Rik kystlynghei i Rogaland. Foto: Anders Lundberg

Kystlynghei og lyngheinettverk

I Europa kan kystlyngheiene følges langs en 3 600 km lang strekning fra Portugal i sør til Lofoten i nord. 1 200 km ligger i Norge, som har eneansvaret for forvaltningen av nordområdet i Europa. Kystlyngheiene er flere tusen år gamle kulturlandskap, skapt av brenning, beiting og slått.

Det knytter seg store natur- og kulturverdier til disse områdene. De regnes som svært viktige natur- og friluftsområder i de folkerike kystområdene i EU, der vern og aktiv landskapsforvaltning er kommet langt. I Norge skjøttes også flere områder, men gjengroingen er kommet langt svært mange steder.

Hva er kystlynghei?

Kystlyngheiene ble skapt for rundt 4-5 000 år siden. De er blant våre eldste kulturlandskap, skapt av kystbefolkningens ressursutnyttelse. Landskapet langs kysten var langt tilbake i tid skogkledd. Avskogingen begynte i yngre steinalder da jordbruket utviklet seg med fast åkerbruk. Bøndene utnyttet det milde havklimaet til beiting ute hele året og kystlyngheia ga vinterbeite for husdyra.

Det er den eviggrønne røsslyngen som utgjør vinterfôret til husdyra. Utmarka med kystlynghei utgjorde store områder og gjødsel fra dyra ble brukt for å øke produksjonen på et mindre areal innmark, hvor korn og grønnsaker ble dyrket. ”Utmarka er innmarkas mor” brukes ofte som et uttrykk for å illustrere samspillet i det gamle jordbrukssystemet mellom inn- og utmark.  For å fornye beitegrunnlaget ble heia brent med jevne mellomrom. Slått var også vanlig.

Driftsformen gir en mosaikk av vegetasjonstyper, som gir livsbetingelser for mange arter, og ulike beitemuligheter både sommer og vinter. Avhengig av naturgrunnlaget finnes det en rekke ulike typer, fra fattige, rike, fuktige og mer tørre heier.

Hva skjer med kystlyngheiene?

I vår tid har kystlyngheiene mistet mye av sin verdi som jordbruksområde, men de ulike lyngheitypene med sitt artsmangfold er i dag en viktig del av det norske biologiske mangfoldet, både på landskaps-, naturtype-, arts- og gennivå, og det et nasjonalt mål at de ikke skal tapes. De utgjør også et viktig landskap i den kulturelle identiteten på kysten og er verdifulle som friluftsområder. I dag regner vi med at mer enn 80 prosent av de åpne kystlyngheiene er gått tapt  i Europa. De er karakterisert som en truet naturtype. I seinere år er viktige kystlyngheier kartlagt i Norge og skjøtsel er igangsatt i flere områder.

Landbruksforvaltningen gir støtte til driftsformer som opprettholder kystlyngheia, som beite, beitedyr og brenning. Det fokuseres mer og mer på arbeidet med ivaretakelse av kystlyngheier også i Norge, både i miljøvern- og landbruksforvaltningen.

LYNET – norsk lyngheinettverk

Lyngheinettverket LYNET har sitt utspring i Lyngheisenteret (nordvest for Bergen) og har blitt etablert som et kontakt- og samarbeidsorgan hvor forskere, natur- og landbruksforvaltere, naturvernere, bønder og andre med interesse for disse landskapene kan møtes for å utveksle kunnskap, erfaringer og synspunkter. Lyngheinettverket har som mål å fremme forskning om lyngheienes økologi, dynamikk og forvaltning. Nettverket avholder samling annet hvert år, det året det ikke er europeisk konferanse.

Europeiske nettverk

Det Europeiske lyngheinettverket, The European Heahtland network, samler den europeiske fagekspertisen om Europas lyngheier, det vil si forskere og forvaltere fra elleve europeiske land. En workshop/konferanse med kombinasjon av ekskursjon og symposium arrangeres annet hvert år.

I 2007 ble den avholdt i Midt- og Nord-Norge, på Tarva, Vikna, Vega og i Lofoten. I 2009 ble den holdt i Cornwall, England. I 2011 var det 15-årsjubileum, og konferansen ble holdt i Spania.