det viktig å vite at det er noe forurensning i grunnen, som man må ta hensyn til ved bruk og eventuelt gravearbeid.

4. Hvem kontakter man for å få ryddet opp i forurenset grunn på en eiendom?

Det er mange konsulenter som arbeider med saker knyttet til forurenset grunn.
Miljødirektoratet har ingen godkjenningsordning for disse konsulentene og enhver står fritt til å velge den konsulenten som passer best.

5. Hvem er klageinstans etter vedtak truffet i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2?

Fylkesmannen er klageinstans for disse vedtakene. En oversikt over saksgangen i en kapittel 2 sak finnes på nettstedet Miljøkommune.

6. Er det alltid kommunen som er myndighet for tiltak etter forurensningsforskriften kapittel 2? For eksempel i forbindelse med tiltak knyttet til kabel- og rørtrasèer, og i tiltak som strekker seg ut i sjø?

Kommunen er forurensningsmyndighet i saker som behandles etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. Dispensasjon fra forskriften er det kun Miljødirektoratet som har anledning til å gi (jf. forurensningsforskriften § 2-5).

Tiltak som er unntatt fra plan- og bygningsloven

Visse tiltak som graving av kabel- og rørtrasèer er unntatt fra plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Slike tiltak omfattes likevel av forurensningsforskriften kapittel 2 dersom det er mistanke om forurenset grunn. Det er kommunen som skal behandle disse sakene.

Tiltak som strekker seg ut i sjø

Kapittel 2 omfatter ikke tiltak som faller innenfor virkeområdet til kapittel 22 i forurensingsforskriften om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Her er det Fylkesmannen som er myndighet. Kapittelet gjelder for all mudring og dumping fra skip. Mudring og dumping fra land omfattes av § 7 i forurensningsloven og Fylkesmannen behandler disse sakene med en tillatelse etter § 11 i forurensningsloven.

Tiltak på lokaliteter der Miljødirektoratet eller Fylkesmannen er myndighet

Kommunen er også myndighet i bygge- og gravesaker knyttet til lokaliteter der Miljødirektoratet eller Fylkesmannen er myndighet. Slike saker bør alltid klareres med den aktuelle myndighet. Miljødirektoratet kan etter forurensningsforskriften § 2-2 tredje ledd bestemme at en sak skal behandles av Miljødirektoratet eller Fylkesmannen. Dette kan være saker knyttet til en samlet industrikonsesjon, saker hvor det er behov for en samordnet nasjonal praksis eller komplekse saker.

7. Hva mener Miljødirektoratet med begrepet Eiendom i kap. 2 i forurensningsforskriften (bygge- og gravekapitlet)?

Begrepet Eiendom brukes blant annet i forurensningsforskriften § 2-5, der det står at "forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg". Hensikten med denne bestemmelsen er å unngå en unødvendig spredning av forurensning. Med eiendom mener vi i dette tilfellet tiltaksområdet. Dersom tiltaksområdet omfatter flere gårds- og bruksnummer, kan forurenset masse som er under akseptkriterier, flyttes mellom eiendommene (men innenfor tiltaksområdet) uten en særskilt tillatelse.

Dersom tiltaksområdet kun befinner seg på en liten del av eiendommen, åpner denne bestemmelsen likevel ikke for å flytte forurenset masse til en del av eiendommen som ikke er forurenset eller ikke er berørt av det aktuelle tiltaket. Dette følger av forurensningsloven § 7, som sier at det som hovedregel er forbudt å forurense, med mindre forurensningen kommer inn under et av unntakene i forurensningsloven § 8 eller forurensningsmyndigheten har gitt tillatelse etter § 11.

8. Hvordan kan jeg vite hva som er naturlig bakgrunnsnivå for et område?

All jord har et naturlig innhold av tungmetaller. Forurenset grunn er i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 (bygge- og graveforskriften) definert som grunn som har konsentrasjoner av helse- eller miljøfarlige stoffer over normverdiene og samtidig ligger over det naturgitte bakgrunnsnivået i grunnen.

NGU har på oppdrag for Miljødirektoratet utarbeidet rapporten "Områder i Norge med naturlig høyt bakgrunnsnivå (over normverdi) – betydning for disponering av masser (NGU Rapport 2011.035, TA-2683/2011)". Rapporten baserer seg på eksisterende geokjemiske data fra berggrunn og løsmasser og angir hvor i Norge det naturlige bakgrunnsnivået for arsen (As), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), krom (Cr), kobber (Cu), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn) overskrider gjeldende normverdi.

