Restaurering av Okstadmyra på Steinkjer. Foto: Erlend Skutberg

Nå skal myra reddes

I dag, på Verdens våtmarksdag, har Norge ekstra mye å feire. Nå skal ødelagte våtmarker restaureres, slik at de igjen kan demme opp for klimaendringene og tapet av biologisk mangfold.

Ramsarkonvensjonen

Global våtmarkskonvensjon utarbeidet i Ramsar, Iran, i 1971.

Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden.

168 medlemsland med en rekke forpliktelser, særlig knyttet til å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder), slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes.

Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet og leder Norges deltagelse på forhandlingsmøter.

AICHI-MÅLENE

Vedtatt av Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), en global avtale mellom 195 land om å bevare verdens biologiske mangfold.

Hovedmål: Effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold, for å sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til folk, og derved bevarer klodens livsvariasjon og bidrar til menneskelig utvikling og velferd og til bekjempelse av fattigdom.

Delmål 15: Innen 2020 er økosystemene mer robuste, og det biologiske mangfoldets bidrag som karbonlager er forsterket gjennom bevaring og restaurering, inkludert restaurering av minst 15 prosent av forringede økosystemer. Dette bidrar derved til reduksjon av og tilpasning til klimaendringer og bekjempelse av forørkning

Miljødirektoratet har sammen med Landbruksdirektoratet utarbeidet en nasjonal plan for restaurering av våtmark for 2016 til 2020. Den planlagte restaureringen skal bidra til å oppfylle regjeringens målsettinger om reduserte klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedring i økologisk tilstand.

Flere restaureringsprosjekter hadde oppstart i 2016, og listen er lang over prosjekter som nå står for tur. Restaureringen foregår primært i verneområder, men det er også aktuelt å restaurere på offentlig og privat grunn utenfor vernegrensene. Det er i 2017 bevilget over 26 millioner kroner til restaurering av våtmark i Norge.

Truet natur

I løpet av de siste 100 årene har Norge mistet om lag en tredjedel av myrarealet på grunn av grøfting, oppdyrking, skogplanting, torvtekt og utbygging.

Flere våtmarkstyper er blitt sjeldne og har havnet på lista over truet natur. Ti naturtyper av myr står oppført som truet på norsk rødliste for naturtyper. Forurensning og vassdragsregulering er blant faktorene som har ført til stor belastning på våtmark-systemene våre.

Les mer om utredningen av verdiene i våtmark.


For eksempel dannes ikke lenger den sjeldne naturtypen kroksjø, en u-formet innsjø, på grunn av faktorer som elveforbygninger og "eutrofiering". Eutrofiering innebærer at næringssaltinnholdet i vann øker som følge av forurensing og fører til oppblomstring av alger og oppsamling av død biomasse.

Forventer stor bedring

Det forventes at den planlagte restaureringen vil føre til stor bedring i våtmarkenes tilstand. Restaurering av myrer vil blant annet bidra til at sjeldne orkidéer får bedre levekår, og det vil se lysere ut for mange av fugleartene som er sterkt knyttet til myr.

Torvmyrene er dessuten gigantiske karbonlagre, men grøfting fører til uttørking og nedbryting av torv og dermed økte CO2-utslipp. Restaurering av myr vil kunne bremse nedbrytningen av torv og på sikt stabilisere karbonlagrene i myra.

Videre vil restaureringen redusere risikoen for flom. Elvestrekninger som er rettet ut og koblet fra våtmarker og flomsletter har ført til forsterket flomrisiko lenger ned i vassdragene. Ved å restaurere slike våtmarker, vil elver igjen kunne få tilbake sine naturlige svingninger slik at risikoen for flom blir mindre. 

Internasjonale forpliktelser

Restaurering av våtmark er viktig for å ivareta Norges forpliktelser gjennom internasjonale avtaler. Ifølge Nasjonal handlingsplan for naturmangfold, er restaurering av våtmark et svært viktig tiltak for å følge opp det internasjonale målet om å restaurere minst 15 prosent av forringede økosystemer innen 2020.

Feirer i Myanmar

Miljødirektoratet samarbeider med flere land om forvaltning av våtmark. I dag har myndighetene i Myanmar en storstilt feiring av Verdens våtmarksdag i et vernet våtmarksområde, Moeyungi Ramsarområde.

Eksperter fra Miljødirektoratet er tilstede, sammen med blant andre Naturressurs- og miljøvernministeren i Myanmar og den norske ambassadøren, Tone Tinnes. Der vil de fremmøtte få lære mer om samarbeidsprosjektet på biologisk mangfold, som Norge har med Naturressursministeriet i Myanmar.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Finn Katerås
naturarvseksjonen
telefon 91830630

Tema