Fra klimatoppmøtet COP17 i Durban i Sør-Afrika i 2011. Foto: UNclimatechange (CC BY 2.0)

Klimakonvensjonen

FNs klimakonvensjon har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Konvensjonen omfatter samarbeid om både utslippsreduksjoner og tilpasninger til forventede effekter.

Offisielt navn på norsk og engelsk

FNs klimakonvensjon
United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC)

Hverdagsnavn

Klimakonvensjonen

FNs klimakonvensjon er det sentrale rammeverket for internasjonalt samarbeid om å bekjempe klimaendringer og forberede tilpasninger til klimaendringer. Norge ratifiserte klimakonvensjonen 9. juli 1993 og den trådte i kraft 21. mars 1994.

Kyotoprotokollen

Kyotoprotokollen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember 1997. Kyotoprotokollen fastsetter blant annet bindende og tallfestede utslippsforpliktelser for industriland.

Norge ratifiserte Kyotoprotokollen 30. mai 2002 og den trådte i kraft 16. feb. 2005.Målet for Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode var å redusere industrilandenes samlede utslipp av klimagasser med minst fem prosent i forhold til 1990-nivået i perioden 2008-2012. På partsmøtet i Doha i 2012 ble Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode (2013-2020) bestemt, denne omfatter færre land enn i den første forpliktelsesperioden.

Norsk oppfølging av klimakonvensjonen og kyotoprotokollen

Miljøverndepartementet er forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Miljødirektoratet bidrar på forespørsel fra departementet vedrørende oppfølging av konvensjonen. Miljødirektoratet deltar også aktivt i arbeidet med å forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale.

Direktoratet bidrar med faglige innspill til Miljøverndepartementet i forhandlingene under FNs klimakonvensjon. Vi deltar både på klimatoppmøtene og på aktuelle forhandlingsmøter i løpet av året, og vi har ansvaret for utvalgte temaer i forhandlingene.

De viktigste områdene der Miljødirektoratet bidrar er utvikling av:

  • retningslinjer for rapportering og kontroll av landenes klimagassregnskap
  • regler for utslipp og opptak av klimagasser i skog
  • regler for eksisterende og nye kvotemarkeder og andre metodiske forhold knyttet til en ny klimaavtale

Videre har Miljødirektoratet ansvaret for å formidle kunnskap om det klimavitenskapelige underlaget som er relevant for utforming av en ny klimaavtale.

Tema

Kategori

Relaterte lenker