Eksempelvis kan skiferbergarter på Østlandet og i Rogaland ha forhøyet arseninnhold. Dersom bakgrunnsnivået for arsen er 14 mg/kg vil en jordkonsentrasjon på 12 mg/kg fortelle at jorden ikke er forurenset selv om normverdien for arsen på 8 mg/kg er overskredet.

Det naturlige bakgrunnsnivået på tiltaksområdet kan dokumenteres gjennom å ta prøver som analyseres for As, Pb, Cu, Zn, Cr og Ni. Alternativt kan det vises til NGU/NVEs geokjemiske atlas eller tilsvarende datasett.

9. Hvordan kan masser med naturlig forhøyet bakgrunnsnivå disponeres

Forurensningsforskriften kapittel 2 definerer hva som er forurenset grunn. Hovedregelen er at grunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger normverdiene i vedlegg 1 til kapittel 2 av forurensningsforskriften, skal anses som forurenset. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå skal likevel ikke betraktes som forurenset med mindre jorden/berggrunnen danner syre i kontakt med vann og luft.

Forurensningsforskriften kapittel 2 legger ikke begrensninger på adgangen til å disponere masser fra områder med naturlig høye bakgrunnsverdier – verken på gravetomta eller på andre eiendommer. Normalt vil slike masser kunne disponeres forholdsvis fritt. Enkelte ganger vil imidlertid omdisponering av masser fra områder med naturlig høye bakgrunnsverdier til områder med lavere verdier representere en forurensning som medfører nevneverdige skader eller ulemper og som derfor ikke er lovlig etter forurensningsloven § 8 tredje ledd, jf. § 7.

Omplasseringen av masser krever i mange tilfeller søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven. F.eks. krever vesentlig terrenginngrep og anlegg av vei eller parkeringsplass søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 20-1. Omplasseringen må også være i tråd med annet aktuelt lovverk, herunder kulturminneloven og naturmangfoldloven. Omplassering av masser må også avklares med grunneier(e) der massene er tenkt disponert.

10. Gjelder Miljødirektoratets (SFTs) veileder 99:01 A Risikovurdering av forurenset grunn og 99:01 B Eksempelsamling fremdeles?

Veileder 99:01, del A beskriver et system for hvordan risikoen ved en grunnforurensning bør vurderes i forhold til mulige konflikter med areal- og resipientbruk. 99:01, del B er en eksempelsamling. Veileder 99:01 er i dag delvis erstattet av TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, og av NS-ISO 10381-5. Nytt veiledningsmateriale for å vurdere spredningsfare er under arbeid i Miljødirektoratet, og inntil dette er ferdigstilt har vi ikke mer oppdatert veiledningsmateriale enn det som foreligger som del av 99:01 for å vurdere spredningsfare. I tillegg finnes det andre verktøy som kan benyttes, som for eksempel Visual Modflow eller Feeflow.

Som en generell regel viser vi til at det er regelverket i form av lov eller forskrift som er styrende, og at Miljødirektoratets (tidligere Klif og SFT) veiledere er verktøy vi lager for å klargjøre hvordan vi har tenkt under utarbeidelsen av regelverket og gi våre tolkninger. Der det måtte være motstrid mellom eldre og nyere veiledningsmateriale, vil det nyeste gå foran. Som eksempel kan vi nevne at de nyeste normverdiene som er med i forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1 går foran omtalen av eldre og utdaterte normverdier i veilederen 99:01. For øvrig der det er tvil må det utøves skjønn i den enkelte sak, og da bør man basere skjønn på de føringer som er gitt i regelverket.

11. Hvordan utføres en stedsspesifikk risikovurdering av forurenset grunn?

For å gjøre en stedsspesifikk risikovurdering for et eller flere stoffer, kan Miljødirektoratets (SFT) veileder 99:01 del A og del B (Risikovurdering av forurenset grunn) med tilhørende beregningsverktøy benyttes. Du må sette inn eksponeringstider, eksponeringsveier og andre stedsspesifikke parametere som er relevante for din situasjon. Andre beregningsverktøy kan også benyttes.

12. Jeg har undersøkt et område for forurenset grunn i henhold til veilederen helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Analyseresultatene viser at kun en av prøvene overskrider normverdien. Hvordan skal jeg tolke resultatene?

For en nærmere vurdering må prøvetakning være gjennomført iht. vår veileder (TA-2553/2009, kap 3). Det må da tas stilling til om forurensningsmønsteret kan skyldes en punktkilde.

