Vågen i Stavanger: Stavanger og Tromsø kan forvente mer nedbør og et stigende havnivå utover i dette århundret. Det kan føre til oversvømmelser og store skader på bygg og annen infrastruktur. Foto: Scanpix.

Klimatilpasning lønner seg

Norge blir varmere og våtere. En ny pilot-studie anslår at Stavanger og Tromsø kan oppnå økonomisk nettogevinst ved å forebygge mot konsekvenser av klimaendringer. 

KLIMATILPASNING OG MILJØDIREKTORATETS ROLLE

Miljødirektoratet støtter Klima- og miljødepartementet (KLD) i regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. 

Vi har det nasjonale koordineringsansvaret for klimatilpasning i Norge. 

Vi skal medvirke til at regjeringens arbeid med klimatilpasning blir integrert i forvaltningen og i samfunnet. 

I rollen som koordinerende etat skal Miljødirektoratet bidra til at aktører på lokalt, regionalt og statlig nivå tar hensyn til og tilpasser seg klimaendringene.

Miljødirektoratet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning, formidle og dele kunnskap og erfaringer. Videre skal vi bidra til kapasitetsbygging og stimulere til samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer, fagområder og aktører på området.

Miljødirektoratet og elleve bykommuner har, på oppdrag fra KLD , etablert et nasjonalt klimatilpasningsnettverk. I nettverket skal kommunene dele kunnskap og erfaringer, bidra til kompetanseheving om klimaendringer og tilpasning i egen region, og være med å utvikle klimatilpasningsarbeidet nasjonalt.

Studien er gjennomført av konsulentselskapet COWI Danmark, og bestilt av de to byene Stavanger og Tromsø. Miljødirektoratet har finansiert rapporten gjennom klimatilpasningsnettverket i Front, der Stavanger og Tromsø deltar sammen med ni andre byer.

Nytte – kostnadsanalysen estimerer skader med og uten forebyggende tiltak på eksisterende bygg og infrastruktur, og forstyrrelse av samfunnsfunksjoner  som følge av oversvømmelse fra havet eller på grunn av ekstrem nedbør. Analysen omfatter ikke skader på liv og helse, tap av naturmangfold eller kulturverdier.

I tråd med nasjonale føringer har COWI lagt de høyeste framskrivinger av klimagassutslipp fram mot 2100 til grunn.

- Hvor store klimaendringer blir, og hvor mye vi må tilpasse samfunnet vårt til disse, er avhengig av hvor mye og hvor raskt verden klarer å kutte klimagassutslippene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Klimatilpasning koster, men lønner seg

Både Stavanger og Tromsø vil oppleve et høyere havnivå og mer nedbør framover mot 2100. Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. 

Stavanger er spesielt utsatt for havnivåstigning, og kan i verste fall forvente at det som i dag er 200 års stormflo inntreffer hvert år mot slutten av århundret. 

Estimatene fra COWI indikerer at både Stavanger og Tromsø, vil unngå eventuelle store skadekostnader ved å være føre var, og iverksette tiltak mot høyere havnivå og stormflo.

For Stavanger anslås nettogevinsten til cirka sju milliarder kroner fram mot slutten av dette århundret, dersom de gjør forebyggende tiltak rettet mot havnivåstigning.

Det er også gjort estimat av skader knyttet til overvann fra kraftig nedbør for begge byene, men blant annet på grunn av  lokale forhold i Stavanger er resultatene der mer usikre for Stavanger enn Tromsø.

Tromsø kan få en nettogevinst på rundt én milliard kroner fram mot 2100 hvis de iverksetter klimatilpasningstiltak mot oversvømmelser som følge av havnivåstigning og stormflo, og en gevinst på cirka 30 millioner kroner fra tiltak mot skader fra ekstremnedbør.

- Slike analyser bidrar til å vise hva klimaendringer kan komme til å koste, og hvordan det kan gi en økonomisk nettogevinst å ruste seg mot dem i tide, sier Ellen Hambro.

I analysen trekker COWI fram et par eksempler på klimatilpasningstiltak, i Stavanger og Tromsø,  for eksempel diker og mur mot høyere havnivå,  Det kan være andre sikringstiltak som gir større samfunnsøkonomisk gevinst enn de som skisseres i rapporten.

Nyttig for andre

COWI har ikke gjort en fullstendig analyse av kostnader knyttet til klimaendringer. Det er brukt en relativ enkel metodikk som gir en første indikasjon på hva klimaendringer kan komme til å koste Stavanger og Tromsø. Metoden kan også brukes av andre kommuner.

Det er blant annet utarbeidet risikokart som peker ut områder der det vil være relevant, fra et økonomisk ståsted, å iverksette klimatilpasningstiltak i hver av de to byene.

- Miljødirektoratet skal sikre at samfunnet har et felles kunnskapsgrunnlag om klimaendringene. Dette skal legges til grunn for klimatilpasningsarbeidet. Pilotstudien av Stavanger og Tromsø viser hvordan dette kan brukes i praksis, sier Ellen Hambro.

Rapporten Klima i Norge 2100, som oppsummerer hvordan klimaet vil endre seg fremover, er lagt til grunn i COWI sine analyser. Erfaringene fra dette prosjektet viser at Norge har oppdaterte og gode nasjonale og regionale klimadata, og godt digitalt kartmateriale i kommunene som kan brukes for å gjøre slike analyser.

Relaterte lenker

KONTAKT

I Miljødirektoratet:
fungerende seksjonsleder Herdis Laupsa seksjon for klimatilpasning og lokale klimatiltak,
telefon: 930 69 271

I Stavanger kommune:
koordinator for klimatilpasning Hugo Kind, telefon: 51 50 85 32, mobil: 971 72 570

 

Tema