Spørsmål og svar om eksport og import av avfall

1. Hvor finner jeg informasjon om eksport og import av avfall?

Eksport og import av avfall, såkalt grensekryssende avfallsforsendelser, er regulert i Avfallsforskriften § 13. Her finner du de norske forskriftene, samt en lenke til Grensekryssforordningen (EU) 1013/2006.

2. Hva koster det å søke om samtykke?
Miljødirektoratet tar et saksbehandlingsgebyr på 12 000 kroner per søknad om samtykke. I tillegg må det betales saksbehandlingsgebyr til import- eller eksportlandet. Gebyrsatsene varierer fra land til land.

Klassifisering av produkt/avfall

3. Hvordan kan man avgjøre om noe er avfall eller produkt? Kan Miljødirektoratet klassifisere dette?

Besitter av gjenstandene/materialene må selv foreta vurdering og klassifisering. Vurdering skal baseres på tilgjengelig informasjon om gjenstanden og norsk regelverk, og Miljødirektoratet kan bidra med generell veiledning. Ved kontroll og tilsyn må avfallsbesitter/eier av gjenstand selv kunne dokumentere klassifiseringen. Les mer om avfall/produkt på veiledingsidene våre.

Miljødirektoratet har ikke noe opplegg for forhåndsgodkjenning, klassifisering eller sertifisering i forbindelse med eksport av brukte varer. Eksportør er selv ansvarlig for å innhente nødvendig dokumentasjon, som tilstandsrapport, funksjonsvurdering, faktura, kvittering osv. i forkant av eksporten. Egenerklæring som beskriver innholdet av forsendelsen kan også legges ved for å gjøre det enklere for myndighetene i forbindelse med kontroll og tilsyn.

4. Hvis noe er farlig avfall i henhold til norsk lov, er det da automatisk klassifisert som farlig avfall i EU?
Nei, ikke nødvendigvis. For land som ikke benytter samme grenseverdier for farlig avfall som Norge, kan avfallet ha en annen status. Dersom det oppstår uenighet om koding av avfallet, forholder myndighetene seg til artikkel 28 i forordning 1013/2006, som viser til at strengeste tolkning skal gjelde. Men dersom det er enighet mellom myndighetene om at koden kan endres, kan man finne løsninger hvis miljømessige hensyn ellers blir ivaretatt.

5. Mange EU-land har veiledninger på nettet. Er de gjeldende i Norge?
Søkere skal i utgangspunktet bruke norsk veiledning. Siden norsk myndighet ifølge EØS-avtalen har samme status som et EU-land, så kan andre lands myndigheters veiledninger benyttes av norske søkere eller importører. Likevel er det nødvendig å undersøke om det kan være særlige nasjonale vilkår som skal oppfylles.

Søknad om eksport/import av avfall

6. Er farlig avfall som skal eksporteres deklarasjonspliktig i henhold til norsk regelverk?
Det er kun farlig avfall som leveres til godkjente aktører i Norge som skal deklareres. Meldingsdokumentasjon og samtykke fra Miljødirektoratet erstatter deklarasjonen ved direkte eksport av farlig avfall.

7. Vi har avfall som skal eksporteres av en annen aktør. Hva slags dokumentasjon må vi kunne vise til ved tilsyn? Hvor lenge må slik dokumentasjon oppbevares?
a) Hvis avfallet blir levert til et godkjent norsk avfallsmottak skal mottaksanlegget sørge for å ha all nødvendig eksportdokumentasjon ved tilsyn.
b) Blir avfallet eksportert av en avfallsmegler, skal dokumentasjon på at det er levert til godkjent mottak foreligge både hos avfallsprodusent og megler. Dokumentasjonen skal oppbevares i minimum tre år.

8. I forbindelse med et prøveprosjekt skal vi eksportere/importere mindre mengder avfall, må vi søke om samtykke?
Dersom avfallet sendes til laboratorieforsøk, og vekten ikke overstiger 25 kg, slipper man å søke om samtykke, Man kan eksportere maksimum 20 kg grønnlistet avfall uten krav om følgedokument.

