Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven inneholder regler for arealplanleggingen i Norge og er derfor sentral i miljøforvaltningen. Loven gjelder for hele landet og ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Loven gjelder ikke for store kraftledninger eller rørledninger i sjø.

Plan- og bygningsloven har som formål å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planleggingen skal bidra til å utvikle et samfunn som tar vare på viktige felles verdier og grunnleggende levevilkår for ulike grupper.

Samspillet mellom plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven er viktig for å ta vare på natur.  Dette gjelder særlig for forvaltning av de utvalgte naturtypene. 

Samordne oppgaver

Loven har også som formål å legge til rette for å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak etter loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte parter, og det skal legges vekt på langsiktige løsninger. Konsekvenser for miljø og samfunn skal også beskrives.

 Forvaltningen av plandelen i plan- og bygningsloven er en oppgave som går på tvers av sektorer, og ansvaret for dette er lagt til Miljøverndepartementet. ommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for byggesaksdelen.

Konsekvensutredninger

Hovedregelen er at alle regionale planer og alle kommuneplaner med retningslinjer, eller med rammer for fremtidig utbygging, skal konsekvensutredes for å få vurdert planens virkning for miljø og samfunn. Videre skal alle reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes.

Reglene om konsekvensutredninger er nå innarbeidet i bestemmelsene til de enkelte plantypene, mens konsekvensutredninger for tiltak etter annet lovverk og verneplaner fortsatt fremgår i et eget kapittel.

Tema

Kategori