Det perfluorerte stoffet PFHXS er blant annet funnet i ringsel i Arktis. Foto: Shawn Dahle/NOAA/Wikimedia commons.

Nye stoffer på verstinglista

Flere miljøgifter fikk fra nyttår innpass i et av Norges dårligste selskap. Det er strålende nyheter for natur og miljø.

VERSTINGLISTA FOR MILJØGIFTER

Det er en nasjonal målsetting at utslipp og bruk av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal reduseres kontinuerlig med mål om stans innen 2020.

Prioritetslista teller over 30 stoff og stoffgrupper som blir omfatta av dette målet. Kriteriene stoffene skal oppfylle for å havne på lista, er listet i Stortingsmeldingen Sammen for et giftfritt miljø:

1.
Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som
a. har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller
b. er svært giftige i miljøet.
2. Svært lite nedbrytbare stoff som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger).
3. Stoffer som blir funnet igjen i næringskjeden i nivåer som gir tilsvarende grunn til uro.
4. Andre stoffer for eksempel hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til uro.

Prioritetslista gir myndighetene flere virkemidler til å avgrense bruken av stoffene og til å minimere utslipp gjennom tiltak som forbud, avgrensinger og strenge krav til hva som er tillatt å slippe ut og til avfallsbehandling.

Et stoff som havner på prioritetslista, er så farlig at den såkalte substitusjonsplikten inntreffer. Det betyr at virksomheter som bruker stoffet, er lovpålagt å finne alternativer dersom det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper.

I fjor vår foreslo Miljødirektoratet å føre opp flere stoffgrupper på prioritetslista for miljøgifter, også kalt verstinglista. Nå har Regjeringen tatt inn alle forslagene.

– Vi er glade for at alle stoffene er inne på denne verstinglista. Det betyr at utslippene av disse miljøgiftene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020 og at industrien forplikter seg til å finne tryggere alternativer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

UV-stoffer

Verstinglista er et viktig verktøy for å hindre at miljøgifter slippes ut og sprer seg i norsk natur og miljø.

– Den gir oss muligheten til å ta i bruk flere virkemidler som strengere krav i utslippstillatelser til industrien og til avfallsbehandling. Lista gir oss også viktige føringer når vi jobber for internasjonale forbud og andre begrensinger på hvordan stoffene kan brukes, sier Hambro.

Blant nykommerne på lista er UV-stoffer som tilhører stoffgruppa benzotriazoler, som brukes til å beskytte ulike typer plast, maling og lakk mot stråling fra sola.

Undersøkelser har påvist at stoffene er svært lite nedbrytbare og vanskelige å bli kvitt når de først har havnet i miljøet.

De kan være giftige og hoper seg opp i dyr. Og de er funnet i morsmelk og flere steder i naturen, blant annet i torsk og reker i Oslofjorden og i bunnprøver fra Mjøsa

Lim, maling og plast

Flere organiske tinnforbindelser er også inne på lista: Dibutyltinnforbindelser (DBT) og dioktyltinnforbindelser (DOT) er samlesekker for en type stoffer som blant annet brukes i lim, maling og plastprodukter.

Helse- og miljøskadene til disse stoffene ligner søsterstoffgruppen TBT, som ble innlemmet i verstingselskapet for flere år siden. TBT ble tidligere brukt i bunnstoff på skip og i tremimpregneringsmidler, men er nå forbudt.

DBT- og DOT-stoffer kan skade immunforsvaret hos mennesker og dyr og ha hormonforstyrrende og skadelige effekter på reproduksjon. De brytes svært sakte ned og kan være giftige for vannlevende organismer. Vi har blant annet funnet dem i blåskjell, purpursnegler og strandsnegler.

Fluorstoff

Den siste stofftypen som fremover skal omtales som en versting, kalles perfluorheksansulfonsyre (PFHxS). Stoffet brukes blant annet i brannskum, maling, tepper, tekstiler, impregneringsmidler, elektronikk og slippbelegg på kokekar.

PFHxS er funnet i en rekke dyr som polartorsk, polarmåke, ringsel og isbjørn. Stoffet mistenkes å forstyrre hormonbalansen, og dyreforsøk har vist at det kan føre til atferdsendringer. PFHxS brytes ikke ned i miljøet i likhet med PFOS, et annet perfluorert stoff på verstinglista.

KONTAKT

seksjonsleder Heidi Morka
kjemikalieseksjonen
telefon: 959 61 349

Tema