Spørsmål og svar om FNs klimapanel (2007)

NB: Denne artikkelen ble laget til FNs klimapanels fjerde hovedrapport i 2007. Den femte hovedrapporten kommer i 2013-14. Første del av femte hovedrapport kommer 27. september 2013. Denne artikkelen er ikke oppdatert ift. femte hovedrapport. På disse sidene finner du mer oppdatert informasjon:

1. Hva gjør FNs klimapanel?
2. Hvem skriver rapportene fra FNs klimapanel?
3. Hvorfor skal regjeringene godkjenne innholdet i rapportene fra klimapanelet?
4. Er ikke forskerne uenige om at klimaendringene er menneskeskapte?
5. Vi klarer ikke å forutsi været en uke fram i tid, hvordan kan vi forutsi klimaet om 100 år?
6. Det har vært klimaskifter før. Er ikke det vi ser nå en naturlig prosess, med naturlige variasjoner?
7. Hvor mye vil temperaturen stige?
8. Hvor mye vil havet stige?
9. Vil isen på Nordpolen smelte?
10. Er det mulig å unngå klimaendringer ved å redusere utslippene?

1. Hva gjør FNs klimapanel?

FNs klimapanel (IPCC) har siden opprettelsen i 1988 hatt som oppgave å gi faglige vurderinger og sammendrag av den nyeste klimaforskningen, inkludert klimaendringer, økologiske og sosioøkonomiske virkninger, samt mulige tiltak for å redusere årsaken til og virkningene av klimaendringene.

IPCC gjør sine vurderinger på bakgrunn av publiserte forskningsresultater. IPCCs rapporter utgjør det viktigste faglige grunnlaget for klimaforhandlingene under Klimakonvensjonen (UNFCCC).

Les mer: Hva er FNs klimapanel?

IPCC er inndelt i tre arbeidsgrupper og en Task Force:
Arbeidsgruppe 1: Klimasystemet og klimaendringer
Arbeidsgruppe 2: Virkninger av klimaendringer, samt strategier for tilpasning
Arbeidsgruppe 3: Mulige tiltak
Task Force for utvikling av metoder for nasjonale klimagassregnskap

Hovedrapportene
Om lag hvert 5. år utgir IPCC en hovedrapport med bidrag fra hver av de tre arbeidsgruppene. Den første (First Assessment Report - FAR) ble publisert i 1990, den andre i 1995 (SAR) og den tredje (TAR) i 2001. Den fjerde hovedrapporten (AR4) ble ferdigstilt i 2007. Neste hovedrapport kommer i 2013-14.

2. Hvem skriver rapportene fra FNs klimapanel?

450 hovedforfattere og 800 bidragsytende forfattere og fra til sammen 130 land deltok i utarbeidelsen av den fjerde hovedrapporten, opplyser FNs klimapanel (IPCC). I tillegg deltok 2500 vitenskapelige eksperter i høringene av rapporten.

Hva slags ekspertise?
Delrapportene utarbeides av et bredt sammensatt forfatterteam fra en rekke fagområder. Den første delrapporten handler om den vitenskapelige forståelsen av klimaendringene. Den er utarbeidet av 600 klimaforskere og eksperter fra fagområder som meteorologi, atmosfærekjemi, solforskning, oseanografi, geologi, geofysikk, vulkanaktivitet, arealbruksendringer, klimamodellering, paleoklimatologi (fortidsklima), karbonkretsløpet, geografi, forskning på havis og landis og biologi.

Ekspertene som deltar i arbeidet er valgt ut i kraft av sin faglige ekspertise og kommer i all hovedsak fra universiteter, høyskoler, meteorologiske institutter og forskningsinstitusjoner.

I utarbeidelsen av de andre delrapportene har i tillegg forskere innen økologi, ekspertise på ulike sektorer som blir berørt av klimaendringer og fagekspertise innenfor økonomi, samfunnsfag, teknologi og energi deltatt.

