Rauk

Sikrer naturarven fra fortida

Hvordan ble ressursene i naturen utnyttet før i tida? Nå skal denne kunnskapen samles inn, synliggjøres og sikres for kommende generasjoner.

– I dag har vi mye å lære av hvordan naturen ble utnyttet før. Prosjektet Mennesket og naturarven skal skape engasjement og forståelse for naturforvaltning og bærekraftig naturbruk. Kunnskapen skal brukes i naturveiledning og samtidig gjøre skjøtselen av verneområdene bedre, sier seniorrådgiver Per Espen Fjeld, Statens naturoppsyn.

I tidligere tider levde folk tett på naturen: Fra fiskerbøndene ved kysten med beiteområder for husdyra i lyngheiene, til de som drev fjellgårdene med sine slåttemyrer, seterdrift og villreinjakt. Menneskene var flinke til å utnytte naturresursene både til husdyrfór, mat og medisiner. De hentet virke og råmaterialer til husbygging, produksjon av klær, redskaper og andre nyttegjenstander.

Intervjuet eldre i Luster

Et av forprosjektene til Mennesket og naturarven er gjennomført i Mørkridsdalen, et landskapsvernområde som ligger i Luster kommune innerst i Sognefjorden. Dalen er et eksempel på et område hvor innsamling og bruk av kunnskap er i gang.  

– Det var naturlig å bruke Mørkridsdalen i forprosjektet. Skjolden bygdelag og Luster historielag var allerede i gang med å samle kunnskap fra eldre personer om hvordan utmarksressursene har vært utnyttet i dalen, og disse lagene var interessert i et samarbeid med oss, sier Fjeld.

Utgangspunktet har vært perioden fra 1800-tallet og frem til 1990-tallet.

Gnagde barken av alm

I Mørkridsdalen var tilgangen til almetrær viktig. På vårvinteren ble greiner og kvister skåret av almen. Dette ble kalt rising. Deretter ble grenene og kvistene brakt til gards for at husdyrene skulle kunne gnage barken av dem. Almebarken var et tilskuddsfór til husdyr på slutten av vinteren. Barken hadde høy fórverdi.

I dag står det mer enn 2000 gamle almetrær med tydelig spor etter tidligere tiders rising i Mørkridsdalen. Mange av de verneverdiene som finnes der er et resultat av menneskenes bruk av naturen.

– Å kjenne til den gamle bruken av almetrærne er nødvendig for å forstå hvorfor trærne ser ut som de gjør i dag, og for å kunne forvalte dem videre, sier Liv Byrkjeland, naturoppsyn i Luster.

Slått for første gang på 40 år

Hvordan man drev slått før i tiden har vi også fått svar på. Det er samlet inn informasjon om slåttemetoder, slåttetidspunkt, vårbeite og høstbeite og kvalitet på gresset. I dag er slåtteeng en truet naturtype.

– Vi er blitt fortalt hvordan de drev slått av stølsvoller og utmark i gamle dager. Dette gir forvaltningen viktig kunnskap om hvordan vi skal drive arbeidet med å ta vare på en utvalgt naturtype i et verneområde, sier Byrkjeland.

I sommer ble det slått for første gang på 40 år i Knivbakkgjerdet, ved stølen Knivabakkli.

Samarbeid med samisk høgskole

Prosjektet Mennesket og naturarven skal ledes av Direktoratet for naturforvaltning/Statens naturoppsyn i nært samarbeid med relevante forvaltningsmiljøer, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner. Et av disse er Samisk høgskole i Kautokeino som driver prosjektet árbediehtu (samisk tradisjonskunnskap). Norges urfolk, samene, har en lang tradisjon med nedarvet kunnskap om å leve av og med naturen.

Mennesket og naturarven har også forankring i Norges internasjonale forpliktelser gjennom konvensjon om biologisk mangfold (CBD). Vi har forpliktet oss til å respektere, bevare, beskytte og opprettholde tradisjonskunnskap om bruk av natur.

 

Tema