Stigfossen

Samlet plan for vassdrag

Samlet plan for vassdrag ble første gang lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 63 (1984-85). Siktemålet var å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Gjennom behandling av stortingsmeldingen om energipolitikken i 2016, vedtok Stortinget at Samlet plan skulle avvikles som forvaltningsverktøy.

Formålet med Samlet plan for vassdrag var at den skulle bidra til å styre utbyggingsrekkefølgen for de gjenværende vannkraftressursene. Rimelige utbyggingsprosjekter med lite konflikter med andre interesser skulle realiseres før dyre prosjekter med store konflikter.

Tre kategorier

Samlet plan ble etablert som en nasjonal rammeplan for forvaltning av vassdrag i perioden 1984 -1993. Gjennom en egen metodikk, ble konkrete utbyggingsprosjekter rangert i grupper etter lønnsomhet og konflikter (også justert etter kriterier som lokalt/regionalt energibehov, regionaløkonomi og kommunenes holdninger til en utbygging). Avhengig av gruppeplassering ble prosjektene fordelt i tre kategorier:

  • Kategori I: Prosjekter som kunne konsesjonsbehandles straks og fortløpende for å bidra til å dekke energibehovet.
  • Kategori II: Prosjekter som kunne nyttes til kraftutbygging eller andre formål, men prosjektene kunne ikke konsesjonssøkes inntil videre.
  • Kategori III: Prosjekter som ikke var aktuelle for utbygging på grunn av meget stor konfliktgrad med andre brukerinteresser og/eller høye utbyggingskostnader.

Under Stortingets siste behandling av Samlet plan i 1993 ble kategori II og III slått sammen.

Samlet plan ble stortingsbehandlet gjennom tre stortingsmeldinger: St.meld.nr. 63 (1984-85), St.meld.nr. 53 (1986-87) og St.meld.nr. 60 (1991-92).

Opprinnelig ble alle utbyggingsprosjekter med en installert effekt på 1 MW eller mer vurdert, men etter 2005 fikk prosjekter med mindre enn 10 MW installert effekt, automatisk fritak for behandling i Samlet plan.

Som grunnlag for kategoriplasseringen ble det utarbeidet vassdragsrapporter som beskrev verdier i vassdragene, samt beregnede utbyggingskostnader og antatte konfliktnivå for mulige utbyggingsprosjekter. Se fylkesvise oversikter i venstremenyen.

Administrativ behandling

Fra 1993 ble Samlet Plan behandlet administrativt. Prosjektene ble i hovedsak vurdert på grunnlag av eksisterende kunnskap og uten at det ble laget nye vassdragsrapporter.
I 1995 delegerte Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) ansvaret for Samlet plan til Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Vedtak ble fattet i samråd med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og etter vurdering fra aktuell fylkesmann. Ved uenighet mellom direktoratene ble endelige vedtak fattet av Miljøverndepartementet i samråd med Olje- og energidepartementet.

Under den administrative behandlingen ble det i hovedsak behandlet to typer saker:

  • Unntak fra Samlet plan: Prosjekter der det kunne sannsynliggjøres at en ordinær behandling ville resultert i en plassering i kategori I fikk unntak fra Samlet plan.
  • Flytting fra kategori II til kategori I: Prosjekter som var endret i forhold til det opprinnelige prosjektet som var vurdert i Samlet plan, kunne søkes flyttet fra kategori II til kategori I. Slike endringer bestod ofte i at konfliktfylte deler av prosjektet var tatt ut eller redusert. Prosjekter kunne også flyttes dersom lokal motstand (det vil si at kommunen ikke ønsket en utbygging) var avgjørende for plassering i kategori II, men hvor kommunen fattet nye vedtak om at lokal motstand ikke lenger var til stede.

Avvikling av Samlet plan

I energimeldingen i 2016 (Meld. St. 25 (2015–2016)) foreslo regjeringen å avvikle Samlet plan. I sin behandling av Innst. 401 S (2015-2016) ga Stortinget sin tilslutning til regjerningens forslag.

Avviklingen ble sett i sammenheng med at det generelle kunnskapsgrunnlaget om miljøforholdene i vassdragene var blitt betydelig bedre siden Samlet plan ble opprettet. Blant annet var kunnskapsoppbyggingen et resultat av arbeidet med de regionale vannforvaltningsplanene etter vannforskriften.