Myndighetenes rolle
Representanter for offentlige myndigheter deltar i arbeidet blant annet ved å initiere arbeidet med nye rapporter og fastsette prosedyrer for arbeidet. Myndighetene deltar også i høringen av rapporten og godkjenningen av et sammendrag av rapporten (Summary for Policymakers). Klima- og forurensningsdirektoratet koordinerer dette arbeidet fra norsk side.

Fem norske hovedforfattere til første delrapport
Her er den norske prosessen rundt arbeidet med klimapanelets fjerde hovedrapport (AR4):

Februar 2003 Plenumsmøtet i IPCC beslutter å sette i gang arbeidet med den fjerde hovedrapporten.
August 2003 Miljødirektoratet inviterer potensielle forfattere til seminar om IPCCs fjerde hovedrapport.
Januar 2004 Landene nominerer aktuelle forskere til arbeidet med rapportene. Nominasjonene sendes til IPCC.
Fra Norge nominerer Klif 46 forskere til de 3 ulike arbeidsgruppene:
23 til arbeidsgruppe 1
12 til arbeidsgruppe 2
11 til arbeidsgruppe 1
April 2004 IPCCs byrå velger ut forfatterne. Ca 100 hovedforfattere plukkes ut til arbeidsgruppe 1. Norge får med 5 hovedforfattere:
1 koordinerende hovedforfatter (Eystein Jansen, Bjerknessenteret)
4 hovedforfattere
I tillegg har ca 15 andre bidratt som delforfattere, og nærmere 50 eksperter har bidratt i høringsprosessene.
2004 - 2006 Forskerne arbeider i fred.
Mai 2006 Miljødirektoratet gjennomfører første ekspert- og myndighetshøring. Rapportutkastet sendes til 50 personer og institusjoner.
Juni 2006 Forfattermøte i Bergen for å gjennomgå kommentarer.
Desember 2006 Miljødirektoratet koordinerer ekspert- og myndighetshøring av sammendragsrapporten.
1. februar - 17. november 2007 IPCC godkjenner de tre delrapportene og synteserapporten til klimapanelets fjerde hovedrapport.

Les mer:

3. Hvorfor skal regjeringene godkjenne innholdet i rapportene fra klimapanelet?

Landenes myndigheter skal godkjenne innholdet i sammendragsrapportene (Summary for policymakers) til FNs klimapanel. Men forskerne som har utarbeidet rapporten er til stede for å sikre at alle endringer som gjøres er i samsvar med det vitenskapelige underlaget. Myndighetsrepresentantenes ansvar er å bidra til at forskernes konklusjoner blir framstilt på en slik måte at de er klart forståelig som et underlag for myndighetenes videre politikkutforming.

Miljødirektoratet koordinerer det norske arbeidet ovenfor FNs klimapanel. Vi forestår høringer av rapportene og er norske myndigheters representant i godkjenningen av sammendragene.

4. Er ikke forskerne uenige om at klimaendringene er menneskeskapte?

FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet i 1988 for å få fram best mulig faglig kunnskap om klimaendringene, deres virkninger og mulige tiltak. Deres rapporter bygger ikke på egen forskning, men på en omfattende gjennomgang av forskningen i verden. Siden 1990 har IPCC sammenstilt resultatene i hovedrapporter. Disse har kommet ut i 1990, 1995, 2001 og 2007.

I den siste hovedrapporten i 2007 er konklusjonen klarere enn før: Det er meget sannsynlig at mesteparten av den globale temperaturstigningen er menneskeskapt. Dette er klarere enn i 2001, der uttrykket var "sannsynlig".

Det finnes her som på andre områder forskere med andre teorier. Deres publiserte forskningsrapporter er seriøst vurdert av IPCC i arbeidet med den siste hovedrapporten.

