Verdens våtmarksdag

Verden våtmarksdag markeres hvert år den 2. februar. På denne dagen ble den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen) etablert i den Iranske byen Ramsar. Fra opprinnelig å konsentrere seg om å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt vannfugler, har konvensjonen i dag et svært bredt perspektiv på våtmarker – herunder integrert vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk og våtmarker.
Det er fortsatt store nasjonale og globale utfordringer knyttet til bruk og vern av jordens våtmarks-områder. Konvensjonen har i dag 154 medlemsland og 1636 internasjonalt viktige våtmarksområder er skrevet inn på ”Ramsarlisten”.  Det er fortsatt store nasjonale og globale utfordringer knyttet til bruk og vern av jordens våtmarksområder. Konvensjonen har i dag 154 medlemsland og 1636 internasjonalt viktige våtmarks-områder er skrevet inn på ”Ramsarlisten”. 

På verdens våtmarksdag ønsker en å rette oppmerksomheten mot de verdiene våtmarkene representerer, og hvilke fordeler som følger med fornuftig bruk og vern av slike områder.

Norge var et av de første landene som ratifiserte våtmarks-konvensjonen i 1974. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er norsk vitenskapelig og forvaltningsmyndighet for kon-vensjonen.

Våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen) tok opprinnelig sikte på å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt vannfugler. Etter hvert har målsettingene blitt utvidet til også å omfatte ivaretakelse av våtmarker som leveområde for flora og fauna, og ikke minst som viktig for å sikre livsgrunnlaget til mange mennesker. Konvensjonens definisjon av våtmarks-områder er vid. Den omfatter blant annet myr, ferskvann, samt brakkvann og marine områder ned til seks meters dybde.

Fra å være mest fokusert på vernede Ramsarområder, har konvensjonen i tiltakende grad nå fokus på bærekraftig bruk, for eksempel integrert vannressursforvaltning og nedslagsfelt-forvaltning. Ved årets markering av våtmarksdagen settes fokus på verdens fiskeressurser i ferskvann og elver, samt de marine kystnære fiskeforekomstene. I en lang rekke land i verden er disse avgjørende proteinkilder for store befolkninger.

Pr 1. februar 2007 har konvensjonen 154 medlemsland, som til sammen har inkludert 1636 områder på listen over våtmarker av internasjonal betydning - Ramsarlisten. Disse områdene dekker et arealnesten to ganger så stort som Tyrkia- eller1.457.379 kvadratkilometer.

Konvensjonens sekretariat er lokalisert i Gland, Sveits, og konvensjonens hjemmeside gir fyldig informasjon. Informasjon knyttet til selve våtmarksdagen finnes også der.

Ramsarkonvensjonen forplikter
Konvensjonens medlemsland forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter som avholdes hvert tredje år. Slike forpliktelser er særlig knyttet til:

  • Å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner (ecological character) opprettholdes.
  • Å sørge for fornuftig (bærekraftig) bruk (wise use) av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder blant annet kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker.
  • Deltagelse i internasjonalt samarbeide om våtmarker – blant annet bistandssamarbeid.

Norge har i fire omganger (1975, 1985, 1996 og 2002) utpekt til sammen 37 våtmarkssystemer til Ramsarlisten, herav fem på Svalbard. Samtlige av disse områdene er vernet i medhold av naturvernloven eller Svalbardmiljøloven, og de fleste ligger langs kysten. Samlet utgjør disse våtmarkssystemene et areal på ca 1200 kvadratkilometer. Store deler av dette er marine områder, mens landarealet inkludert ferskvann utgjør ca 400 kvadratkilometer.

Aktuelt i 2007
Vern av våtmarker:

  • Direktoratet for naturforvaltning (DN) hentet i 2005 inn informasjon om potensielle nye kandidatområder til listen over verdens viktige våtmarker (Ramsarlisten). Forslag til utvidelser og nye Ramsarområder områder (Ramsar Sites) på Svalbard og fastlandet vil bli faglig vurdert i løpet av året.
  • I løpet av 2007 kan den siste av de fylkesvise, tematiske verneplanene for henholdsvis våtmarker og myr bli gjennomført. I alt vil da godt over 600 våtmarks- eller myrreservater være opprettet i Norge. Dette arbeidet startet med den første trykte verneplanen for våtmarksområder i Vestfold i 1975. Se mer i DNs naturbase om vernede områder i Norge og på Svalbard.
  • Etter flere års forberedelser er det nå klart for å gå i gang med selve sikringen av områdene som er med i første fase av den marine verneplanen – i alt ca 35 områder.

For å styrke arbeidet med forvaltningen av Ramsar- og andre våtmarksområder i Norge, har DN etablert en arbeidsgruppe som skal gi råd om hvordan dette kan og bør gjennomføres i Norge. Gruppen er satt sammen av eksperter fra sysselmannen på Svalbard, fylkesmennene og Direktoratet for natur-forvaltning, inkludert Statens naturoppsyn (SNO). Arbeidsgruppen har fått et omfattende mandat og vil levere sine forslag i første kvartal 2007.

Kartlegging og informasjon om våtmarker
Det omfattende arbeid som skal kartlegge det biologiske mangfoldet i alle kommune. skal gi den enkelte kommune bedre innsikt i kommunenes naturverdier, slik at disse kan tas hensyn til i arealplansammenheng. Våtmarker i vid forstand registreres som del av dette arbeidet.

  • Informasjon om våtmarker er viktig, og det foreligger en rekke planer eller tanker om både informasjonssentra og kompetansesentra for våtmarksområder rundt om i landet. DN bidrar med faglige råd og kontakt mot blant annet Ramsarsekretariatet og konvensjonens utadrettede virksomhet. DN vil i 2007 vurdere hvordan disse initiativene best kan, og bør følges opp av sentrale myndigheter.
  • Elvedelta er en av de mest truede og sårbare naturtypene i Norge. Det er i Norge (fastlandet) registrert 290 delta større enn 250 dekar. Av disse er 45 delta så sterkt berørt av inngrep at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. DN publiserte i juni 2006 Elvedeltadatabasen ny drakt og med oppdaterte bilder og opplysninger. Besøk databasen på www.elvedelta.no. DN vil 2007 publisere en håndbok som skal gjøre det enklere å kartlegge marine naturtyper.

Internasjonalt samarbeid om våtmarker
Norge (DN) har tatt initiativ til å få etablert et regionalt våtmarksforum, og dette ble etablert mellom de nordiske og baltiske land i 2005 (NorBalWet). Hensikten med dette forumet er å øke fokus på vern og forvaltning av våtmarker i denne delen av verden. Estland leder for tiden NorBalWet, og det neste møte/fagseminar finner sted i 2007 og har tema kystnære våtmarker.

Høsten 2007 DN arrangerte Lands museum, Dokka i Oppland i samarbeid med DN en internasjonal konferanse om restaurering av våtmarker.

Til partsmøtene i Ramsarkonvensjonen må Norge levere en nasjonal statusrapport. DN vil arbeide for at forpliktelsene i Ramsarkonvensjonen samordnes med Norges implementering av EUs vanndirektiv.

Ramsarkonvensjonen er tildelt en sentral rolle i arbeidet med ferskvannsøkosystemer under den brede konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), og Norge arbeider aktivt for en god samordning mellom disse og andre sentrale internasjonale avtaler.

Kontaktpersoner:

  • Jan-Petter Huberth Hansen – 73 580 829.
  • Gunn Paulsen – 73 580 831.
  • Egil Roll- 73 580 824.

 

Relaterte lenker