Det er et mål for regjeringen å ta vare på de miljøverdiene som er knyttet til de større, sammenhengende naturområdene.
Foto: Elisabet Molander

Sammenhengende naturområder

Større, sammenhengende naturområder med urørt preg har en selvstendig miljøverdi, ved siden av at de har verdi for friluftsliv, biologisk mangfold, er viktige leveområder for arealkrevende arter og har betydning for naturens evne til klimatilpasning. 

De sammenhengende naturområdene i skog og fjell – og forbindelseslinjene mellom dem – har funksjoner som man ikke finner i naturen ellers. De konkrete miljøkvalitetene varierer fra sted til sted, og for et bestemt område må det gjøres nærmere analyser for å fastslå hvilken verdi det har for biologisk mangfold, klimatilpasning og friluftsliv.

Det samme gjelder områdets landskapskvaliteter. Intakte sammenhenger mellom store naturområder fungerer som ferdselskorridorer både for dyr og for turgåere. De er også verdifulle for den gradvise forflytningen av arter og livsmiljøer som skjer ved klimaendringer. Ferdselskorridorer og forbindelseslinjer er derfor en viktig del av bildet når man skal analysere strukturer og funksjoner for større, sammenhengende naturområder.

Det brukes ikke faste kriterier, for eksempel avstand til nærmeste tekniske inngrep, for å avgrense et større, sammenhengende naturområde fra omgivelsene. Hvis man skal kartfeste et område som har verdi i kraft av størrelse og urørt preg, må det gjøres en konkret vurdering av hvilke arealer som naturlig hører sammen. Kartgrunnlaget i arealbruksindikatoren INON er et godt utgangspunkt for å identifisere et større, sammenhengende naturområde.

Relaterte lenker