5. Vi klarer ikke å forutsi været en uke fram i tid, hvordan kan vi forutsi klimaet om 100 år?

Beregningene av klimaendringene om 100 år gjelder klimaet i stor skala, ikke været på et bestemt sted i en bestemt uke. Været varierer fra dag til dag, mens klimaet er det gjennomsnittlige været over lengre perioder.

Klimaberegningene bygger på modeller og observasjoner. Modellene blir testet og justert i takt med observasjonene og har blitt stadig bedre. Det er god overensstemmelse mellom det man kommer fram til ved å bruke modellene til å beregne seg bakover i tid og det som faktisk ble observert ved målinger, for eksempel temperaturstigningen på 1900-tallet. Overensstemmelsen er best for lange perioder og for hele verden eller hele kontinenter.

6. Det har vært klimaskifter før. Er ikke det vi ser nå en naturlig prosess, med naturlige variasjoner?

Det har vært klimaskifter tidligere, for eksempel istider, men de menneskeskapte klimaendringene kommer i tillegg til disse variasjonene. Det er videre meget lang tid mellom hver istid. Konsentrasjonen av de viktigste klimagassene CO2 og metan er i dag høyere enn de variasjonene som har vært gjennom de siste 650.000 år. I denne tidsperioden har det vært flere istider med mellomliggende perioder med et varmere klima. Vi lever nå inn en slik mellomperiode.

11 av de 12 siste årene (1995–2006) har vært blant de 12 varmeste årene siden fysiske målinger startet i 1850. FNs klimapanel (IPCC) regner det som sannsynlig at den siste femtiårsperioden var den varmeste de siste 1300 år. Vitenskapen har nå fått bedre kunnskap om hvordan menneskeskapte og naturlige faktorer påvirker klimaet.

IPCC konkluderte i 2007 med at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.

7. Hvor mye vil temperaturen stige?

FNs klimapanel anslår at den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke med mellom 1,1 og 6,4 grader i dette århundret. Hvor mye temperaturen vil stige er nært knyttet til fremtidig utslippsutvikling. Det er også en del usikkerheter knyttet til klimamodellene.

Det er store regionale forskjeller i temperaturøkningen. I Arktis har temperaturen de siste 100 årene økt nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.

8. Hvor mye vil havet stige?

FNs klimapanel anslår at havet vil stige med 18-59 cm globalt. Stigninger skyldes både nedsmelting av isbreer og oppvarming av vannet i havet (havet utvider seg når det blir varmere).

Det er store regionale forskjeller i havstigningen, og for norske farvann kan vi legge til en økning på om lag 10 cm. Om intensiteten i lavtrykkene fortsetter å øke i vårt århundre kan stormfloen øke med ytterligere 10 cm.

Landnivåstigningen vil redusere effekten av havstigningen flere steder langs kysten.

9. Vil isen på Nordpolen smelte?

I Arktis har temperaturen de siste 100 årene økt nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Utbredelsen av is i Arktis er allerede redusert for alle årstider, men mest i perioden juli til september hvor reduksjonen har vært cirka 15 prosent siden 1960-årene. Forskerne forventer at isdekket i Arktis blir drastisk redusert de neste 100 årene. Noen prognoser tyder på at den arktiske sommerisen kan forsvinne helt i løpet av dette århundret. Utfyllende informasjon om klimaendringene i Arktis finnes blant annet i ACIA-rapporten.

10. Er det mulig å unngå klimaendringer ved å redusere utslippene?

Vi har allerede opplevd en temperaturøkning på 0,7 grader de siste 100 årene, slik at en viss grad av klimaendring er ikke til å unngå. Men reduseres utslippene kraftig kan vi unngå de farligste klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel er det mulig å begrense økningen i global temperatur til mellom 2 og 2,4 grader Celsius i forhold til førindustrielt nivå, dersom de globale utslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Dette anses som et nivå der klimaendringene og deres virkninger ikke blir helt uhåndterlige. Da må utslippsveksten ifølge klimapanelet snus til reduksjon en gang mellom nå og 2015.

Tema

Kategori