Ramsarkonvensjonen

Offisielt navn på norsk og engelsk

The Convention on Wetlands of International Importance

Våtmarkskonvensjonen

Hverdagsnavn

Ramsarkonvensjonen

Formål og virkeområde

Våtmarkskonvensjonen, også kalt Ramsarkonvensjonen, er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran 2. februar 1971. Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte konvensjonen, som i dag har 169 medlemmer.

Opprinnelig konsentrerte konvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde spesielt for vannfugler. I dag favner konvensjonen langt videre og omfatter ivaretakelse av våtmarker i bred forstand; både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker.

Konvensjonens mål er definert som: å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden.

Konvensjonens medlemsland forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Slike forpliktelser er særlig knyttet til:

  • å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner ('ecological character') opprettholdes
  • å sørge for fornuftig bruk ('wise use') av alle våtmarker i forvaltning og arealplanlegging, herunder blant annet kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker
  • delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker – for Norges dels omfatter dette blant annet bistandssamarbeid og samarbeid med nordiske og baltiske land

Ramsarområder

Konvensjonens definisjon av våtmarker inkluderer blant annet grunne sjøområder ned til seks meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann og elver, fuglefjell, mangroveskog og korallrev. Det enkelte partsland i konvensjonen er forpliktet til å utpeke og sikre internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder. Det er fastsatt kriterier for å identifisere slike områder, deriblant forekomst av truede arter. For områdene på Ramsarlisten må landene sikre at den økologiske funksjonen opprettholdes gjennom å forvalte områdene i tråd med best mulig kunnskap om påvirkninger og tålegrenser.

Per april 2017 er det inkludert 2292 områder på Ramsarkonvensjonens liste over våtmarksområder av internasjonal betydning. Disse områdene dekker til sammen ca 2,2 millioner kvadratkilometer.

Organisering

Det avholdes partsmøter i konvensjonen hvert tredje år der medlemmene samles og diskuterer status for gjennomføring av konvensjonens forpliktelser og vedtar nye prioriteringer. Det siste partsmøtet ble gjennomført i Punta del Este i Uruguay i 2015, og neste møte skal være i Dubai i De forente arabiske emirater i 2018.

Konvensjonens sekretariat er lokalisert i Gland, Sveits. Ramsarkonvensjonen har nært samarbeid med flere andre konvensjoner og andre internasjonale organisasjoner, blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold, Bonnkonvensjonen og organisasjonen Wetlands International.

Norsk oppfølging av konvensjonen

Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet for Ramsarkonvensjonen og leder den norske delegasjonen på forhandlingsmøter under konvensjonen.

Norge har i seks omganger (1975, 1985, 1996, 2002, 2011 og 2013) utpekt til sammen 63 våtmarks-systemer til Ramsarlisten, hvorav ni av dem ligger på Svalbard. Samtlige av disse områdene er vernet i medhold av naturvernloven eller svalbardmiljøloven, og de fleste ligger langs kysten. Samlet utgjør disse våtmarkssystemene et areal på ca. 1 200 kvadratkilometer. Store deler av dette er marine områder, mens landarealet, inkludert ferskvann, utgjør ca. 400 kvadratkilometer.

For å utveksle informasjon og bedre implementeringen av Ramsarkonvensjonen i de nordiske og baltiske landene tok Norge i 2005 initiativet til å etablere et regionalt våtmarksforum – NorBalWet (Nordic-Baltic Wetlands Initiative). De 10 landene som er involvert i samarbeidet møtes jevnlig for å utveksle erfaringer og bidra til effektiv implementering av Ramsarkonvensjonen i regionen.

En gruppe oppnevnt av Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for å bidra til en styrking av kommunikasjon, utdanning, deltagelse og bevisstgjøring relatert til verdien av våtmark og Ramsarkonvensjonen i Norge.

Som en del av oppfølgingen av tiltakene foreslått i handlingsplanen ble det autorisert fem besøkssentre våtmark i 2012 og ett besøkssenter våtmark i 2015. De seks autoriserte sentrene er lokalisert ved Nordre Øyeren i Fet kommune, i Oslo (Østensjøvannet) og Bærum (Fornebu), på Brekstad i Ørland kommune, ved Ilene i Tønsberg, på Jæren (Kvassheim fyr, Orre friluftshus) og i Stavanger (Mostun), samt på Lista fyr ved Lista strendene. Miljødirektoratet er ansvarlig for autoriseringen og oppfølgingen av de autoriserte sentrene gjennom blant annet kompetansehevende tiltak og tildeling av tilskudd. I tillegg finnes det en rekke andre våtmarksinitiativer, som spenner fra sentre til enklere våtmarksutstillinger. Tilsammen deltar ca 15 sentre/initiativer i et nettverk som deler informasjon og erfaringer.

De siste årene har Norge investert i restaurering av myr og annen våtmark. Miljødirektoratet har utarbeidet en nasjonal plan for restaurering av våtmark (2016-2020).

Norge bidrar til oppfølging av Ramsarkonvensjonen gjennom internasjonalt samarbeid. Vern og fornuftig bruk ("wise use") av våtmarker inngår for eksempel i samarbeidene Miljødirektoratet har med Tsjekkia, Litauen, og de andre nordiske landene. I Myanmar er Miljødirektoratet involvert i et samarbeid der bedret forvaltning av landets våtmarksområder er et av flere temaer for å styrke bevaringen av biologisk mangfold.

Tema

Relaterte lenker