Det brukes fremdeles mest biodrivstoff produsert av raps. Foto: Elisabet Molander/Miljødirektoratet

Kraftig økning i bruk av biodrivstoff i 2016

Omsetningen av biodrivstoff brukt i veitrafikk er mer enn doblet i 2016, sammenliknet med året før. Raps, rester fra palmeoljeproduksjon og palmeolje var mest brukte råstoff. Økningen i biodrivstoff tilsvarer en reduksjon i norske utslipp av klimagasser på 600 000 tonn. 

Bærekraftskriterier

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel.

Bærekraftskriteriene består av to deler:

Krav om reduksjon i klimagassutslipp
Det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 35 prosent, sammenliknet med utslippene fra bensin og diesel. Fra 1. januar 2018 øker kravet til 50 prosent.

Nye produksjonsanlegg for biodrivstoff, må oppfylle et krav om 60 prosent reduksjon i klimagassutslippene. EU kommisjonen har foreslått å skjerpe kravet ytterligere etter 2020. 

Arealkrav
Arealkravene skal sikre at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold.

Man må kunne dokumentere, ved hjelp av flyfoto eller data fra offisielle databaser, at man for eksempel ikke har hogget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen. 

Biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester fra produksjonsprosesser trenger ikke oppfylle arealkriteriene, men må oppfylle kravet til reduksjon av klimagasser.

Det viser foreløpige tall for omsetning av biodrivstoff for 2016. Vi skal gjennomgå tallene nærmere før sommeren.

- Biodrivstoff, produsert på riktig måte, er en viktig del av løsningen for å gjøre transportsektoren utslippsfri, og for at Norge skal nå klimamålene i 2030, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Overoppfyller kravet til omsetning

Norge har et omsetningspåbud for flytende biodrivstoff. I 2016 var kravet at 5,5 prosent av alt drivstoff som ble omsatt til veitrafikk skulle være biodrivstoff.

Forhandlerne av biodrivstoff i Norge må hvert år dokumentere og rapportere til Miljødirektoratet hva slags biodrivstoff de bruker for å oppfylle omsetningskravet.

Totalt ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff til veitrafikk i Norge i 2016.

Omsetningen av biodrivstoff økte fra 188 millioner liter i 2015 til 450 millioner liter i 2016, og utgjorde 11 prosent av det samla drivstoffsalget til veitrafikk. Dette er betydelig over det nivået omsetningen har ligget på de siste fem årene, og betyr at omsetningskravet til biodrivstoff ble oppfylt med god margin i 2016.

Økningen i biodrivstoff fra 2015 til 2016 tilsvarer en betydelig reduksjon i norske utslipp av klimagasser estimert til 600 000 tonn.

Miljødirektoratet har ikke mottatt rapporter fra alle omsettere enda slik at den totale omsetningen av biodrivstoff vil bli noe høyere enn 450 millioner liter.

Reduserer klimagassutslipp fra produksjon til bruk

For biodrivstoff som omsettes innenfor omsetningskravet, må omsetterne dokumentere at dette gir tilstrekkelig reduksjon i klimagassutslipp og er bærekraftig framstilt. Biodrivstoffet som ble brukt i fjor hadde i snitt 65 prosent lavere livsløputslipp av klimagasser enn bensin og fossil diesel.

Det ser videre ut til at så godt som alt biodrivstoff brukt i fjor oppfyller bærekraftskriteriene, selv om det per i dag ikke er krav om å dokumentere dette for biodrivstoff som selges utover minstekravet.

Raps mest brukt

Tidligere år har norske biler i all hovedsak kjørt på biodrivstoff produsert av raps.

 

Rapporteringen for 2016 viser at raps fremdeles er det dominerende råstoffet, men i fjor ble det også brukt mye PFAD (Palm fatty acid distillate) og ren palmeolje. PFAD var i 2016 klassifisert som rest fra palmeoljeproduksjon, men etter en ny vurdering er dette råstoffet klassifisert som biprodukt i 2017. 

I fjor ble det for første gang brukt biodrivstoff produsert av tallolje fra Finland og Sverige. Tallolje er et restprodukt fra treforedling, og er derfor definert som avansert (2. generasjon) biodrivstoff.

- Det er ønskelig at mest mulig biodrivstoff blir produsert av rester og avfall, fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk. Dette biodrivstoffet har god klimanytte og er ikke i konflikt med matproduksjon, sier Ellen Hambro.

Fra 2017 er kravet til omsetning av biodrivstoff økt til 7 prosent. Det er innført delkrav om at minimum 1,5 prosent av drivstoffet som brukes til å oppfylle omsetningskravet, skal være avansert, og at minst 4 prosent skal være bioetanol til bruk i bensin. Andelen bioetanol som blandes i bensin, var allerede 6 prosent i 2016.

Det aller meste flytende biodrivstoffet som brukes i Norge er fremstilt i andre land. 35 prosent ble importert fra Indonesia, 19 prosent fra Tyskland, og 9 prosent fra USA. Bare en prosent av biodrivstoffet ble produsert i Norge.

Relaterte lenker

KONTAKT

epost: presse@miljodir.no pressetelefon: 401 03 800 

Tema