9. Vi skal eksportere samme type avfall som tidligere, til samme anlegg, må vi søke på nytt?
Ja. Dere må hente nytt notifikasjonsnummer og sende ny søknad. Husk å oppdatere nødvendige opplysninger, og se gjennom endringer som ble gjort i forbindelse med forrige saksbehandlingsprosess. Samtykke gis normalt for ett år av gangen.

10. Kan samme bankgaranti brukes for flere meldinger?
Ja, så lenge kravene i artikkel 6 i 1013/2006 er tilfredsstilt for alle meldingene bankgarantien gjelder for. Enkelte utenlandske myndigheter aksepterer ikke samme bankgaranti for flere meldinger og man må da be banken om å utstede en selvstendig bankgaranti for de meldingene det gjelder. Andre ganger kan det være tilstrekkelig at banken sender et tilleggsbrev som bekrefter hvilket meldingsnummer den gitte bankgarantien skal gjelde for. Kontakt saksbehandler ved usikkerhet rundt dette.

11. Hvor lang tid tar saksbehandlingen?
Det tar normalt to til tre måneder fra Miljødirektoratet mottar søknaden til samtykker er gitt av involverte myndigheter. Søknader med mangler eller feil forsinker saksbehandlingen.

Generelt vil vi anbefale å søke i god tid (tre-fire måneder i forveien) slik at man ikke risikerer å få overfylte lagre eller andre ulemper.

12. Hvor lenge kan søker vente med å besvare en forespørsel fra Miljødirektoratet i forbindelse med saksbehandling?
Søknaden blir avslått dersom vi ikke hører fra søker i løpet av 30 dager.

13. Tar saksbehandlingen lenger tid når et transittland er involvert?
Transittlandet får kopi av all meldingsdokumentasjonen, og har 30 dager på å gi samtykke. Noen transittland praktiserer stilltiende samtykke og det er melders oppgave å forsikre seg om at transittlandene har gitt sitt samtykke.

14. Kan Miljødirektoratet prioritere søknaden hvis saken haster?
Det er mange faktorer som påvirker saksbehandlingstiden. Eksempler på dette er postgang og andre myndigheters saksbehandlingstid. En korrekt utfylt søknad behandles raskere enn søknader med mangler.

Miljødirektoratet prioriterer i utgangspunktet alle søknader likt. Dersom noen ønsker sin søknad prioritert, er dette noe Miljødirektoratet vil vurdere avhengig av årsak og Miljødirektoratets kapasitet. Miljødirektoratet anbefaler å alltid søke i god tid.

15. Er det mulig å søke om endringer av søknaden etter at samtykke er gitt?
Ja, det er mulig. Forholdet er omtalt i artikkel 17 i forordning 1013/2006. I utgangspunktet tillater Miljødirektoratet tre endringer som vi ikke anser som vesentlige per melding. Men alle endringer er underlagt en konkret og individuell vurdering som kan medføre krav om ny søknad. Endringen må dessuten godkjennes av alle involverte myndigheter før den er gjeldende. Noen land krever gebyr for dette.

16. Kan vi bruke en annen grenseovergang enn den som er oppgitt i søknaden?
Nei, man skal bruke den kjøreruten som er oppgitt i meldingsdokumentet. Dersom den oppgitte grenseovergangen ikke kan brukes, må myndighetene kontaktes for vurdering av unntak, men da må avviket begrunnes.

17. Kan jeg øke antall forsendelser etter at samtykke er gitt?
Man kan normalt ikke ha flere forsendelser enn det som står i meldingsdokumentet. Miljødirektoratet kan godta endringer dersom det er godt begrunnet. Alle involverte myndighetene må godta endringen for at den er gyldig.

18. Hvilke krav stilles det for å få samtykke til eksport av avfall som inneholder kvikksølv?
Gjennom forordning 1102/2008 har Norge vedtatt et forbud mot eksport av metallisk kvikksølv, visse kvikksølvforbindelser og kvikksølvblandinger. Forbudet er også hjemlet i produktforskriften § 2-3.

