Trane (grus grus) står på Bonnkonvensjonens liste II over arter der internasjonalt samarbeid er påkrevet for å sikre artene tilstrekkelig vern. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Bonnkonvensjonen

Det primære hovedmål for Bonnkonvensjonen er å være en global avtale som beskytter trekkende arter av ville dyr. Sekretariatet er plassert sammen med andre FN-avtaler i Bonn. Konvensjonen trådte i kraft i 23.juni 1979.

Offisielt navn på norsk og engelsk

Bonnkonvensjonen om bevaring av trekkende ville dyr
The Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals (CMS)

Hverdagsnavn

Bonnkonvensjonen

Norge og konvensjonen

Miljødirektoratet er norsk forvaltningsmyndighet både for Bonnkonvensjonen og for avtaler under denne konvensjonen.

Konvensjonen arbeider blant annet gjennom listing av arter, hvor liste I forplikter partene til strengt vern for truede trekkende arter (i dag 134 arter) og liste II forplikter partene til å utvikle multilaterale avtaler for bevaring og forvaltning av disse artene (i overkant av 400 arter). Samme arter kan både være omfattet av liste I og II.

Konvensjonen er en rammeavtale som for mange arter først blir forpliktende gjennom spesialavtaler.

I første rekke omfattes trekkende arter og bestander av slike som regelmessig krysser nasjonale grenser. Gjennom et internasjonalt samarbeid skal artene sikres bærekraftig forvaltning. Konvensjonen opererer med ulike lister som angir ulik grad av tiltak.

Liste I

Liste I omfatter trekkende arter hvor hele arten, eller delbestander, står i fare for utryddelse, og der medlemslandene er forpliktet til å sørge for beskyttelse av både arter og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter 8 arter som finnes i Norge (blant annet havørn og spermhval).

Liste II

Liste II omfatter trekkende arter som ikke er truet av utryddelse, men som trenger internasjonalt samarbeid for å sikre et tilstrekkelig vern. For disse artene skal medlemslandene bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som kan fremme dette formål. Eksempler på slike er avtalen om vern av flaggermus (EUROBATS), avtalen om vannfugl i Europa (AEWA) og avtalen for vern av albatrosser og stormfugler (ACAP). Liste II omfatter 98 arter som finnes i Norge.

Du finner mer informasjon om norske arter på konvensjonens lister på miljøstatus. Se lenker til listene i sidemenyen.

Handlingsplaner for truede arter

Bonnkonvensjonen fokuserer, i tillegg til internasjonalt samarbeid om vern av trekkende arter og enkeltbestander av slike, også på truede arter og utvikling av handlingsplaner for disse artene.

Norge er førende for arbeidet med oppfølging av den internasjonale handlingsplanen for dverggås gjennom omfattende aktiviteter nasjonalt og internasjonalt.  I alt 22 land er involvert i dette arbeidet. Norge har også tatt initiativ til den internasjonale handlingsplanen for Svalbard-bestanden av kortnebbgås. Norge, Danmark, Nederland og Belgia samarbeider om planen. Dette er den første godkjente og iverksatte såkalte flyway-management plan for noen gåseart i Europa. Begge disse handlingsplanene administreres av Vannfuglavtalens sekretariat (AEWA).

Kategori

Relaterte lenker