Dersom forurensningen antas å være diffus eller homogen kan man vurdere analyseresultatene mot følgende kriterium: Gjennomsnittet av analyser ligger under normverdien og ingen enkeltverdi overskrider verken normverdien med mer enn 100% eller øvre grense for tilstandsklasse 2. Normverdien anses da ikke som overskredet.

13. Hvordan skal vi håndtere ulike gravemasser for videre disponering etter et oppryddingsprosjekt?

I et oppryddingsprosjekt kan det genereres gravemasser som krever ulik håndtering:

  1. Masser som skal til godkjent deponi eller behandlingsanlegg (forurensede masser)
  2. Masser som skal gjenbrukes på tiltaksområdet (masser innenfor akseptkriteriene)
  3. Masser som kan disponeres uavhengig av bestemmelser i forurensningsloven (rene masser)

Før gravearbeidene settes i gang skal området være tilstrekkelig undersøkt og en tiltaksplan være utarbeidet. Tiltaksplanen skal blant annet beskrive hvordan gravemassene håndteres.

Oppgravde masser skal sorteres etter forurensningstilstand på en slik måte at forurensningen i massene ikke fortynnes.

Masser innenfor områdets akseptkriterie kan gjenbrukes på området. I hovedsak skal masser med lavere forurensningsgrad gjenbrukes før masser med høyere forurensningsgrad. Dokumentert rene masser kan disponeres relativt fritt, så lenge disponeringen er i tråd med annet gjeldende regelverk. Forurensede overskuddsmasser som ikke skal gjenbrukes på tiltaksområdet, anses som avfall, og skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven.

Prøvetakingen av disse avfallsmassene skal gjennomføres i henhold til krav i avfallsforskriften og i henhold til deponiets/behandlingsanlegget krav.

NGU-rapport 2009.059 (Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser) gir et forslag til hvordan prøvetaking av oppgravde masser kan gjennomføres. Miljødirektoratet mener at denne rapporten er et godt utgangspunkt for å legge en prøvetakingsstrategi.

14. Vi har overskuddsmasser fra ett av våre byggeprosjekter, kan vi gjenbruke disse massene i et annet byggeprosjekt?

Dersom overskuddsmassene er forurenset i henhold til definisjonen for forurenset grunn i forurensningsforskriften kapittel 2, er det ikke tillatt å gjenbruke massene i ett annet byggeprosjekt. Dette følger av § 2-5 i forurensningsforskriften hvor det står at " forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg". Se mer om begrepet eiendom under spørsmål 7. Det er i imidlertid mulig å søke om dispensasjon fra denne paragrafen. En slik søknad skal rettes til Miljødirektoratet. Se spørsmål 8 for informasjon om gjenbruk av masser under normverdi eller naturlig bakgrunnsverdi.

15. Hva gjelder ved mellomlagring av forurensede masser?

Mellomlagring av forurensede masser kan finne sted innenfor tiltaksområdet i en mellomfase før endelig sluttdisponering (behandling eller deponering) i samsvar med § 2-5.

Skal det mellomlagres forurensede masser utenfor tiltaksområdet må det søkes Fylkesmannen om tillatelse. Det er tiltakshaver for grunnforurensningen som skal søke. Fylkesmannen vil kunne spesifisere hva denne søknaden skal inneholde.

16. Hvor finner jeg oversikt over godkjente deponier og behandlingsanlegg for forurenset jord og farlig avfall?

Fylkesmannen er forurensningsmyndighet og gir tillatelser til drift av deponier for ordinert og inert avfall, og har oversikt over egne deponier og behandlingsanlegg. Miljødirektoratet er myndighet for deponier for farlig avfall, og har oversikt over disse.

17. Hvor kan jeg få tak i standarden for undersøkelse av forurenset grunn, NS-ISO 10381-5 «Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelser av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter»?

Rettighetene til denne standarden tilhører Standard Norge. Den kan derfor ikke kopieres av andre. Den kan heller ikke legges ut på våre nettsider og må kjøpes av Standard Norge. Det gjøres ved henvendelse til Pronorm AS. Se også www.standard.no. Standarden koster ca. kr. 850 inkl. mva. (2016).

18. Hvilke krav i veileder om helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009, gjelder for masser som ligger under en kjeller?

TA-2553/2009 stiller forskjellige krav til innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i masser som ligger 1 meter og mer enn 1 meter under overflaten. Bakgrunnen for dette er at det er den øverste meteren som betyr mest for eksponering til mennesket. Masser som ligger under en kjeller som er mer enn 1 meter under bakkenivå vil ha det samme kravet som andre dypereliggende masser i veilederen.

