Snøfonn dekket av gummigranulat fra kunstgressbane. Foto: Thomas Hartnik, Miljødirektoratet.

Gummigranulat: Lav helserisiko, men betydelig miljøproblem

Ny EU-rapport konkluderer at helserisikoen er lav for fotballspillere og de som kommer i kontakt med resirkulert gummi fra kunstgressbaner. Gummigranulat er like fullt en betydelig kilde til mikroplast.

De oppmalte bildekkene som brukes på kunstgressbaner, såkalt gummigranulat, kan være en av de største landbaserte kildene til mikroplast – et stadig økende miljøproblem. Miljødirektoratet har foreslått en rekke tiltak for å få ned utslippene, deriblant regulering av kunstgressbaner.

Les om forslagene her: Slik får vi ned mikroplastutslippene

Mange har vært bekymret for om stoffene som finnes i gummigranulatet, også kan være helseskadelige.

Ny vurdering

Folkehelseinstituttet har tidligere gjort analyser av helseeffektene for Miljødirektoratet og konkludert med at risikoen er lav. Nå har det europeiske kjemikaliebyrået ECHA gjort en ny vurdering basert på oppdatert kunnskap.

ECHA har vurdert eksponering for gummigranulat ved hudkontakt, spising og innånding av støv og stoffer som fordamper fra granulatet.

Byrået konkluderer med lav helserisiko for brukere av kunstgressbaner, inkludert barn, og for arbeidstakere som installerer og vedlikeholder banene.

Hovedfunn

Resirkulert gummigranulat inneholder stoffer som PAH, metaller og ftalater. Likevel konkluderer ECHA, basert på opplysningene man har om kjemikaliene i gummigranulat, med at det er liten grunn til bekymring for helseeffekter:

Kreftfaren som
følge av eksponering for PAH fra gummigranulat vurderes som svært lav. Om det finnes tilfeller der PAH-nivåene i gummigranulatet er spesielt høye, kan konklusjonen være en annen. ** Nivåene av metaller er lav og er eksempelvis under tillatte grenser i dagens leketøyregelverk.
Nivåene av miljøgiftene ftalater, benzotiazol og metylisobutylketon vurderes til å være under konsentrasjonene som villføre til helseplager.
Det er rapportert at flyktige organiske forbindelser (VOC) som slippes ut av gummigranulater i innendørs haller, kan irritere øyne og hud.

Miljødirektoratet mener at eiere og brukere av kunstgressbaner med gummigranulat, kan sikre seg mot unormale høye konsentrasjoner av PAH eller andre skadelige stoffer ved å kreve dokumentasjon om innholdet fra sine leverandører.

Miljøinformasjonsloven gir alle borgere rett til opplysninger fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet.

– Eiere og operatører av innendørsbaner med gummigranulat bør også sørge for tilstrekkelig ventilasjon. Og så kan folk som bruker banene selvfølgelig ta noen forholdsregler og for eksempel unngå å dra med seg de små granulatene hjem. De setter seg fort i fotballsko og klær, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Føre var-tiltak

ECHA forteller at det finnes kunnskapshull på dette området og vurderingen vil bli oppdatert etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig.

Byrået foreslår noen føre var-tiltak. Et eksempel er å vurdere endringer i kjemikalieregelverket REACH for å sikre at gummigranulat kun leveres med svært lave konsentrasjoner av PAH og andre helsefarlige stoffer.

KONTAKT

seksonsleder Heidi Morka
kjemikalieseksjonen
telefon: 959 61 349

seksjonsleder Thomas Hartnik
avfall og grunnforurensning
telefon: 926 94 021

Tema