Miljødirektoratet tillater unntaksvis eksport av kvikksølvholdig avfall som går til langtidslagring slik at det tas ut av omløp. Begrunnelsen for denne praksisen er at Norge ikke har slike anlegg.

19. Eksport av bildekk – meldepliktig eller grønnlistet avfall?
Kasserte bildekk blir generelt klassifisert som grønnlistet avfall under koden B 3140. Denne omfatter også sykkeldekk og andre lignende dekktyper, men uten felg. Gummien må gå til gjenvinning og ikke inneholde farlig avfall. Eksempler på gummifraksjoner som ikke er grønnlistet, er oppklippet dekk som har vært brukt som absorbsjonsmiddel eller dekk med felger. Gummiavfall generelt kan også kategoriseres under andre grønne koder, som B 3040 (vanlig gummiavfall, både hard og myk) eller B 3080 (granulat, klippet gummi).

Land utenfor EU og OECD-området

20. Er det mulig å eksportere avfall til land som ikke er medlem av EU, EØS eller OECD?
Det er i utgangspunktet forbudt å eksportere meldepliktig avfall til disse landene. Det kan være tillatt med eksport av grønnlistet avfall som skal gjenvinnes i et land som er part i Basel-konvensjonen jfr. forordning 1418/2007. Eksportør må selv undersøke hvilke regler som gjelder for grønnlistet avfall i mottakslandet.

21. Kan jeg søke om å importere avfall fra land som ikke er medlem av EU eller OECD?
Det er generelt forbudt, men man kan søke om å importere avfall fra land som er part i Basel- konvensjonen og også et land i krise- eller krigssituasjoner.

22. Virksomheten vår genererer avfall i et utviklingsland som mangler behandlingsanlegg, hvordan skal vi håndtere dette avfallet på en forsvarlig måte?
Avfallet kan importeres til forsvarlig behandling i Norge eller EU under forutsetning av at landet er part i Basel-konvensjonen (må ha samtykke). For andre land bør man kontakte Baselkonvensjonens regionalkontor eller nærmeste miljømyndighet. Det er ofte lite hensiktsmessig å importere avfall fra fjerne land helt til Norge, og man bør prøve å finne en bedre løsning. Miljødirektoratet kan bidra med informasjon om kontaktpersoner og generell veiledning.

23. Hvilke dokumenter skal følge med avfallsforsendelsen?
For grønnlistet avfall skal bare utfylt følgedokument (Annex VII) vedlegges. For meldepliktig avfall skal kopi av samtykke og korrekt utfylt følgedokument (movement document) vedlegges, samt eventuelle nødvendige vedlegg.

24. Hvem er autorisert til å stoppe og kontrollere avfallsforsendelser?
I Norge er det tollmyndighetene og politiet som har myndighet til å stoppe og kontrollere. Miljømyndighetene kan føre tilsyn i samarbeid med tollmyndighetene og politiet. I andre land kan de respektive miljømyndighetene også ha rett til å stoppe og kontrollere avfallsforsendelser.

25. Hva skal til for å få forhåndsgodkjent anlegg (pre-consented facility)?
Avfallsanlegg kan søke om dette hvis de mener at de oppfyller kriteriene gitt i artikkel 14 i grensekryssforordningen. Miljødirektoratet har godkjent noen anlegg i Norge. Ta direkte kontakt med Miljødirektoratet dersom du har spørsmål om dette.

26. Hva skal stå i årsrapporten? Hva bruker Miljødirektoratet årsrapporten til?
Rapporten skal inneholde mengde eksportert/importert avfall foregående år, European Waste Code (EWC- kode, kalt EAL-kode) og antall transporter. Alle opplysningene skal fordeles på de respektive notifikasjonsnumrene. Det er bare meldepliktig avfall som skal rapporteres. Husk å rapportere på alle samtykker som var gyldige det foregående året, selv om det ikke ble eksportert/importert noe avfall. Rapporten brukes som kontrollverktøy, og til å sammenstille statistikk på eksport og import av avfall.

Tema

Kategori