Mål om godt vannmiljø

Miljødirektoratet har myndighet innenfor flere områder som i ulik grad skal bidra til å sikre godt vannmiljø og således bærekraftig vannforvaltning. Vannregionmyndighetene fikk i juni 2013 forslag til en rekke tiltak knyttet til vassdragsforvaltning, fiskeforvaltning, artsforvaltning og arealforvaltning. Dette er innspill til de regionale vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene som skal på høring sommeren 2014.

Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) har oversendt innspill til miljømål i vannforekomster der man av ulike årsaker bør vurdere strengere miljømål enn det som er gitt av vannforskriften. Det vil i første omgang gjelde områder utpekt som beskyttet i vannforskriften. For miljømyndighetene vil det i praksis angå anadrome laksevassdrag og – fjorder, samt vernede områder. Miljødirektoratet og fylkesmannen vurderer også miljømålene i forbindelse med eventuelle tiltak der miljøforvaltningen er forvaltningsmyndighet. Dette gjelder for pålagte tiltak hjemlet i naturforvaltningsvilkår i vannkraftkonsesjoner, kalking og bekjempingstiltak mot Gyrodactylus salaris.

I vassdrag påvirket av vannkraftutbygginger kan miljøforvaltningen, i medhold av vilkår i den enkelte vannkraftkonsesjon, pålegge undersøkelser og miljøtiltak. Ca. 230 «regulerte» vassdrag har anadrom fisk, og DN har i dag pålegg i ca. 65 av disse. Miljødirektoratet har som mål å gjennomgå alle regulerte vassdrag og gi nødvendige pålegg i henhold til den enkelte konsesjons vilkår der det er nødvendig i løpet av de neste to planperiodene.

Miljødirektoratet er det sentrale, utøvende og rådgivende organet i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. Mange fiskearter er sterkt påvirket av et bredt spekter av påvirkningsfaktorer, slik som vassdragsreguleringer, fiskeoppdrett og forurensing.

- Vi iverksetter tiltak for å redusere eller fjerne truslene mot disse artene, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

For trua arter er Miljødirektoratet av den oppfatning at vannforskriften til en viss grad vil kunne bidra til å sette miljømål, samordne og identifisere behov for tiltak, slik at forholdene for trua arter kan bedres. Forskriften har imidlertid sine klare begrensninger, fordi miljømålene er basert på indikatorer som ikke tar særlig hensyn til truede eller sjeldne arter. Miljødirektoratet vil derfor påpeke at det kan være behov for spesielle tiltak for disse artene, også i vannforekomster som ikke er satt i risiko og som kan ha god eller svært god økologisk tilstand. 

- Vi ser på arbeidet med utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner også som et nyttig innspill til arbeidet på vårt myndighetsområde, sier Svarte. - Vi har derfor lagt vekt på å informere om våre myndighetsområder og om våre prioriteringer og er åpne for forslag til ytterligere tiltak og prioriteringer som bør vurderes i kommende planperioder.

Vannforskriften

Vannforskriften forutsetter betydelig samhandling mellom ulike myndigheter innen norsk vannforvaltning for å sikre en samordnet og helhetlig forvaltning.

Vannregionmyndighetene (fylkeskommunene) skal utarbeide regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram som være ferdige innen utgangen av 2015 og gjelde for perioden 2015-2021.

Klif har tidligere sendt innspill om mulige tiltak innenfor industri, forurensning fra nedlagte gruver, forurenset grunn og forurenset sjøbunn. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2013/mai_20131/Tiltak_skal_gi_bedre_vannmiljo_/  

 

Relaterte lenker