Spørsmål og svar om POP-er

1. Hva er POP-er?

2. Hvor brukes POP-er?

3. Hva er PBDE?

4. Hvordan reguleres POP-er internasjonalt?

5. Hvilke stoffer er under vurdering for å bli listet i Stockholmkonvensjonen?

6. Er POP-forordningen i EU implementert i Norge?

7. Hva reguleres gjennom POP-forordningen?

8. Hva sier EU POP-forordningen om utilsiktede forurensninger av POP-er?

9. Hvor finner jeg reglene som er nasjonale (som gjelder bare i Norge)?

10. Hva er grenseverdier for POP-holdig avfall?

1. Hva er POP-er?

POP-er er forkortelse for «persistent organic pollutants» eller persistente organiske miljøgifter. Disse kjennetegnes ved at de har egenskaper som gjør at de er tungt nedbrytbare (persistente), oppkonsentreres via næringskjeden (bioakkumulerende) og giftige (toksiske), omtalt som PBT-egenskaper. I tillegg kan POP-er transporteres over store geografiske avstander med luft- og havstrømmer.

2. Hvor brukes POP-er?
POP-er har en rekke ulike anvendelser. Eksempler på stoffer som omfattes er f.eks. plantevernmidler som DDT og endosulfan. Andre stoffer som PBDE-ene, en gruppe bromerte flammehemmere, er industrikjemikalier og brukes i tekstiler, elektronikk og isolasjonsmaterialer på grunn av sine flammehemmende egenskaper. PFOS brukes i brannskum, overflatebehandling og impregnering. Kortkjedede klorparafiner brukes i kabler, andre EE-produkter (elektriske og elektroniske produkter) og plastprodukter. Flere POP-er, slik som blant annet flerklorerte dioksiner og furaner, dannes også utilsiktet i industrielle prosesser.

3. Hva er PBDE?
PBDE står for polybromerte difenyletere som er en samlebetegnelse for penta-, okta- og deka-bromdifenyletere.

4. Hvordan reguleres POP-er internasjonalt?

POP-er blir først forbudt eller strengt regulert gjennom Stockholmkonvensjonen eller POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen. Dette er to avtaler som har til hensikt å beskytte mennesker og miljø mot POP-er. Mens Stockholmkonvensjonen er en multilateral global avtale, er POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen en multilateral regional avtale som kun omfatter UN-ECE regionen. POP-er i avfall blir regulert gjennom Baselkonvensjonen.

Alle land som er parter til Stockholmkonvensjonen og POP-protokollen i langtransportkonvensjonen kan foreslå at nye stoffer tas inn i avtalene. Når et stoff blir foreslått i disse konvensjonen blir det først gjort en faglig vurdering av om stoffet oppfyller kriteriene for å være en POP. Dersom den faglige vurderingen konkluderer med at stoffet er en POP, ser man på hvilke tiltak og reguleringer som bør iverksettes.

Endelig beslutning om å ta et stoff inn i avtalene blir fattet på overordnede møter i konvensjonene. I Stockholmkonvensjonen tar det ca. ett år fra denne beslutningen er tatt til den trer i kraft for partene til konvensjonen. For Norge skjer ikrafttredelsen automatisk.

Under POP-protokollen til Langtransportkonvensjonen må derimot Norge aktivt gjennomføre beslutningen. Norge gjennomfører forpliktelsene i Stockholmkonvensjonen og POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen ved å implementere EUs POP-forordning ((EU) 850/2004). I tillegg finnes det nasjonale reguleringer for enkelte av POP-ene.

Tiltak for miljømessig forsvarlig avfallshåndtering av POP'er som er omfattet av Stockholmkonvensjonen utarbeides av Stockholmkonvensjonen i samarbeid med Baselkonvensjonen og vedtas av Baselkonvensjonen.

5. Hvilke stoffer er under vurdering for å bli listet i Stockholmkonvensjonen?

6. Er POP-forordningen i EU implementert i Norge?

Ja, den er implementert i produktforskriftens kapittel 4 om persistente organiske miljøgifter. For hver endring i EUs POP-forordning ((EU) 850/2004), for eksempel at nye stoffer omfattes, nye grenseverdier vedtas og så videre, lages det en endringsforordning til EU forordningen. Når disse endringsforordningene blir gjennomført i regelverket, legges de til hovedforordningen i kapittel 4 i produktforskriften.

7. Hva reguleres gjennom POP-forordningen?
POP-forordningen regulerer produksjon, salg og bruk av POP-er i kjemiske blandinger og i produkter. Den gir også føringer for hvordan man skal forholde seg til restlagre av POP-er, hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere utslipp og hvordan man skal håndtere avfall som inneholder POP-er.

8. Hva sier EU POP-forordningen om utilsiktede forurensninger av POP-er?
I henhold til Artikkel 4 i EU POP-forordningen er POP-er ikke forbudt når de forekommer som utilsiktede forurensninger i stoffer, stoffblandinger og produkter. For noen stoffer som er regulert i EU POPs-forordningen finnes det en egen grenseverdi (anneks I) som angir hva som er å anse som en utilsiktet forurensning for det enkelte stoff dette gjelder for. Grenseverdiene for utilsiktede forurensninger fremgår av reguleringen av de enkelte stoffene slik det til enhver tid er angitt i POPs-regelverket.

9. Hvor finner jeg reglene som er nasjonale (dvs. som gjelder bare i Norge)?
Noen POP-er er regulert i kapittel 2 i produktforskriften som omfatter regulerte stoff, stoffblandinger og produkter. 

10. Hva er grenseverdier for POP-holdig avfall?

POP-holdig avfall med en konsentrasjon over den grenseverdien som er angitt i Vedlegg IV i POP forordningen må håndteres på en slik måte at POP-innholdet blir destruert eller irreversibelt omdannet. Dette er et krav i Stockholmkonvensjonen, som er gjennomført i norsk rett i produktforskriften gjennom EUs POP-forordning. Grenseverdier for når avfallet må destrueres fastsettes av Baselkonvensjonen. Liste over foreløpige grenseverdier fastsatt av Baselkonvensjonen på det 12. partsmøtet i mai 2015. Disse grenseverdiene er ennå ikke implementert i EUs POP-forordning og er foreløpig bare veiledende.

Tema

Kategori

Relaterte lenker