Polen og Norge har samarbeidet om å utvikle bedre forurensningstilsyn i Polen under EØS-midlene. Foto: Miljødirektoratet

EØS-midlene

Sammen med Island og Liechtenstein bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning innen EØS-området ved å stille midler til rådighet for de mindre velstående EU-landene. Økt kontakt og samarbeid mellom giverne og mottakerlandene er også en viktig målsetting under de to finansieringsordningene; EØS-ordningen (EEA Grants) og den norske ordningen (Norway Grants).

For perioden 2004–2009 utgjorde EØS-midlene til sammen 1,307 milliarder euro (ca. 10,5 milliarder kroner), mens det for perioden 2009-14 er avsatt 1,789 milliarder euro (ca. 14,5 milliarder kroner).

EØS-midlene 2009-2014

I inneværende periode går minst 30 prosent av midlene i hvert land til miljø-, klima- og energiformål. Miljødirektoratet er en viktig miljøfaglig partner på klima- og miljøområdet.

32 programområder er definert under avtalen, og elleve av disse er innenfor områdene miljø og klima. En av hovedmålsettingene for samarbeidet er økt kunnskap og bedre forvaltningskapasitet. Miljødirektoratets kompetanse og erfaringer vil bidra til dette gjennom flere institusjonssamarbeid.

Samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene bygger på en programtilnærming, der prosjekter utvikles innenfor rammene av godkjente samarbeidsprogrammer. I landavtalene for disponering av EØS-midlene er Miljødirektoratet utpekt som samarbeidspartner med myndighetene i åtte av mottakerlandene: Bulgaria, Estland, Litauen, Latvia, Polen, Romania, Tsjekkia og Ungarn. Samarbeidet omfatter både programmer og prosjekter.

Oversikt over land hvor Miljødirektoratet er involvert, enten som programpartner eller prosjektpartner;

  • Bulgaria: Samarbeid om å styrke Bulgarias forvaltning av naturmangfold og samarbeid om integrert hav- og vannforvaltning.
  • Estland: Samarbeid om integrert hav- og vannforvaltning.
  • Litauen: Samarbeid om integrert forvaltning av hav og vann, om naturforvaltning og for å videreutvikle Litauens nasjonale regnskap for utslipp av klimagasser.
  • Latvia: Samarbeid om det faglige grunnlaget for nasjonal klimapolitikk, samt videreutvikling av Latvias nasjonale regnskap for utslipp av klimagasser. Inkludert i programmet er også tilpasning til klimaendringer, der Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er samarbeidspartner.
  • Polen: Samarbeid om miljøovervåking, tilsynsvirksomhet og miljøinformasjon. Samarbeidsprosjektet om tilsyn med forurensende virksomhet som ble gjennomført i forrige periode, vil bli videreført.
  • Romania: Samarbeid om forvaltning av naturmangfold og å redusere miljøskader ved håndtering av kjemikalier og farlig avfall.
  • Tsjekkia: Samarbeid om forvaltning av naturmangfold, miljøovervåking og tilpasning til klimaendringer.
  • Ungarn: Samarbeid om kontroll med grensekryssende, ulovlige avfallstransporter.

I de fleste av landene vil det i tillegg til samarbeid på programnivå og i allerede avtalte prosjekter bli utlyst prosjekter som åpner for partnerskap mellom aktører fra Norge og vedkommende mottakerland.

Kort om EØS-midlene

  • EØS-finansieringsordningene ble opprettet da EØS ble utvidet med ti nye land i mai 2004: Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta. Ordningene ble utvidet i 2007 til også å omfatte Romania og Bulgaria. I 2013 ble Kroatia et mottakerland av EØS-midler.
  • Gjennom de åpne utlysningene kan aktører i mottakerlandene søke om støtte fra EØS-midlene. Disse omfatter blant annet statlige, regionale og lokale myndigheter, forskningsinstitusjoner, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Norske aktører kan ta del i ordningene ved å samarbeide med partnere i mottakerlandene.

Relaterte lenker