Gutt i slåttenga. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Tiltak, forvaltning og skjøtsel

For å ta vare på verdiene i kulturlandskapet er det nødvendig med aktive tiltak som slått og brenning etter tradisjonelle metoder. Miljøvernforvaltningens midler til skjøtsel har den senere tid økt, og en del områder både i og utenfor verneområder skjøttes i dag. 

Det er viktig å opprettholde større, helhetlige kulturlandskap. Prosjektene Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket har hatt som mål å velge ut større, helhetlige landskap og gi dem en forvaltning som tar vare på både biologiske verdier og kulturminner i en større helhetlig sammenheng i landskapet.

Mange brukerinteresser

Kulturlandskapet omfatter mange brukerinteresser, og utviklingen styres gjennom et nettverk av juridiske, økonomiske og administrative virkemidler. Miljødirektoratet samarbeider med Riksantikvaren og landbruksmyndighetene om forvaltningen av kulturlandskapet. Både landbruks- og miljøvernmyndighetene forvalter lovverk som er av betydning i denne sammenhengen.

Landbruksmyndighetene forvalter midler til ulik jordbruksproduksjon samt viktige tilskuddsordninger for å ivareta natur- og kulturverdier i kulturlandskapet, som drift, skjøtsel og restaurering av gamle kultumarker og kulturminner.

Landbruket er den viktigste aktøren i forvaltningen av kulturlandskapet, og utenfor verneområdene samarbeider Miljødirektoratet med landbruksmyndighetene om forvaltning og skjøtsel av verdifulle områder.

Mer skjøtsel

Statens naturoppsyn og fylkesmannen har gjennom flere år gjennomført skjøtselstiltak i noen verneområder, som Maridalen, Tågdalen og Bredek, og i noen av de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene hvor landbruksdrift er redusert eller opphørt. Budsjettet til tiltak i verneområder har økt betydelig den seinere tid, og stadig flere tiltak er kommet i gang med utgangspunkt i forvaltningsplaner for verneområder.

Miljøvernmyndighetene har hatt begrensete økonomiske virkemidler til skjøtsel utenfor verneområdene. Siden midten av 1990-tallet er det årlig disponert i størrelsesorden 1-2 mill kroner til skjøtselstiltak i de høyest prioriterte områdene i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.

I 2009 ble Utvalgte kulturlandskap i jordbruket etablert. Områdene gis en særskilt forvaltning med økt innsats på restaurerings- og skjøtselstiltak med midler fra landbruks- og miljøvernforvaltningen.

Fra 2009 er også handlingsplan for slåttemark satt ut i livet. Fire pionerfylker valgte dette året ut områder som har fått skjøtselsplan, og det er inngått langsiktige avtaler med grunneiere om skjøtsel. Målet i handlingsplanen er at alle verdifulle slåttemarker skal være under aktiv skjøtsel innen 2015. Du finner lenke til handlingsplanen under Publikasjoner i menyen til høyre.

Naturmangfoldloven

Den nye naturmangfoldloven gir mulighet til å utpeke noen truede naturtyper som ”utvalgte naturtyper” og noen truede arter som ”prioriterte arter”. En del av disse vil være naturtyper og arter som er knyttet til det gamle kulturlandskapet.

Loven innebærer at det må tas spesielle hensyn ved utbygging og andre inngrep, og det må gjøres enda mer målbevisste tiltak for å ivareta arter og naturtyper som trenger skjøtsel.

I all forvaltning og skjøtsel i og utenfor verneområder blir det lagt vekt på samarbeid mellom miljø- og landbruksmyndigheter på alle nivå og det blir inngått frivillige avtaler mellom myndighetene og grunneier.

Skjøtselsboka

Kunnskap om gamle driftsformer er viktig for å kunne forvalte og skjøtte jordbrukets kulturlandskap. Miljødirektoratet har gitt ut Skjøtselsboka i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Norsk museumsutvikling. Boka beskriver tradisjonell drift, ulike gamle kulturmarker i Norge og gir konkrete og praktiske skjøtselsråd. Den omfatter også blant annet informasjon om viktige økologiske forhold og prosesser, og den tar opp kulturmarkene i et historisk og regionalt perspektiv.

Skjøtselsboka er utgitt og distribuert av Landbruksforlaget og kan bestilles hos bokhandelen eller lastes ned på våre nettsider. Du finner lenke til den i menyen til høyre under Publikasjoner.

Figuren viser resultatet av skjøtsel. Nederst vises antall hekkende par av vipe, rødstilk og gulerle, i en fase med gjengroing på grunn av opphørt beite for ca. 20 år siden. Øverst vises antall hekkende par av disse fuglene etter at våtmarken på nytt ble beitet av husdyr. Kilde: Svenska naturbetesmarker. Historie og ekologi (Ekstam & Forshed 2000).

Tjenester og verktøy

Relaterte lenker