Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no

Hva er kulturlandskap?

Jordbruket har hatt stor betydning for utviklingen av kulturlandskapet i hele Europa. Når bruken og driftsformene endrer seg, må vi gjøre aktive valg og tiltak for å ta vare på verdifulle områder med spesielle, viktige kvaliteter. Norge har ennå mange verdifulle kulturlandskap.

Begrepet kulturlandskap brukes ulikt i forskjellige sammenhenger. Det er vanlig å knytte både jordbruket og historiske landskap til betegnelsen kulturlandskap, mens noen kun legger dagens produksjonslandskap i jordbruket i begrepet.

Kulturlandskap er en helhetlig måte å se landskapet på, hvor både natur, kultur, historie og dagens aktivitet og mennesker inngår. Jordbrukets kulturlandskap omfatter:

  • ulike typer høstingslandskap i utmark, for eksempel kystheilandskap og seterlandskap i skog, fjell og ved kysten
  • dyrkingslandskapet, det vil si gårdslandskap med innmark som består av dyrka mark og småbiotoper i tillegg til bebyggelse, hager og tun. Småbiotoper er småareal ofte med en mer artsrik vegetasjon enn omgivelsene

Bruken av utmarka har gitt Norge særpreg

Mulighetene for å drive jordbruk i Norge har alltid vært begrenset, og bare omlag 3,2 prosent av landets totale areal er dyrka mark. Arealet har holdt seg stabilt. Det skyldes mye nydyrking, samtidig som dyrka mark er blitt bygd ned. Omdisponering har ført til at mye av god matjord er nedbygd og at store arealer av gamle kulturmarker brukt til slått og beite før er dyrket opp.

Sammenlignet med mange andre land i Europa, har vi lite areal dyrket mark, men store utmarksarealer som har vært høstet på ulike måter i lang tid. Forholdene for husdyrhold og beite er gode i hele Norge. Beite i utmark, og høsting til vinterfôr gjennom slått, brenning og lauving, har derfor vært svært utbredt i store deler av landet. I dag er denne kraftig redusert.

Utmarksbruken har gitt Norge et særpreg. Ofte er naturen vi ser på som villmark og uberørt i realiteten preget av langvarig bruk, som beite og slått.

Gamle kulturmarker - viktig for mange arter

En rekke typer av natur- og vegetasjonstyper finnes i kulturlandskapet. Disse er skapt gjennom den lange påvirkningen fra forskjellige driftsformer. For mange grupper av organismer i naturen, som planter, sopp, insekter og dyr, er disse svært viktige leveområder. Mange av artene lever ikke i andre områder.

Typisk for kulturmarkene er også plantesammensetningen. I slåttemarker er det for eksempel ofte mange arter, men også mange individer av samme art. Det kan være arter som også finnes i andre naturtyper, men ikke i så stort antall som i kulturmarka. Før jordbruket tok til, antar vi at mange av disse artene hadde tilhold i liknende leveområder, områder som forsvant etter hvert som landskapet endret seg.

Dagens rester av de naturlige beite- og slåttemarkene, tjener som såkalte erstatningsleveområder for de aktuelle artene. Slike marker er derfor viktig å opprettholde når det biologiske mangfoldet i Norge skal ivaretas. Vi finner flere sjeldne og trua arter her.

Et mangfold av kulturlandskap

I utgangspunktet har Norge et svært variert naturgrunnlag. De ulike bruksmetodene hadde også stor variasjon regionalt og lokalt i hele landet. Derfor ble det et stort mangfold av kulturlandskap med mange ulike naturtyper i Norge. Vi kaller ofte disse naturtypene for gamle kulturmarker, "kulturbetingete naturtyper" eller semi-naturlige naturtyper med seminaturlig vegetasjon. 

Seminaturlig vegetasjon er påvirket, men ikke skapt av menneskelig aktivitet. Ved opphør av påvirkningen utvikler den seg i retning av naturlig vegetasjon. De fleste artene i seminaturlig vegetasjon forekommer naturlig i regionen, men fordelingen og forekomsten av artene er avhengige av menneskelig påvirkning, for eksempel hogst, rydding, slått, brenning eller beiting.

De gamle kulturmarkene bidrar til å levere mange viktige økosystemtjenester i kulturlandskapet og  landbruket, for eksempel: pollinering, å holde på jordas fertilitet, rensing av vann og luft, genressurser, opplevelser, identitet i landskapet og historie.

Gamle kulturmarkstyper

  • høstingsskog
  • åpen beitemark
  • hagemark
  • beiteskog
  • strandeng, beite og slått i havstand
  • kystlynghei
  • reinbeite
  • åpen slåttemark
  • lauveng
  • slåtte- og beitemyr
  • flommark
  • åker

Småbiotoper

  • tuntrær, alleer og styvingstrær (trær som er jevnlig beskåret for å høste lauv til vinterfôr til husdyra) 
  • åkerholmer
  • steinrøys og steingjerde
  • bekker og dammer
  • veikanter, åkerkant, åkerreine (opphoping av jord i kanten av åkeren fra pløying)
  • kantsoner
  • tun og stier

Tjenester og verktøy

Relaterte lenker