Viser fram verdifulle elvedelta

En av Norges mest trua naturtyper – elvedeltaene, får nå en bedre presentasjon i en database på Internett. Databasen har oppdaterte opplysninger for alle større norske elvedelta over 250 dekar. Dette vil gjøre at de som driver planlegging og utbygging i slike områder får et bedre grunnlag for sine beslutninger, og dermed også blir bedre i stand til å ta vare på verdiene i elvedeltaene i plansammenheng. Se den ny databasen på www.elvedelta.no.

Det er i løpet av det siste året samlet inn og systematisert ny informasjon om elvedeltalokalitetene. Mange nye bilder og lenker til relevant informasjon og andre etater finnes også. Databasen har også fått ny og enklere internettadresse. Forrige oppdatering av databasen var i 2002.

 
 Foto: Georg Bangjord.

Det er Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med fylkesmennene og Geodatasenteret AS i Arendal som har oppdatert databasen. Innholdet i databasen består av tekst, bilder, flyfoto og kart.

DN startet forarbeidet til databasen allerede på midten av 1990-tallet. Mer om dette arbeidet finnes på DNs hjemmeside www.dirnat.no/elvedelta. Å samle inn, systematisere og kvalitetssikre denne type informasjon er et ressurskrevende arbeid som tar lang tid.

Stabil arealbruk i de største deltaene
Ved hjelp av nyere flyfoto er det registrert seks nye store delta, to i Nordland, tre i Nord-Trøndelag og et i Møre og Romsdal. Sistnevnte er mye berørt av inngrep, og er derfor havnet i listen over de sterkt berørte deltaene. Totalt sett for hele landet viser DNs registreringer at det i perioden 2002-2006 ikke har vært så mange store utbygginger og inngrep i deltaene som vi hadde regnet med. Det er mulig at databasen har bidratt aktivt til å synliggjøre verdiene i elvedeltaene og derved hjulpet planleggere og utbyggere til å ta større hensyn i disse områdene. Samtidig er det registrert en del mindre inngrep og endringer som sammen med nye inngrep på sikt kan redusere verdiene i deltaene betydelig.

Mange datakilder tilgjengelig
DN har i dette arbeidet sett det som viktig å bruke mange datakilder, og har derfor hatt samarbeid med flere parter, bl.a. Statens kartverk, Fylkesmennene, Norges geologiske undersøkelse (NGU), diverse flyfotofirma og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De deltaene som det er registrert spesielle verdier i, er også koblet opp mot DNs egen Naturbase. DN har valgt å se nærmere på de som betegnes som lite eller middels påvirket av menneskelig virksomhet. Eksempler på slik virksomhet er vegbygging, vassdragsreguleringer, vassdragsforbygninger og industrietablering.

En av våre mest trua naturtyper
Elvedelta er en spesiell naturtype med stor artsrikdom av planter og dyr. Der ei elv renner ut i saltvann, dannes en overgangssone mellom fersk- og saltvann - noe som skaper spesielt rike og produktive økosystemer. Her finnes en rekke arter som nettopp er tilpasset dette brakkvannsmiljøet.

Elvedelta og elvedaler med store løsmasseavsetninger har i lang tid vært ettertraktet for ulike typer næringsvirksomhet og bosetting. Tidligere var skogholt, kantsoner og enkelttrær viktige elementer i dette spesielle landskapet. Nå preger industrietablering, tettstedsutvikling, forbygninger, havneanlegg og vassdragsreguleringer svært mange av elvedeltaene.

Det er i Finnmark, Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Oppland og Buskerud at vi finner de fleste store elvedeltaene i Norge. Nesten 60 prosent av deltaene, uavhengig av hvor berørt de er av inngrep, ligger i disse seks fylkene. Elvedelta som har fått utviklet seg naturlig uten vesentlig menneskelig påvirkning er det ikke så mange igjen av. Av de totalt 290 registrerte større elvedeltaene er det 45 som er sterkt berørte, mens 66 kan sies å være tilnærmet uberørte av menneskelig påvirkning. Bare 23 av disse ligger i Sør-Norge (sør for Nordland), og bare et av dem er brakkvannsdelta, resten er ferskvannsdelta.

Overvåking nødvendig
Elvedelta er blitt et av Regjeringens delnøkkeltall under miljømålet "Bevare spesielle naturområder". DN vil derfor fortsatt aktivt følge med på arealbruken i elvedeltaene. Dette gjelder både i forhold til trusler generelt, sjeldenhet og biologisk mangfoldforekomster. Tilgang til nyere flyfoto vil gjøre overvåkingen enklere og mer kostnadseffektiv.


Kontaktperson:
Anders Iversen - tlf. 73 58 08 03 eller 920 45 758.

Relaterte lenker