Artsrik setervoll med naturbeitemark. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no

Gjengroing

Kulturlandskapet i Norge har det siste århundret forandret seg betydelig, og et av de største problemene er at det gror igjen, fordi bruken er opphørt eller redusert. Klimaendringene påskynder også denne prosessen og flere fremmede arter får muligheter til å spre seg. Mange arter og kulturbetingete naturtyper står i fare for å forsvinne når kulturlandskapet blir dekt av skog.

Mange arter finnes i naturtyper som er avhengige av bruk, som slått, beiting, brenning og lauving. 

Når åpne landskap gror igjen med busker og trær, vil mange av de lyskrevende plantene, som kjennetegner det gamle kulturlandskapet i slåtte- og beitemarker, forsvinne helt, eller bli presset vekk til rasmarker, skrenter, veikanter og liknende steder hvor det ikke blir dannet skog. Veikanter kan derfor være verdifulle leveområder for mange arter og det vil være viktig å skjøtte dem riktig. I det gamle jordbrukssystemet ble veikantene også ofte beitet eller slått.

Endret bruk de siste 50-100 årene

Gjengroingsprosessene startet med industrialiseringen av jordbruket og da kunstgjødsel ble tatt i bruk i stort monn. Produksjonen på innmarka økte etter hvert betraktelig, og bøndene ble ikke lenger avhengige av å hente ressurser fra utmarka. Slått, brenning og lauving opphørte nesten helt. Først etter en del år blir gjengroingen tydelig, og den går fortere og fortere. Skogen har i dag overtatt mange steder.

En stor del av kulturlandskapet som i dag gror igjen, er fra opphørt bruk på 1970-80-tallet. I tillegg til endringer i selve arealbruken, har det også vært store endringer i husdyrholdet, både i antall, type dyr og raser, samt hvor og når de beiter. Et betydelig antall gårdsbruk er nedlagt siste 50 år. Nedlegging av bruk pågår fremdeles.

Fremmede arter, gjengroing og klima

Kulturlandskap som blir ikke blir holdt i hevd, kan gi gode livsbetingelser også for enkelte fremmede arter. Konkurranseforholdene ved dårlig hevd endres på en slik måte at både konkurransesterke arter, og nitrogen-elskende planter, får fortrinn.

Eksempler på slike fremmede arter som lett etablerer seg ved gjengroing er rynkerose, plantanlønn og lupin. De opprinnelige, mer konkurransesvake og lyskrevende artene, som vokser i gamle kulturmarker i god, tradisjonell hevd, forstrenges ved gjengroingen. Dersom vi opprettholder kontinuiteten i bruken, vil ikke mer konkurransesterke arter og slike fremmede arter få den samme muligheten til å etablere seg.

Vår tids klimaendringer synes også å påskynde gjengroingen, noen fremmede arter får derfor ekstra gode betingelser.

Arter og naturtyper vil forsvinne

Til sammen fører dagens drift og brakklegging av gammel kulturmark til så dramatiske endringer i livsvilkårene at vi regner at mange arter vil forsvinne, både planter og dyr. Også mange naturtyper og hele landskapstyper er i ferd med å bli borte.