CBD omfatter alt biologisk mangfold, som denne larven av vannymfen blåvannymfe (Calopteryx virgo). Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)

Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Den handler også om rettferdig fordeling av godene som oppnås ved bruk av genetiske ressurser. Konvensjonen trådte i kraft 29. desember 1993.

 

Offisielt navn på norsk og engelsk

Konvensjonen om biologisk mangfold
Convention on Biological Diversity

Hverdagsnavn

CBD

Formål og virkeområde

Formålet med Konvensjonen om biologisk mangfold er tredelt: å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser. Konvensjonens arbeid er organisert for å kunne oppnå disse tre målene globalt og nasjonalt.

Cartagena-protokollen er en protokoll under konvensjonen. Den skal bidra til å beskytte det biologiske mangfoldet fra potensielle trusler fra genmodifiserte organismer. Ratifiseringen av Cartagena-protokollen er behandlet i en egen stortingsproposisjon.

Nagoya-protokollen er en annen protokoll under konvensjonen. Protokollen gjelder rettferdig fordeling av fordeler av bruk av arvemateriale i flora og fauna (genressurser) og bekrefter at genressurser er underlagt statens suverenitet. Den øker rettssikkerheten for både brukere og tilbydere av genressurser, og den inneholder bestemmelser om tradisjonell kunnskap.

Veien frem mot 2020

Under partsmøtet i Nagoya (Japan), i 2010, ble det vedtatt en Strategisk plan for hvordan konvensjonen skal jobbe for å stanse tapet av naturmangfold innen 2020, og sikre at verdens økosystemer skal kunne fortsette å levere oss viktige tjenester i fremtiden.

Partene (landene) ble enige om 20 delmål som skal bidra til å stanse tapet av biologisk mangfold innen ti år. Et delmål er at ambisjonen for vern av natur er tallfestet til henholdsvis 17 prosent av alt landareal og ferskvannsområder, og 10 prosent av alle hav- og kystarealer.

Et annet delmål sier at 15 prosent av naturområder som allerede er ødelagt skal restaureres. Det ble også enighet om å legge om uheldige subsidier som bidrar til tap av biologisk mangfold og om å bruke økosystemer i kampen mot klimaendringer. Se alle de 20 internasjonale målene for biologisk mangfold.

På bakgrunn av disse globale målene skulle hvert land bestemme seg for egne nasjonale mål i og utvikle nasjonale handlingsplaner for å sikre at målene nås.

Viktige beslutninger fra det siste partsmøtet

Det siste partsmøtet fant sted i Cancún i Mexico i 2016. Mye av diskusjonen på møtet handlet om hvordan den strategiske planen og de 20 delmålene gjennomføres i praksis. Status i 2016 er at landene ikke har nådd så langt som de burde for å klare å nå målene innen tidsfristen i 2020. Noe av det viktigste partsmøtet oppnådde, var enighet om konkrete aktiviteter for økt integrering av biologisk mangfold i sektorene landbruk, fiskeri, skogbruk og turisme. Sektorsamarbeid er nødvendig for å snu negative trender for det biologiske mangfoldet, både lokalt, nasjonalt og globalt.

Organisering

Representanter fra partene i konvensjonen (landene) møtes annethvert år på et partsmøte. Det finnes også en underliggende vitenskapskomite (Subsidiary Body on Scientific, Technical and Technological Advice (SBSTTA)), som forbereder saker og rapporterer til Partsmøtet. Det neste partsmøtet vil finne sted i Egypt i 2018.

I tillegg etableres midlertidige ekspertgrupper for å utrede spesielle
problemstillinger.

Konvensjonen har et eget sekretariat som er lokalisert i Montreal, Canada.

Norsk oppfølging av konvensjonen

Klima- og miljødepartementet er forvaltningsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt for konvensjonen i Norge, men de fleste departementer er involvert i gjennomføringen av forpliktelsene.

Miljødirektoratet er rådgiver for Klima- og miljødepartementet og nasjonalt kontaktpunkt for organ under CBD, slik som Vitenskapskomiteen (SBSTTA), Utvekslingsmekanismen (CHM), den globale plantebevaringsstrategien (GSPC) og det globale taksonomi-initiativet (GTI). Miljødirektoratet deltar både på partsmøter og møter i Vitenskapskomiteen og Implementeringskomiteen (SBI) og bidrar til oppfølging av konvensjonens forpliktelser nasjonalt og globalt.

Partslandene er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for iverksetting av konvensjonen nasjonalt. I Norge ble en nasjonal strategi utarbeidet gjennom stortingsmeldingen Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (1996-97), og en nasjonal handlingsplan gjennom stortingsmeldingen Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning (2000-01). Oppfølgingen av disse stortingsmeldingene gjenspeiler i stor grad Norges oppfølging av konvensjonen.

I juni 2016 vedtok Norge "Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold" i Stortinget. Handlingsplanen omtaler Norges oppfølging av den globale Strategiske planen og de 20 delmålene frem mot 2020 og beskriver hvordan regjeringens politikk skal bidra til å ta vare på naturmangfoldet. Det er definert tre mål for naturmangfold:

  1. Ha god tilstand i økosystemene
  2. Ta vare på truet natur
  3. Bevare et utvalg av naturområder som viser variasjonsbredden i norsk natur, det vil si et "representativt utvalg"

Norge utarbeider nasjonalrapporter om hvor langt vi er kommet med å innføre konvensjonens ulike deler. Her kan du se Norges innleverte nasjonalrapporter.

Tema

Kategori

Relaterte lenker