Alfatispa i Slettås-reviret ble merket fredag 24. februar, som den siste ulven så langt. Foto: Statens naturoppsyn

Har merket 15 ulver

Statens naturoppsyn (SNO) har så langt merket 15 av ulvene innenfor ulvesonen, nå sist alfatispa i Slettås-reviret. Denne uka og neste uke vil det ikke bli gjort nye forsøk, fordi ulven går inn i parringstida. 

Merking av rovvilt

  • Dyrevelferdsloven slår fast at det ved merking av dyr skal benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger.
  • I motsetning til forskningsmerking omfattes ikke forvaltningsmerking av rovvilt av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
  • Miljødirektoratet trenger derfor ikke å søke Mattilsynet om forvaltningsmerking av rovvilt.
  • Forvaltningsmerking av rovvilt gjennomføres av Miljødirektoratets feltpersonell i SNO.

10. januar i år fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) å radiomerke ulver i flere revirer så raskt som mulig. Så langt har vær- og føreforhold tillatt Miljødirektoratets feltpersonell i SNO å merke totalt 15 ulver, i to ulike revir.

Etter forrige fredags merking i Slettås ble det 14 dagers opphold i forsøkene på å merke ulv. Det skjer for å unngå at ulvene blir forstyrret i parringstiden, og at det eventuelt skal få konsekvenser for neste års ungekull.

Unngå unødig belastning

– Merkingen gjennomføres av kvalifisert personell under kontrollerte forhold, men å bedøve og merke et dyr medfører en risiko og belastning for dyret. Derfor veier vi belastningen som påføres dyrene opp mot verdien av kunnskapen som hentes inn, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Per i dag er 84 ulver blitt fanget inn igjen etter å ha blitt merket med halsbånd i Skandinavia. I to tilfeller ble senderen fjernet på grunn av fuktighet eller håravfall under halsbåndet, men det er ikke registrert sår i huden hos noen dyr. Halsbåndene har for øvrig en mekanisme som gjør at de faller av etter en viss tid.

Kartlegger ulvens bevegelser

Formålet med merkingen er blant annet å dokumentere hvilke områder ulvene bruker. Det gjelder særlig å få innhentet oppdatert, og mer detaljert, kunnskap om unge ulvers potensial for gjøre skade på husdyr og tamrein i områder som er prioritert for beite.

Et annet viktig moment er å følge opp det lokalbefolkningen oppfatter som nærgående atferd overfor mennesker. Det gjelder spesielt ulver fra Slettås-reviret, hvor seks individer er merket. GPS-senderne som brukes har en teknologi som gjør dem egnet til å gi detaljert informasjon for å kunne belyse dette.

Sendere gir svar til forvaltningen

Merkingen er bestilt fra KLD for å gi svar på konkrete spørsmål rundt forvaltning av ulv. Informasjonen skal gi bedre innsikt og grunnlag når myndighetene skal fatte beslutninger. Ved forvaltningsmerking er det forvaltningen ved Miljødirektoratet som har tilgang til dataene.

– Vi ønsker å sette resultatene fra radiomerkingen inn i en større sammenheng og har behov for å sammenligne med tilsvarende data fra ulver i andre områder. Derfor har vi gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Innlandet i oppdrag å analysere materialet og gjøre nødvendig feltarbeid. Da får vi både kvalitetssikret resultatene vitenskapelig og et bedre grunnlag for å gjøre vedtak i kompliserte saker, sier Hambro.

Tilgjengelig for publikum

Miljødirektoratet har valgt å gjøre data fra radiosenderne tilgjengelig for publikum på nettet. Ukentlig publiseres kartutsnitt med GPS-posisjoner fra de merkede ulvene, med tidsforsinkelse.

Kontakt

seksjonsleder Knut Morten Vangen, viltseksjonen
telefon: 905 92 214

seksjonsleder Lars Bendik Austmo, Statens naturoppsyn
telefon: 920 58 678

Tjenester og verktøy

Tema