En viktig eksponeringsvei i en kjeller vil være innånding av gass. Avhengig av hva kjelleren skal brukes til må det dokumenteres at nivået av helse- og miljøfarlige stoffer er akseptabel med hensyn til blant annet avgassing. I en bolig med kjeller vil man for eksempel kunne stille krav om at jorden under en meter ligger i tilstandsklasse 2 for flyktige forbindelser, mens den for andre stoffer vil kunne ligge i tilstandsklasse 3.

19. Hvem har myndighet og ansvar ved lekkasjer fra nedgravde oljetanker?

Kommunen er myndighet etter kapittel 1 i forurensningsforskriften, som har til hensikt å forebygge forurensning fra nedgravde oljetanker. Kommunen kan dermed stille krav om bl.a. tilstandskontroll av tanker. Ikke alle kommuner har vedtatt kapittel 1 i en egen lokal forskrift, slik forskriften forutsetter. Uavhengig av dette er enhver tankeier selv pliktig til å forhindre at tanken går lekk. Dette følger av forurensningslovens forbud mot å forurense (§ 7).

Kommunen er også forurensningsmyndighet ved forurensning som stammer fra lekkasjer/spill fra nedgravde oljetanker, og kan pålegge undersøkelser og opprydning. Dette følger av Klima- og miljødepartementets Rundskriv T-5/98. Kommunens forurensningsmyndighet ved lekkasjer ansees å gjelde for nedgravde oljetanker i sin helhet – uavhengig av tankens størrelse, geografiske plassering eller om kommunen har vedtatt kapittel 1 eller ikke.

Eier eller bruker av en oljetank er til enhver tid ansvarlig for at tanken er i forsvarlig stand. Dersom tanken skulle gå lekk og forurense grunn, grunnvann eller gjøre skade på bygninger, er det i utgangspunktet også tankeier/bruker som ansees som ansvarlig. Dette gjelder også hvis forurensningen spres til naboeiendommer. I mange tilfeller vil tankeiers forsikringsselskap ivareta ansvaret og sette i gang tiltak.
Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal Brannvesenet varsles.

20. Hvordan bestemmes normverdi for nye stoffer?

Normverdi er en grenseverdi for et stoff som forteller om grunnen kan ha en forurensningsrisiko på grunn av stoffet eller ikke. Når du har en forurensningssituasjon med mistanke om stoff det ikke er utarbeidet normverdi for, kan det være aktuelt å utarbeide normverdi eller gjøre en stedsspesifikk risikovurdering. Forurensningsmyndigheten må godkjenne normverdien for den aktuelle saken. Miljødirektoratet kan også vurdere å ta det nye stoffet inn i vårt regelverk.

For å beregne normverdi for et stoff, benyttes beregningsverktøyet tilhørende Miljødirektoratets (SFT) veileder 99:01 A og B (Risikovurdering av forurenset grunn). En oppdatert versjon av verktøyet ligger på Miljødirektoratets nettsider. For stoffet du skal lage normverdi for, må relevante bakgrunnsdata skaffes til veie, og anvendes i regnearket. Ved beregning av normverdi, må det tas utgangspunkt i forutsetningene for eksponering som er gitt i veileder 99:01 A.

For å bestemme normverdi må det beregnes både en helsebasert og en økotoksikologisk normverdi. Den laveste verdien av disse to velges som normverdi. Der det er aktuelt, kan det gjøres en justering i forhold til oppnåelige deteksjonsgrenser og bakgrunnsnivå i ikke-forurenset jord. Mer informasjon finnes også i Aquateam-rapport 06-039 (Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn).

21. Hvordan bestemmes de helsebaserte tilstandsklassene?

Helsebaserte tilstandsklasser er grenseverdier for innhold av stoffer i jord knyttet til arealbruk. Klassene er laget ved å bruke standard oppholdstider for hver arealbrukstype. Det er i utgangspunktet kun myndigheten som utarbeider tilstandsklasser, og det er sjelden aktuelt for andre å utarbeide tilstandsklasser. Hvis det skal gjøres, må metodikken i NGU-rapport 2009.019 følges (Forslag til tilstandsklasser for jord). Forslaget må godkjennes av forurensningsmyndigheten. Miljødirektoratet kan også vurdere å ta forslaget inn i våre veiledere.

22. Hvordan skal forurensning fra eldre sivile skytebaner håndteres?

Sivile skytebaner er særskilt delegert Fylkesmannen. Eldre skytebaner er lovlig jf. forurensningsloven § 86 og i henhold til Miljødepartementets instruks av 19. mars 1993 skal slike baner i utgangspunktet ikke konsesjonsbehandles. For eksisterende skytebaner kan det kreves en reguleringsplan ved vesentlige endringer eller ny bebyggelse og lignende i henhold til plan- og bygningsloven.

