Utsikt fra fjelltoppen Geite i Jotunheimen. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Hvem forvalter verneområdene?

Ansvaret for å forvalte verneområdene er delt mellom sentrale og lokale myndigheter. Her kan du lese mer om de ulike forvaltningsorganene og oppgavene vi utfører.

Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og fylkesmennene er de statlige forvaltningsorganene i Norge. En del kommuner har fått delegert forvaltningsmyndighet for naturreservat, og ulike verneområdestyrer har forvaltningsmyndighet for mange av de store verneområdene.

Nasjonalpark-/verneområdestyrer

Klima- og miljødepartementet har delegert forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker og andre store verneområder til nasjonalpark-/verneområdestyrer som består av folkevalgte representanter fra kommune og fylkeskommune, samt Sametinget i samiske områder. Denne lokale forvaltningsordninga ble innført i januar 2010.

En statlig ansatt nasjonalpark-/verneområdeforvalter fungerer som sekretariat for styret. Forvalteren skal sikre god kontakt med og ha kunnskap om lokalmiljøet. Forvalteren er ansatt hos fylkesmannen, men er underlagt styret i forhold knyttet til verneområdeforvaltninga.

For å sikre en kunnskapsbasert forvaltning skal forvalteren være en del av og kunne benytte det samla kompetansemiljøet hos fylkesmannen. Forvalteren skal legge opp til at forvaltninga skjer i samsvar med internasjonale forpliktelser, nasjonale føringer, naturmangfoldloven og verneforskrifta. Kunnskap om bl.a. samisk kultur er derfor viktig i de områdene det er relevant.

Forvaltningsmyndighetens oppgaver

Forvaltningsmyndighetene skal først og fremst utøve myndighet i henhold til vernereglene og utarbeide forvaltningsplaner. Forskriftene for det enkelte verneområdet setter rammer for hvilke dispensasjoner som kan bli gitt. Videre skal forvaltningsmyndigheten rapportere, eventuelt anmelde, brudd på bestemmelser i verneforskriften til politiet.

Ansvar for tilrettelegging i verneområdene hører til forvaltningsmyndigheten, men arbeidet utføres ofte av Statens naturoppsyn på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. De har også ansvaret for informasjon og kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner med mer.

Forvaltningsplaner

Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide (evt. revidere) forvaltningsplanen for sitt verneområde. I forvaltningsplanen skal en konkretisere målsettinger for å ivareta verneformålet. Den skal utdype og presisere de enkelte verneforskriftene, som innebærer at den må inneholde retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og eventuell tilrettelegging. På denne måten bidrar forvaltningsplanene til å opprettholde og fremme naturverdiene i verneområdet, og er et praktisk hjelpemiddel som skal sikre en helhetlig forvaltning. For nasjonalparkene, de store landskapsvernområdene skal slike planer godkjennes av Miljødirektoratet.

Skjøtselsplaner

I en del tilfeller vil det være behov for skjøtselstiltak for å ivareta områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. De aller fleste verneforskriftene åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak i tillegg til at naturmangfoldloven også gjør det.

Skjøtselsplanene retter seg konkret mot naturkvalitetene som finnes i området. De skal si noe om hvilke tiltak som er nødvendige og hvordan disse skal følges opp. Skjøtselsplanene lages helst som egne dokument, evt. som vedlegg i forvaltningsplanen. I naturreservatene er det ofte bare krav til skjøtselsplan og ikke forvaltningsplan.

Skjøtselstiltak kan som hovedregel bare gjennomføres i verneområder der menneskelig bruk er, eller har vært, styrende for utviklingen og hvor det å bevare kulturmark er en vesentlig del av verneformålet. For andre områder er skjøtsel normalt bare aktuelt der spesielle tiltak er nødvendig for å opprettholde verneverdiene.

Restaurering av naturområder/verneområder regnes også som skjøtsel. Restaurering av våtmarker er et eksempel. Målet er da å bedre livsvilkårene for truete arter, sikre truete naturtyper og bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser. Restaurering av skytefeltet på Hjerkinn for at området kan bli en del av nasjonalparken er et annet eksempel, eller fjerning av sitkagran i ei kystlynghei.

Naturoppsyn

Statens naturoppsyn (SNO) utfører selv eller kjøper tjenester av andre for å utføre oppsynsoppgaver i verneområdene. Oppsyn med at ulike lover blir overholdt, både på offentlig og privat grunn, er en viktig del av oppsynets oppgaver. Dette gjelder friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og deler av forurensningsloven i hele landet. I tillegg er merking og vedlikehold av stier og bruer oppgaver de kan få av forvaltningsmyndigheten. 

Naturveiledning og annet informasjonsarbeid blir også en stadig viktigere del av arbeidet. I tilknytning til enkelte verneområder er det ansatt egne naturveiledere.

Tjenester og verktøy

Relaterte lenker