OSPAR-konvensjonens virkeområde

Oslo-Paris-konvensjonen

Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren, er en juridisk bindende avtale og samtidig vårt viktigste regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen i det nordøstlige atlanterhavsområdet.

Offisielt navn på norsk og engelsk

Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren

The Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic

Hverdagsnavn

OSPAR

Norge og konvensjonen

Konvensjonen fra 1992 kombinerer Oslo-konvensjonen fra 1972 om dumping i sjøen og Paris-konvensjonen fra 1974 om landbaserte kilder for marin forurensing. Virkeområdet er Nordøst-Atlanteren.

Miljøverndepartementet er forvaltningsmyndighet for OSPAR i Norge og har ansvaret for vår oppfølging av OSPAR-kommisjonen. Miljødirektoratet har ansvar for representasjon og oppfølging av arbeidet i fire komiteer:

  • Komiteen som jobber med biologisk mangfold
  • Komiteen som jobber med miljømessige påvirkninger fra menneskelig aktivitet
  • Komiteen som jobber med eutrofiering (overgjødsling) og miljøfarlige kjemikalier
  • Komiteen som jobber med offshore olje- og gassindustri og overvåking

Statens strålevern har ansvar for å følge opp arbeidet med radioaktive substanser. Lenke til mer informasjon om de ulike OSPAR-strategiene og -komiteene finner du til høyre.

Hvordan virker konvensjonen?

OSPAR skal gjennomføre nødvendige tiltak for å beskytte og bevare økosystemene og naturmangfoldet i Nordøst-Atlanteren. Hvis det er nødvendig, skal OSPAR arbeide for at marine områder som er vesentlig påvirket, blir tilbakeført til opprinnelig status.

Avtalen legger også til rette for samarbeid om utvikling av programmer som skal kontrollere menneskelig aktivitet som påvirker naturen i området.

Den består av en hoveddel med generelle bestemmelser, i tillegg til fem vedlegg som regulerer henholdsvis forurensning fra landbaserte kilder, dumping og forbrenning til havs, forurensning fra offshore-kilder, overvåking og biologisk mangfold.

Konvensjonen tillater ikke vedtak om tiltak som regulerer fiske. I de tilfeller hvor fiskeri er en viktig påvirkningsfaktor, kan komiteen likevel henvende seg til myndigheten som har ansvaret for å forvalte fisket.

Arbeidet i OSPAR er i stor grad påvirket av EUs havstrategidirektiv. Direktivet tar opp mange av de samme temaene som konvensjonen jobber med, og det er forventet at landene skal samarbeide regionalt om dette. Norge mener at dette direktivet ikke skal innlemmes i EØS-avtalen. Det er likevel viktig å ha en arena for samarbeid med de andre medlemslandene som ligger innenfor EU, slik at vår forvaltning av egne havområder gjennom helhetlige forvaltningsplaner kan samordnes med EUs havstrategidirektiv. Regionale konvensjoner, som OSPAR, erl da spesielt aktuelle samarbeidsforum.

Hvordan blir beslutninger vedtatt og gjennomført?

Arbeidet i konvensjonen blir administrert av OSPAR-kommisjonen, som består av 15 medlemsland og EU-kommisjonen. Møtene i kommisjonen er OSPARs besluttende forum og blir normalt avholdt en gang per år.

Kommisjonen kan lage reguleringer for menneskelig aktivitet for å beskytte økosystemene og naturmangfoldet i Nordøst-Atlanteren. Den blir støttet av strategikomiteer, som igjen blir støttet av underliggende arbeidsgrupper.

Ministererklæringer og erklæringer fra ministermøter er styrende for arbeidet. Forrige ministermøte ble holdt i Bergen fra 20. til 24. september 2010. OSPARs sekretariat, med kontor i London, bidrar i det praktiske arbeidet.

Tema

Kategori

Relaterte lenker