Rovviltkontakt Aina-Elise Stokkenes i Statens naturoppsyn dokumenterer skade på sau i Luster. Foto: Rein-Arne Golf, Statens naturoppsyn

Historisk lave tapstall

Antallet søknader om og utbetalinger av erstatning for tap av sau til rovvilt fortsetter å synke. Sammenholdt med en sterk nedgang i antall påviste rovviltskader tyder tallene på at forebyggende tiltak har hatt effekt. 

Tap til rovvilt

  • Det er en rekke ulike årsaker til at sauer dør på utmarksbeite, men tap forårsaket av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn gir rett til erstatning.
  • De regionale rovviltnemndene fastsetter i sine forvaltningsplaner hvor sauedrift skal prioriteres, og hvor målene for rovviltbestandene skal oppnås.
  • Sau på utmarksbeite utsettes for en rekke ulike tapsårsaker. Tap som er forårsaket av rovviltartene bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn skal erstattes. Fylkesmenn behandler årlig søknader om erstatning.
  • Det utbetales ikke erstatning for andre tapsårsaker som for eksempel rødrev, sykdommer og ulykker. Den delen av tapet som et sauebruk må regne med til slike årsaker kalles «normaltap», og skal trekkes fra erstatningen.

Tallene for erstatningsoppgjøret for tap av sau til rovvilt i 2016 er nå tilgjengelig på rovbase.no. I fjor søkte 1 351 sauebruk om erstatning fordi bøndene mente sauer var tatt av rovvilt i løpet av beitesesongen. Til sammenlikning søkte 1681 om rovvilterstatning i 2014 og 1435 i 2015.

Stortinget har fastsatt en todelt målsetting for rovvilt. Den innebærer å oppnå de nasjonale målene som er satt for størrelsen på bestandene, samtidig som skadene holdes på et lavest mulig nivå. Å fastslå hvor mange sau som skades på utmarksbeite årlig er derfor viktig, for å kunne vurdere om målet om å redusere tapene nås.

45 millioner kroner i erstatninger

Det er fylkesmannen som behandler søknader om erstatning, og så langt er omtrent 95 prosent av dem ferdig behandlet. I 2016 ble nesten 45 millioner kroner utbetalt i erstatning for husdyr tapt til rovvilt. Dette er erstatning for rundt 17 550 sau og lam. Til sammenligning ble 20 300 sau og lam erstattet som tapt til rovvilt i 2015. Antall søknader om erstatning og antall omsøkte dyr tapt til rovvilt har gått ned de seinere år. Fjorårets erstatning for tap av sau og lam til rovvilt er dermed på et historisk lavt nivå siden 2000.

Antall sau på utmarksbeite på landsbasis i Norge har økt noe i samme periode, men innenfor ulvesonen og innenfor de fleste forvaltningsområdene for bjørn har det vært en ønsket nedgang av sauedrift og frittgående sau på utmarksbeite for å forhindre tap. I disse områdene går sau i stor grad på inngjerdet beite.

At det utbetales mindre i erstatning henger sammen med nedgang i påviste rovviltskader. Miljøforvaltningen har iverksatt og fulgt opp en rekke forebyggende tiltak gjennom mange år for å begrense skadene.

- I enkelte områder oppstår fortsatt skader i større omfang, men tallene for beitesesongen 2016 tyder på at forvaltningstiltakene vi har iverksatt har ført til reduserte skader. Det er en gledelig utvikling som er i tråd med Stortingets mål om reduserte tap, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har blant annet iverksatt en del ekstraordinære uttak av rovvilt som har hatt en skadereduserende effekt.

I tillegg har Rovviltnemndene over år bevilget penger til tiltak for å forhindre tap. Dette er tiltak som gjerder innenfor ulvesonen og innenfor forvaltningsområdet for bjørn, tidlig nedsanking, og beredskapsareal som kan tas i bruk dersom det oppstår akutte skader.

Jerv fortsatt største skadevolder

Det er fortsatt jerv som forårsaker flest skader på sau og lam. (Se figur) Totalt ble det erstattet omtrent 5 900 sau og lam som tapt til jerv i 2016 (34 prosent av totalt antall erstattet). Dette er en nedgang sammenliknet med året før, hvor 37 prosent av erstattede sauer og lam ble erstattet som følge av jerveskader.

– Tiltak for å skille rovvilt og husdyr i tid og rom har størst effekt for å forhindre tap. Det at det gjennomføres tidlig nedsanking i områder med jerv har en svært god effekt for å forhindre tap til jerv, sier Hambro.

Statistikken viser at mer enn åtte av ti skader forårsaket av jerv blir påvist fra 1. august og ut året, og nesten halvparten skjer etter 1. september.

Gaupe har tatt 3 650 sau og lam i 2016, og bjørn har tatt 2 694 sau og lam. Ulv har tatt omtrent 1 600 sau og lam beitesesongen 2016 og svært få er tapt innenfor ulvesonen. 

– I ulvesonen beiter sau og lam i all hovedsak innenfor gjerder, og i 2016 ble det påvist kun 7 sau skadet av ulv i ulvesona. Det er ulver på vandring eller ulver som etablerer seg utenfor ulvesonen som har forårsaket skader. Særlig spesielt i 2016 var de store skadene i Rendalen kommune, hvor Miljødirektoratet iverksatte ekstraordinær felling av 2 revirmarkerende ulver i november, sier Hambro.

Statens naturoppsyn (SNO), som er Miljødirektoratets feltapparat, har ansvaret for å vurdere skader på dyr meldt inn som tapt til rovvilt.

Tapsomfang og skadeomfang som kan knyttes til rovvilt er også viktig når Miljødirektoratet vurderer nye tiltak i 2017.

Oversikt over alle funn av drepte sau og lam der rovvilt har forårsaket tapet er lett tilgjengelig for alle på www.rovbase.no. Samme sted finnes også tall for erstatninger og fordeling på tapsårsaker tilbake til 2005.   

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Susanne Hanssen, viltseksjonen
telefon: 977 87 000

Tjenester og verktøy

Tema