Fylkesmannen er også myndigheten ved avvikling og opprydding av skytebaner.

23. Vi ønsker å undersøke om det er forurensning i jorden i barnehagen vår. Hva skal vi gjøre?

Barnehagebarn er særlig utsatt for forurensninger i uteområdene fordi de er ekstra sårbare og gjerne leker mye i og delvis spiser jord og sand. Vi anbefaler at det alltid gjøres en undersøkelse av overflatejorda der det planlegges ny barnehage, og at man har kontroll på forurensningsnivå i tilførte materialer (jord, sand, annet).

I forbindelse med gjennomføringen av handlingsplan for opprydding av miljøgifter i barnehagejord i 2010 ble det utarbeidet flere veiledere for undersøkelser og tiltak i barnehagejord. For kommuner som ønsker å gjennomføre undersøkelser av barnehager i sin kommune gir veilederne mange nyttige råd om hvordan et slikt prosjekt gjennomføres.

Veilederne er:

I veilederne stilles det blant annet spesifikke krav til analysemetodene og rapportering. Siden handlingsplanen nå er avsluttet, er disse kapitlene ikke lenger relevante.

Veilederne må i alle tilfeller også vurderes opp mot Miljødirektoratets andre og nyere veiledere for forurenset grunn, som Helsebaserte tilstandsklasser forurenset grunn (TA-2553/2009). Denne veilederen inneholder en omfattende liste over helse- og miljøfarlige stoffer som kan være relevante i forbindelse med grunnundersøkelser. Veilederen sier også noe mer om prøvetaking.

Det er viktig å vurdere hva slags type lokalitet som skal undersøkes, er det for eksempel en tidligere industritomt bør TA-2553/2009 benyttes. Det kan likevel være mye nyttig informasjon å hente i barnehageveilederne.

24. Kan jeg bruke helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn for å klassifisere avfall?

Nei, veilederen gjelder ikke idet forurenset masse fraktes ut av tiltaksområdet. Da anses massene som avfall og avfallsregelverket trer inn. Veilederen er ikke et verktøy for å basiskarakterisere avfall og/eller klassifisere farlig avfall. Dette gjelder også for forurenset jord. Her gjelder henholdsvis kapittel 9 og kapittel 11 i avfallsforskriften.

25. Kan jeg bruke de helsebaserte tilstandsklassene for å finne ut om avfallsmasser kan brukes uten tillatelse fra forurensningsmyndigheten?

Nei, tilstandsklassene kan ikke brukes for å vurdere om det å tilføre forurensede masser til et område vil medføre "nevneverdige skader eller ulemper", jf. forurensningsloven §7, og dermed være ulovlig.

26. Hvordan bruker man tabellen i TA-2553/2009 for å beregne antall prøver for et areal som er over 10 000 m2?

Tabellen er trinnvis oppbygd, med et minimum antall prøver pr 1000 m2. Der det totale arealer er større enn 10 000 m2 er det reduserte krav til ytterligere antall prøver. Ved areal mindre enn 500 m2, fremgår det egne krav.

Eksempelvis:Ved et boligområdet med diffus/homogen forurensning (tabell 3, TA 2553/2009), med et areal på 11 000 m2, skal minimum antall prøver være: 27 prøver

  • 16 prøver for de "første" 5000 m2
  • (5*2) prøver er for arealet "mellom" 5000-10 000 m2, der antall prøver øker med 2 for hver 1000 m2
  • (1*1) prøver er for arealet "som overskrider" 10 000 m2, der antall prøver øker med 1 for hver 1000 m2.

Tilsvarende regel gjelder for tabellene for punktkilder med kjent plassering og punktkilder med ukjent plassering (tabell 4 og 5).

27. Det er påvist alifater i et område der man ikke kjenner til oljeforurensende aktivitet. Hva kan dette komme av?

Noen jordtyper inneholder naturlig organisk materiale, som vil kunne være en feilkilde ved analyser av alifater. Dersom jordprøven inneholder torv, nedbrutt gress/løv el, bør det ved analyse gjennomføres et ekstra opprensingstrinn for å fjerne polare stoffer.

Også etter rensning av prøven kan det forekomme innehold av naturlige alifater, som i analyse ikke lar seg skille fra oljeforurensning. En videre tolking av kromatogrammet kan avdekke slike tilfeller. Ekstra opprensingstrinn og vurdering av kromatogrammet bør avtales med laboratoriet.

Tema

Kategori